Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
15 treff
Bokmålsordboka
7
oppslagsord
fridag
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
dag da en har fri fra arbeid, skole eller andre plikter
Eksempel
ta seg en
fridag
;
det er min
fridag
Artikkelside
velkommen
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Uttale
i bet. 2 velˋkommen
Betydning og bruk
som en gjerne ser hos seg
Eksempel
dere er
velkommen
eller
velkomne til en enkel middag
;
små og store er
velkommen
;
kjenne seg
velkommen
;
ønske
velkommen
(til bords)
som hilsningsord:
velkommen
hit!
hjertelig
velkommen
!
kjærkommen
Eksempel
en
velkommen
fridag
;
en
velkommen
reform
;
et
velkomment
hjelpemiddel
Artikkelside
helligdag
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
offisiell fridag med fast innslag av gudstjenstlige handlinger
;
helgedag
Eksempel
søndager og andre
helligdager
Artikkelside
lovfeste
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
fastsette ved lov
Eksempel
lovfeste retten til pensjon
brukt som adjektiv
lovfestet
fridag
Artikkelside
festdag
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
dag en feirer noe
;
høytidsdag
Eksempel
17. mai er en festdag og en nasjonal fridag i Norge
;
bursdager og andre festdager
;
jubileet blir en festdag uten sidestykke
festlig
(1)
dag
;
stor eller gledelig dag
Eksempel
det ble en norsk festdag etter OL-gullet i dag
Artikkelside
arbeidsdag
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
del av døgnet da en er i (lønnet)
arbeid
;
daglig
arbeidstid
Eksempel
åtte timers arbeidsdag
dag som ikke er
helgedag
eller
fridag
Eksempel
i morgen er det arbeidsdag igjen
Artikkelside
rød
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
rauðr
,
beslektet
med
latin
ruber
;
jamfør
rubin
Betydning og bruk
som har farge som ligner blod (og som ligger mellom oransje og fiolett i fargespekteret)
Eksempel
røde roser
;
være rød og frisk i kinnene
;
bli rød av sinne
;
være rød i øynene av gråt
;
et rødt hus
politisk radikal
;
kommunistisk
;
revolusjonær
(
2
II
, 1)
Eksempel
politisk er han temmelig
rød
Faste uttrykk
den røde hane galer
det brenner
;
det er brann
fredag kveld gol den røde hane i byen igjen
ikke ha et rødt øre
være helt blakk
på røde rappen
med det samme
;
på flyende flekken
rød dag
dag som er markert med rød skrift i kalender
;
fridag
rød lykt
lykt som lyser rødt (ved inngangen til en sal) som tegn på at billettene til en forestilling eller konsert er utsolgt
fullt hus
(1)
forestillingen ble spilt 80 ganger for røde lykter
rød strek
rødfarget strek som markerer feil i en tekst
få mange røde streker
grense mellom akseptable og uakseptable størrelser
våpenstøtte er den røde streken som ikke må overskrides
rød tråd
sammenbindende elementet
gå som en rød tråd gjennom boka
røde garder
avdelinger av væpnede kommunister som har spilt en rolle under uroligheter og revolusjoner i flere europeiske land
ungdomsgrupper som skulle gjennomføre kulturrevolusjonen i Kina 1966–68
røde hunder
barnesykdom med rødt utslett
;
Rubella
røde tall
tall som viser underskudd i regnskapet for en driftsperiode
rødt kort
i idrett: kort som dommer viser til utøver som blir utvist fra konkurranse eller kamp
motsigelse, innvending
flere av debattantene burde ha fått rødt kort
rødt lys
stoppsignal
(1)
få bot for å kjøre på rødt lys
det å si eller få nei til noe
;
avslag
(2)
gi rødt lys til riving
;
flere lovforslag fikk rødt lys
virke som en rød klut
vekke raseri
Artikkelside
Nynorskordboka
8
oppslagsord
fridag
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
dag da ein har fri frå arbeid, skule
eller
andre plikter
Døme
ta seg ein fridag
Artikkelside
raud dag
Tyding og bruk
dag som er markert med raud skrift i kalender
;
fridag
;
Sjå:
raud
Artikkelside
godside
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
god
Tyding og bruk
positiv side
Døme
ta fram godsida
Faste uttrykk
leggje/snu godsida til
vere blid og positiv
arbeidsgjevaren snudde godsida til og gav dei tilsette ein fridag
;
vi har lagt godsida til for å hjelpe verksemda
Artikkelside
halv
1
I
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
halfr
Tyding og bruk
som utgjer den eine av to (meir
eller
mindre like store) delar
Døme
dei delte og fekk eit halvt eple kvar
;
halve kongeriket
;
ein halv liter
;
to og ein halv
brukt som
substantiv
ikkje det halve
;
