Bokmålsordboka
diligence
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en diligence | diligencen | diligencer | diligencene |
Uttale
dilisjanˊgseOpphav
av fransk (carrosse de) diligence ‘(kjøretøy for) hurtighet’; opprinnelig av latin diligentia ‘nøyaktighet, punktlighet’Betydning og bruk
om eldre forhold: stor, ofte lukket, firehjuls (post)vogn trukket av to eller flere hester
Eksempel
- en gjeng med banditter overfalt en diligence