Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
76 treff

Bokmålsordboka 75 oppslagsord

fremmed

adjektiv

Opphav

av lavtysk vremede ‘borte, fjernet fra’, jamfør dansk fremmed; beslektet med fram

Betydning og bruk

  1. som hører til et sted langt borte;
    Eksempel
    • bo i et fremmed land;
    • lære fremmede språk;
    • ha kunnskap om fremmede kulturer;
    • fremmede styrker tok seg inn i landet
  2. ukjent på et sted eller for en person;
    kommet utenfra
    Eksempel
    • jeg er fremmed i denne byen;
    • plassere vilt fremmede mennesker sammen rundt bordet
    • brukt som substantiv
      • en fremmed i bygda;
      • kjenne seg som en fremmed
  3. som gjelder eller hører til en annen;
    Eksempel
    • fremmed eiendom;
    • komme på fremmede hender;
    • en fremmed ubåt
  4. som en ikke forstår eller kjenner til;
    som ligger fjernt fra en;
    Eksempel
    • en fremmed håndskrift;
    • en fremmed verden;
    • slikt arbeid er fremmed for meg;
    • en slik tankegang er meg fremmed;
    • vi er blitt fremmede for hverandre
  5. som ikke hører til i et bestemt fysisk eller biologisk miljø
    Eksempel
    • fremmede arter;
    • fremmede organismer
  6. brukt som substantiv, i flertall: gjester
    Eksempel
    • det kom fremmede i går;
    • de venter fremmede
Artikkelside

innlate seg med noen

Betydning og bruk

innlede en samtale eller en forbindelse med noen, særlig med noen som har dårlig ord på seg;
Sjå: innlate
Eksempel
  • innlate seg med fremmede;
  • det er straffbart å innlate seg med en fremmed makt
Artikkelside

fremmed fugl

Betydning og bruk

noe eller noen som føler seg eller oppleves fremmed i et miljø;
Sjå: fugl
Artikkelside

føle seg utenfor

Betydning og bruk

føle seg fremmed eller isolert;
Sjå: utenfor
Artikkelside

tale i tunger

Betydning og bruk

under ekstase tale lyder eller et fremmed språk som må tolkes for tilhørerne;
Sjå: tunge
Artikkelside

gli fra hverandre

Betydning og bruk

bli fremmed for hverandre;
miste kontakten;
Sjå: gli
Artikkelside

omplanting

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å plante om
    Eksempel
    • milde dager med regn er perfekt for omplanting
  2. i overført betydning: det å tilpasse seg nye omgivelser
    Eksempel
    • omplanting i et fremmed land kan gi rom for en annen type livsutfoldelse
Artikkelside

tunge 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt tunga femininum, beslektet med latin lingva ‘tunge, språk’; jamfør lingvistikk i betydning 4 også forklart som norrønt þunga ‘tyngde, det som er tungt’

Betydning og bruk

  1. beinløst, muskuløst organ i munnhulen hos mennesker og dyr
    Eksempel
    • rekke tunge til en;
    • smørbrød med tunge – for eksempel av storfe;
    • bite seg i tunga – uttrykk for at en har sagt noe en angrer;
    • som å stikke tunga ut av vinduet – lite givende, uinteressant;
    • ha en skarp, giftig tunge – sterkt ironiserende eller spydig måte å si noe på
    • arkaiserende:
      • dansk tunge – (norr dǫnsk tunga) fellesbetegnelse på dansk, islandsk, norsk og svensk i middelalderen
  3. noe som har form som en tunge (1, 1)
    Eksempel
    • kjolen var utstyrt med tunger i halslinningen;
    • tunge i en pens – bevegelig skinnedel i sporveksler;
    • landtunge, bretunge, ildtunge, tiriltunge

Faste uttrykk

  • ha på tunga
    nesten huske, være nær ved å si (noe)
  • holde tann for tunge
    tie
    • lære seg å holde tann for tunge
  • holde tunga rett i munnen
    konsentrere seg (for å beholde likevekten), passe på at alt blir riktig
  • onde tunger
    folk som kommer med fiendtlige eller skadelige uttalelser om noen
  • tale i tunger
    under ekstase tale lyder eller et fremmed språk som må tolkes for tilhørerne
  • tungen på vektskålen
    det som gjør utslaget; det som avgjør en sak
Artikkelside

vekslingskontor

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

kontor for veksling av (fremmed) mynt
Artikkelside

underordning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å være underordnet eller behersket av
    Eksempel
    • underordning under en fremmed makt;
    • kvinnens underordning
  2. i grammatikk: det å være underordnet, hypotakse;
    jamfør sideordning
Artikkelside

Nynorskordboka 1 oppslagsord

framand

adjektiv

Opphav

av lågtysk vremede ‘borte, fjerna frå’, jamfør dansk fremmed; samanheng med fram

Tyding og bruk

  1. som høyrer til ein stad langt borte;
    Døme
    • bu i eit framandt land;
    • framande styrkar tok seg inn i landet;
    • ha innsikt i framande kulturar;
    • lære framande språk
  2. ukjend på ein stad eller for ein person;
    komen utanfrå
    Døme
    • snakke til vilt framande folk;
    • kjenne seg framand i miljøet
    • brukt som substantiv
      • han er ein framand i bygda
  3. som gjeld eller høyrer til nokon annan;
    Døme
    • det er ei framand ku i flokken;
    • kome på framande hender;
    • framand eigedom
  4. som ein ikkje skjønar eller kjenner til;
    som ligg fjernt frå ein;
    Døme
    • vere framand med eit arbeid;
    • dette er framandt for meg;
    • ei framand verd;
    • ein framand smak;
    • du er så framand i røysta;
    • dei er framande for kvarandre
  5. som ikkje høyrer til i eit visst fysisk eller biologisk miljø
    Døme
    • framande arter;
    • framande organismar
  6. brukt som substantiv, i fleirtal: gjester
    Døme
    • vi ventar framande;
    • dei fekk framande
Artikkelside
Side 1 av 8