Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
28 treff
Bokmålsordboka
14
oppslagsord
fottøy
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
sko, støvler
og lignende
Eksempel
sørg for riktig
fottøy
Artikkelside
tøffel
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
,
forkorting
av
pantuffel
Betydning og bruk
fottøy til innebruk
Faste uttrykk
under tøffelen
kuet, undertrykt (av ektefellen eller samboeren)
Artikkelside
støvel
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
mellomnorsk
styfill
,
gjennom
lavtysk
;
fra
italiensk
stivale
Betydning og bruk
fottøy med skaft
Eksempel
lang
støvel
, sjø
støvel
, gummi
støvel
, beksøm
støvel
, fjell
støvel
, ski
støvel
Faste uttrykk
slå ned i støvlene
denge kraftig
;
beseire overlegent
være på støvlene/en støvel
lett beruset
Artikkelside
sko
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
skór
, opprinnelig ‘noe som dekker’
Betydning og bruk
fottøy som ikke rekker lenger enn til ankelen
Eksempel
et par sko
;
ta på seg skoene
som etterledd i ord som
joggesko
tresko
hestesko
(1)
Eksempel
skifte sko på hesten
beslag, kloss
eller lignende
som dekker den nedre delen av noe
om etterledd i ord som
doppsko
stolpesko
Faste uttrykk
fylle noens sko
få samme rolle eller funksjon som forgjengeren
fylle skoene etter noen
få samme rolle eller funksjon som forgjengeren
gå skoene av seg
forgå seg, dumme seg ut
hvor skoen trykker
hvor vanskene ligger
hun vet hvor skoen trykker
;
lærerne kjenner hvor skoen trykker
;
han redegjorde for hvor skoen trykker
over en lav sko
i store mengder, i fleng
e-postadresser ble utvekslet over en lav sko
springe skoene av seg
skynde seg
Artikkelside
lisse
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
tysk
;
fra
latin
licium
‘tråd’
Betydning og bruk
tynn snor eller reim til å snøre fottøy med eller brukt som pynt på klær
Eksempel
knyte lissene
;
kjolen er pyntet med lisser
som etterledd i ord som
kroklisse
skolisse
Faste uttrykk
på lissa
i fotball: på skuddklar fot
;
jamfør
lissepasning
(1)
han fikk ballen rett på lissa
Artikkelside
blokk
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
,
i betydning 3 og 4 fra
engelsk
;
i betydning 8 fra
fransk
Betydning og bruk
stort (firkantet) stykke av stein, betong, tre
eller lignende
Eksempel
granitt brytes i
blokker
stabbe
(
1
I
, 1)
som før ble brukt til halshogging
bygning i flere etasjer og med mange leiligheter
Eksempel
bo i
blokk
;
bygge nye boliger i blokker på opptil ni etasjer
som etterledd i ord som
høyblokk
lavblokk
utmålt område for boring etter olje og gass
Eksempel
den norske kontinentalsokkelen er delt inn i felter, som igjen er oppdelt i
blokker
;
staten deler ut
blokker
i Nordsjøen
redskap til å forme fottøy, hatter
og lignende
over
heisemekanisme sammensatt av et
blokkhus
(2)
med en
eller
flere trinser i og festekrok
eller
festering
sammenheftede ark som lett kan rives av ett for ett
Eksempel
møte opp med blokk og penn
sammenslutning av grupper, partier, stater med felles interesser
eller
formål
Eksempel
den borgerlige blokka
ensartet
eller
sammenhørende enhet
Eksempel
reklameinnslagene på tv skal legges i blokker mellom programmene
Faste uttrykk
ha på blokka
ha som mulighet
ha flere navn på blokka
legge hodet på blokka
handle eller opptre på en slik måte at en lett blir utsatt for angrep og kritikk
Artikkelside
uelegant
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
jamfør
elegant
Betydning og bruk
som ikke er smakfull og stilig
Eksempel
et uelegant fottøy
som ikke er utført på en lett og sikker måte
Eksempel
gjøre noen hjelpeløst
uelegante
piruetter
Artikkelside
såling
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
såle
(
2
II)
Betydning og bruk
det å sette
såle
(
1
I
, 2)
på sko eller annet fottøy
Artikkelside
såle
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
sóli
,
gjennom
lavtysk
;
fra
latin
solum
‘grunn, såle’
