Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
101 treff
Bokmålsordboka
1
oppslagsord
framleis
adverb
Opphav
norrønt
framleiðis
;
jamfør
-leis
Betydning og bruk
fremdeles
Artikkelside
Nynorskordboka
100
oppslagsord
framleis
adverb
Opphav
norrønt
framleiðis
;
jamfør
-leis
Tyding og bruk
som enno varer (
eller
varte) ved
;
enno
,
stadig
Døme
lova gjeld framleis
;
den gongen galdt framleis den gamle lova
;
han er framleis den same
;
det skal framleis vere slik
Artikkelside
stridsspørsmål
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
omstridd
spørsmål
(3)
der det finst motstridande synspunkt
Døme
skjermtid er vorte eit stort stridsspørsmål i vår familie
;
innvandring er framleis eit stort politisk stridsspørsmål
Artikkelside
stadig vekk
Tyding og bruk
Sjå:
stadig
,
vekk
jamleg, ofte
Døme
ho er stadig vekk å høyre på radioen
;
det kjem nye produkt i handelen stadig vekk
framleis, enno
Døme
eg hengde ut kleda i går kveld, og dei heng der stadig vekk
Artikkelside
vekk
adverb
Opphav
frå
lågtysk
;
jamfør
norrønt
á veg
‘på veg’
Tyding og bruk
i retning bort frå
;
til ein stad lenger unna
;
bort
(1)
,
unna
(1)
Døme
kom deg vekk!
få vekk bilane frå bustadområda
;
drøyme seg vekk
ikkje til stades
;
ute av syne
;
borte
(2)
,
vekke
(
1
I)
Døme
boka kom vekk under flytting
;
pengane er vekk!
vere vekk frå arbeidet
brukt for å uttrykkje at noko skjer uhemma, villig og ofte ivrig
Døme
snakk vekk!
Faste uttrykk
borte vekk
sporlaust forsvunnen
tjuvegodset er borte vekk
fort vekk
rett som det er, ofte
stadig vekk
jamleg, ofte
ho er stadig vekk å høyre på radioen
;
det kjem nye produkt i handelen stadig vekk
framleis, enno
eg hengde ut kleda i går kveld, og dei heng der stadig vekk
Artikkelside
ungdom
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å vere ung
Døme
framleis ha ungdomen i seg
;
ha ungdoms mot
tidsrom da ein er ung
Døme
vere mykje sjuk i ungdomen
;
i min ungdom var det slik
ung person
Døme
vere sprek som ein ungdom
;
møte to ungdomar
brukt som samlenemning for unge menneske
Døme
ungdomen i bygda
;
tilbod til barn og ungdom
Artikkelside
tørr
,
turr
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
þurr
Tyding og bruk
som ikkje inneheld
eller
er dekt av væte
;
motsett
blaut
(1)
,
fuktig
(1)
,
våt
(1)
Døme
klesvasken er
tørr
;
vere
tørr
på føtene
;
skifte på seg tørre klede
;
høyet er tørt
;
tørr
nysnø
;
tørr
luft
;
vegen er
tørr
att etter regnet
;
grave grøfter for å lage marka tørrare
;
kaka var den tørraste eg har smakt
;
ha ein god og
tørr
kjellar
brukt som adverb:
maten må stå tørt
brukt som substantiv:
skifte på seg tørt
som vatnet ikkje når
;
som er på landjorda
Døme
båten står
tørr
;
kome på tørt land
om vêr og klima: med lite eller ingen nedbør
Døme
ein tørr sommar
;
juli er varmare og tørrare enn normalt
som manglar naturleg fukt, til dømes feitt eller slim
Døme
tørre og magre hender
;
tørr hud
;
tørt hår
;
vere tørr i halsen
;
tørr hoste
som har gått tom for vatn
Døme
brønnen er tørr
;
tørre bekker
;
gryta er kokt tørr
om vin: som inneheld lite sukker
;
sec
;
jamfør
halvtørr
(2)
Døme
tørr kvitvin
;
eit glas tørr sherry
som ikkje drikk alkohol
;
jamfør
tørrlagd
Døme
ho har vore tørr i fleire månader
om lyd: skarp, knirkande
Døme
tørr
stemme
;
tørr
latter
(overdrive) sakleg og humørlaus
;
keisam
,
lakonisk
Døme
eit tørt fagspråk
;
ei tørr framstilling
;
ein
tørr
førelesar
;
tørre sakspapir
;
tørre sanninga
;
dette er dei tørre fakta
;
sagt med