det halve hadde vore meir enn nok
;
ein halv må vere lov
brukt som
adverb
snu seg halvt på stolen
om mengde, fart
eller
anna måleining, som er fylt eller blir brukt ca. halvparten av maksimal kapasitet
;
halvfull, halvfylt
Døme
ei halv flaske
;
ta ein halv øl
;
båten gjekk med halv fart
om klokkeslett: 30 minutt før heil time
Døme
klokka er halv ni, altså 08.30
eller
20.30
som utgjer opp til halvdelen av noko
;
delvis
(2)
, nesten
Døme
vere oppe halve natta
;
oppleve det som ein halv fridag
;
ein halv siger
brukt som
adverb
: delvis, nesten, i ein viss mon
Døme
han sa det halvt i spøk
;
dei sat halvt smilande
;
ho stirra halvt forbi han
om gjerning, karakter, lovnad, sanning, svar
og liknande
: ikkje heil, ufullkomen, ufullstendig
Døme
ein halv lovnad
;
eit halvt svar
;
ta halve standpunkt
Faste uttrykk
ei halv ei
ei halvflaske brennevin
ha ei halv ei på innerlomma
ein halv gong
femti prosent (meir)
;
ofte brukt i samanlikningar om mengde, storleik
eller liknande
utgiftene vart en halv gong større
;
dreie mutteren ein halv gong til
;
den norske kystlinja går to og ein halv gong rundt jorda
flagge på halv stong
la flagg henge eit stykke ned på flaggstong for å vise sorg ved dødsfall og gravferd
halvt om halvt
(etter
tysk
halb und halb
) bortimot, så å seie
vere halvt om halvt trulova
med eit halvt auge
med ein gong, med å sjå berre lausleg
at den er øydelagd, kan eg sjå med eit halvt auge
med eit halvt øyre
utan å høyre godt etter
læraren lytta med eit halvt øyre
på halv tolv
ikkje heilt rett, skeivt, tilfeldig, utan styring
;
på skeive
med hatten på halv tolv
;
det har gått litt på halv tolv i det siste
Artikkelside
ekstra
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
latin
‘utanfor’
Tyding og bruk
uvanleg
,
særs
Døme
ekstra kvalitet
brukt som adverb:
ekstra dårleg kvalitet
;
er det noko ekstra som skjer
;
ekstra låg lønsvekst
brukt som substantiv:
det vesle ekstra
i tillegg
;
særskild
Døme
betale ekstra skatt
;
få ein ekstra fridag
;
tilføre ekstra ressursar
brukt som adverb:
ta ein kopi ekstra
;
betale ekstra for soveplass
Artikkelside
raud
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
rauðr
,
samanheng
med
latin
ruber
;
jamfør
rubin
Tyding og bruk
som har ein farge som blod (og som ligg mellom oransje og fiolett i fargespekteret)
Døme
raude roser
;
vere raud og frisk i kinna
;
eit raudt hus
politisk radikal
;
kommunistisk
;
revolusjonær
(
2
II
, 1)
Døme
politisk er han temmeleg raud
Faste uttrykk
den raude hanen gjel
det brenn
;
det er brann
brannvernet har plikt til å rykkje ut når den raude hanen gjel
ikkje ha eit raudt øre
vere heilt blakk
på raude rappen
med ein gong
;
på flygande flekken
raud dag
dag som er markert med raud skrift i kalender
;
fridag
raud lykt
lykt med raudt glas som blir tend (ved inngangen til ein sal) når billettane til ei framsyning eller ein konsert er utselde
fullt hus
(1)
stykket vart vist kveld etter kveld for raude lykter
raud strek
raudfarga strek som markerer feil i ein tekst
få mange raude strekar
grense mellom det som er akseptabelt og det som er uakseptabelt
foreldre må setje nokre raude strekar for barna
raud tråd
berande idé, hovudtema
gå som ein raud tråd gjennom boka
raude gardar
avdelingar av væpna kommunistar som har spela ei rolle under uro og revolusjonar i fleire europeiske land
ungdomsgrupper som skulle gjennomføre kulturrevolusjonen i Kina 1966–68
raude hundar
barnesjukdom med raudt utslett
;
Rubella
raude tal
tal som syner underskot i rekneskapen for ein driftsperiode
raudt kort
i
idrett
: kort som domar viser til utøvar som blir utvist frå tevling
eller
kamp
motseiing, innvending
fleire av debattantane burde ha fått raudt kort
raudt lys
stoppsignal
(1)
få bot for å køyre på raudt lys
det å seie eller få nei til noko
;
avslag
(2)
regjering gav raudt lys for avgifta
;
dei fekk raudt lys for prosjektet
verke som ein raud klut
vere årsak til sinne
Artikkelside
heilagdag
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
offisiell fridag med fast innslag av gudstenestlege handlingar
;
helgedag
Døme
søndagar og andre heilagdagar
Artikkelside
arbeidsdag
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
del av døgnet da ein er i (lønt)
arbeid
;
dagleg
arbeidstid
Døme
åtte timars arbeidsdag
dag som ikkje er
helgedag
(1)
eller
fridag
;
yrkedag
Døme
i morgon er det arbeidsdag igjen
Artikkelside