Betydning og bruk
underside av fot
;
fotsåle
underste del av sko eller annet fottøy, laget av lær, gummi eller annet slitesterkt materiale
Eksempel
asfalt sliter på sålene
tilpasset stykke av filt eller annet materiale til å ha i sko
Eksempel
bruke varme
såler
i støvlene
underste flate på noe
;
underlag
Eksempel
ski med en
såle
av plast
;
sålen
på høvelen
;
grunnmuren hviler på en
såle
av betong
Artikkelside
støvlett
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
tysk
;
fra
italiensk
‘liten støvel’
Betydning og bruk
støvellignende fottøy med høyt
eller
halvhøyt skaft
Artikkelside
Nynorskordboka
14
oppslagsord
fottøy
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
sko, støvlar og liknande
Døme
ha godt
fottøy
på turen
Artikkelside
tøffel
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
,
forkorting
av
pantuffel
Tyding og bruk
fottøy til innebruk
Faste uttrykk
under tøffelen
kua, undertrykt (av ektefellen eller sambuaren)
Artikkelside
støvel
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
mellomnorsk
styfill
,
gjennom
lågtysk
;
frå
italiensk
stivale
Tyding og bruk
høgt fottøy (som minst når over okla)
Døme
eit par støvlar
;
gå i støvlar og regnklede
;
eitt-to, eitt-to, ein støvel og ein sko
som etterledd i
til dømes
beksaumstøvel
gummistøvel
skistøvel
slagstøvel
i faste
uttrykk
Faste uttrykk
slå ned i støvlane
dengje kraftig
;
sigre fullstendig over
vere på støvlane/ein støvel
vere lett rusa
Artikkelside
sko
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
skór
, opphavleg ‘noko som dekkjer’
Tyding og bruk
fottøy som ikkje rekk lenger enn til okla
Døme
eit par sko
;
ta på seg skoa
som etterledd i ord som
joggesko
tresko
hestesko
(1)
Døme
setje sko på hesten
reiskaps-
eller
maskindel som skal stø opp om noko, bremse
eller
hindre slit
som etterledd i ord som
doppsko
stolpesko
Faste uttrykk
fylle skoa etter nokon
få same rolle eller funksjon som forgjengaren
gå skoa av seg
dumme seg ut
;
misfare seg
kvar skoen trykkjer
kvar vanskane ligg
leiinga må vite kvar skoen trykkjer
;
innbyggjarane kjenner kvar skoen trykkjer
;
dei legg ikkje skjul på kvar skoen trykkjer
over ein låg sko
i fleng, uhemma
dei bedrog kvarandre over ein låg sko
springe skoa av seg
forhaste eller skunde seg
Artikkelside
lisse
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
tysk
;
frå
latin
licium
‘tråd’
Tyding og bruk
tynn snor eller reim til å snøre fottøy med eller brukt til pynt på klede
Døme
ho tok på seg skoa og knytte lissene
;
kufta er pynta med lisser og vovne band
som etterledd i ord som
kroklisse
skolisse
Faste uttrykk
på lissa
i fotball: på skotklar fot
;
jamfør
lissepasning
(1)
han fekk ballen på lissa og sette han i målet
Artikkelside
soling
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
sole
(
2
II)
Tyding og bruk
det å setje
sole
(
1
I
, 2)
på sko eller anna fottøy
Døme
flikking og soling
Artikkelside
sole
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
sóli
,
gjennom
lågtysk
;
frå
latin
solum
‘grunn, sole’
Tyding og bruk
underside av fot
;
fotsole
undste del av sko eller anna fottøy, laga av lêr, gummi eller anna slitesterkt materiale
Døme
sko med mjuke solar
tilmåta stykke av filt eller anna materiale til å ha i skotøy
Døme
bruke solar av ull i støvlane
undste flate på noko
;
underlag
Døme
ski med ein sole av plast
;
grunnmuren kviler på ein sole av betong
Artikkelside
fotbunad
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
sko, støvlar (
eller
klede) til føtene
;
fottøy
Døme
ha god fotbunad
Artikkelside
randsy
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
feste yttersole til
binnsole
på fottøy med å sy gjennom ei smal rand av lêr
brukt som
adjektiv
:
randsydde sko
Artikkelside
utanpåstøvel
,
utapåstøvel
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
støvel
til å ha utanpå anna fottøy
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100