tørre
ord
brukt som adverb:
svare tørt
om humor: lågmælt, men treffande og underfundig
;
jamfør
tørrvittig
Døme
tørr humor
;
kommentarane hennar er tørre, men gode
utan (vanleg) tilhøyrsel
Døme
steik pinjekjernane i tørr panne
;
ete maten tørr
brukt som substantiv:
ete tørt
Faste uttrykk
gå tørr
bli tømt for vatn eller anna væske
vasskjelda kan gå tørr
ha sitt på det tørre
vere sikra, ha gardert seg
formelt har styret sitt på det tørre
;
vi kjenner regelverket og har vårt på det tørre
halde krutet tørt
vere budd på kamp
halde seg tørr
hindre at ein blir våt
ha på støvlar for å halde seg tørr
;
kom under tak, så du held deg tørr
avstå frå alkohol eller anna rusmiddel
ho har halde seg tørr i ti år
korkje vått eller tørt
korkje drikke eller mat
eg fekk ikkje i meg korkje vått eller tørt
på tørre nevar
utan våpen
dei slåst på tørre nevar
tørr bak øyra
vaksen, med naudsynt røynsle
ho har berre så vidt fylt 18 og er knapt tørr bak øyra
;
han er framleis ikkje tørr bak øyra
tørre tårer
simulert sorg
;
jamfør
krokodilletåre
Artikkelside
vinne
3
III
vinna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
vinna
;
jamfør
vinnande
Tyding og bruk
sigre
(1)
(i kamp, konkurranse, val
eller liknande
)
;
oppnå vinst eller premie (i konkurranse, lotteri eller spel)
Døme
dei har vunne slaget
;
krigen er vunnen
;
vinne i ei idrettstevling
;
han vann over konkurrentane
;
ho har vunne rettssaka
;
eg vann førstepremien
;
eg vinn aldri i tipping
skaffe seg, sikre seg
;
oppnå
Døme
dei vann ære og makt
;
vinne vener
;
dei vinn godhug frå alle
;
partiet har vunne att tilliten
;
det er lite å vinne ved ei omlegging
;
ta ein snarveg for å vinne tid
;
vinne tilslutning for ei sak
ha krefter til
;
makte
,
orke
(
2
II
, 1)
Døme
arbeide alt ein vinn
ha tid til
;
rekke
(
3
III
, 2)
Døme
eg vinn ikkje med alt arbeidet
kome seg, bli betre
Døme
utdanninga har vunne på dei nye tiltaka
onne
,
vinne
(
2
II)
Faste uttrykk
vinn eller forsvinn
situasjon der ein må lykkast viss ein framleis skal vere med vidare (i turnering, val
eller liknande
)
kampen kan fort bli vinn eller forsvinn for laget
vinne fram
få tilslutning
;
oppnå framgang
vinne fram med ideane sine
vinne innpå
hale innpå
vinne seg
bli betre
;
kome seg
ho vann seg da dei vart kjende
;
bygda vann seg da nyvegen kom
vinne ut
få fram eller framstille
;
utvinne
vinne ut malm
;
store selskap som vinn ut olje
Artikkelside
topp
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
toppr
;
samanheng
med
tupp
(
1
I)
Tyding og bruk
øvste del av noko, ofte med rund eller spiss form
Døme
toppen av bakken
;
på toppen av fjellet
;
snøen låg i kvite toppar
;
i toppen av treet festa dei stjerna
;
katten likte å sove på toppen av vaskemaskina
som etterledd i ord som
fjelltopp
kaltopp
tretopp
samling av hår eller fjør på hovud til menneske
eller
dyr
Døme
håret var sett opp i ein topp
som etterledd i ord som
fjørtopp
hårtopp
klesplagg til overkroppen for kvinner
;
overdel
Døme
ho var kledd i raud topp og svart bukse
hovud
(3)
Døme
vere ør i toppen
;
han er kvikk i toppen
øvste sjikt i ei rangering, eit hieraki
eller liknande
Døme
toppane i næringslivet
som etterledd i ord som
listetopp
samfunnstopp
høgaste grad av noko
;
høgdepunkt
,
maksimum
(1)
Døme
dollarkursen nådde ein ny topp
;
banden slutta da dei var på toppen
;
toppen er nådd, frå no går alt berre nedover
brukt som adverb i
bunden form
eintal: maksimalt
Døme
han får toppen 10 prosent av røystene
Faste uttrykk
