Avansert søk

33 treff

Bokmålsordboka 31 oppslagsord

frakte

verb

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • varene blir fraktet med båt;
    • bussen frakter folk til og fra byen;
    • slam fraktes med elva
  2. leie skip til frakt

frakt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra lavtysk eller nederlandsk

Betydning og bruk

  1. det å frakte;
    Eksempel
    • varene ble skadd under frakten
  2. noe som blir fraktet;
    Eksempel
    • ha full frakt om bord
  3. utgifter for transport
    Eksempel
    • betale frakten;
    • høye frakter

tømmerkjører

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som frakter tømmer

postfly

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

fly som frakter post (4, 3)

postkusk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: kusk på vogn som frakter post;

postiljong

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra italiensk ‘postbud’

Betydning og bruk

om eldre forhold: kusk på diligence som frakter post;

postbil

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kjøretøy som frakter brev og pakker til adressatene
Eksempel
  • en rød postbil

sundmann

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: ferjemann som frakter folk og annet over sund (1

teinebåt

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

båt som frakter teiner

terminal 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk, av latin terminus; jamfør termin

Betydning og bruk

  1. større stasjon (2) for transportmidler som frakter passasjerer eller gods
    Eksempel
    • bussen kjører til terminalen
  2. lite apparat som sender og mottar informasjon fra en sentral datamaskin;
    Eksempel
    • tastatur og dataskjerm utgjør til sammen en terminal

Nynorskordboka 2 oppslagsord

frakt

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk; eller nederlandsk

Tyding og bruk

  1. det å frakte;
    Døme
    • frakt av varer
  2. noko som blir frakta;
    Døme
    • ha stor frakt
  3. utgifter til transport
    Døme
    • betale frakta;
    • høge frakter

kurer

substantiv hankjønn

Uttale

kure´r

Opphav

av fransk , av courir ‘springe’; samanheng med kurant (2

Tyding og bruk

person som frakter ein beskjed, eit brev eller ein pakke for andre;
Døme
  • dei sende brevet med kurer;
  • kureren vart stogga på grensa med 10 kilo kokain