frå topp til tå
frå øvst til nedst
dei er kledd i grønt frå topp til tå
gå til topps
sigre
(1)
,
vinne
(
3
III
, 1)
klar i toppen
ikkje omtåka
;
edru
med sitt fulle vit
jubilanten er klar i toppen
liggje på topp
vere blant dei beste
laget ligg på topp i serien
;
sjølvsagt ligg Noreg på topp
på topp
på høgaste og beste nivå
forma er på topp
med stort fokus, stor merksemd
og liknande
;
viktigast
skule er på topp på prioriteringslista vår
på toppen
i tillegg til noko (allereie bra eller dårleg)
på toppen av det heile vart ho kåra til den beste spelaren i turneringa
;
på toppen av det allereie store lånet sette banken opp renta
;
på toppen kjem 25 % skatt
ti på topp
dei ti mest populære
til topps
heilt til toppen av noko
;
heilt opp
heise flagget til topps
;
dei gjekk heilt til topps før dei tok pause
toppen av/på kransekaka
det beste eller likaste av noko
;
det beste, det som kjem til slutt
besøket hos ordføraren var toppen av kransekaka
;
at laget hennar vann, var toppen på kransekaka
toppen av isfjellet
det vesle som er synleg eller som er kjent, av noko langt større av same slaget som framleis er ukjent
vere i toppen
vere den beste eller blant dei beste
dei er i toppen av serien
vere på toppen
vere best
Artikkelside
leve
2
II
leva
verb
kløyvd infinitiv:
leva
Vis bøying
Opphav
norrønt
lifa
Tyding og bruk
ha liv
;
vere til
;
eksistere
;
jamfør
levande
(1)
Døme
leve lenge
;
ho levde i nesten i hundre år
;
lever bestefar din enno?
livnære seg
;
livberge seg
Døme
ikkje ha noko å leve av
;
dei levde på knekkebrød og nudlar
;
vi lever for hundre kroner dagen
;
dei har levd på trygd dei siste månadene
vere i ein viss tilstand
eller
på ein viss stad
;
ha det på ein viss måte
;
bu
(
3
III
, 1)
Døme
eg levde lenge på den gode opplevinga
;
leve lykkeleg
;
dei har levd i utlandet i mange år
;
vi lever i overflod
stelle seg
;
bere seg åt
Døme
dei lever farleg
;
studentane må leve opp til visse krav
vere aktuell
;
bli ståande
;
vare
(
4
IV)
Døme
Ibsen sine drama kjem til å leve vidare
;
minnet om henne lever framleis
brukt i helsingar
Døme
du får leve så vel!
lev vel!
brukt i ynske eller utrop
Døme
leve kongen!
kongen leve!
Faste uttrykk
den som lever, får sjå
den som lever lenge nok, vil få vite korleis det går
;
det vil framtida vise
leve av/på luft og kjærleik
leve utan materielle gode
de kan ikkje leve på luft og kjærleik
;
paret levde av luft og kjærleik
leve for noko/nokon
ofre seg for noko eller nokon
ho lever for ungane
;
dei levde for kunsten
leve frå hand til munn
leve på ein måte så ein berre så vidt har nok til å klare seg
leve i håpet
trøyste seg med at det vil bli bra i framtida
leve i lag
bu saman (og ha seksuelt samliv)
dei har levd i lag i mange år
leve livet
nyte livet
i ferien skal eg berre slappe av og leve livet
leve med
finne seg i
;
tole
eg må berre leve med ryggplagene
leve med i
vere engasjert i
leve opp
nå vaksen alder
leve på nokon
la nokon andre forsørgje seg
ho lever på foreldra
leve på stor fot
leve flott
;
ha eit stort forbruk
leve ut
få utløp for,
til dømes
eit behov
;
realisere
no lever eg ut den store draumen
lære så lenge ein lever
stadig lære noko nytt i livet
;
aldri bli utlært
Artikkelside
stå til å
Tyding og bruk
vere mogleg å
;
Sjå:
stå
Døme
livet stod ikkje til å redde
;
valet kan framleis stå til å endre
Artikkelside
1
2
3
…
10
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
10
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100