Avansert søk

18 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

fornærmet, fornærma

adjektiv

Opphav

perfektum partisipp av fornærme

Betydning og bruk

  1. som er lei seg eller sint på bakgrunn av en fornærmelse;
    Eksempel
    • være fornærmet på en for noe;
    • et fornærmet blikk
  2. brukt som substantiv: offer for en forbrytelse
    Eksempel
    • den fornærmede part i saken;
    • den fornærmede ble slått i hodet

fornærme

verb

Opphav

fra dansk , opprinnelig med betydning ‘gå en for nær’

Betydning og bruk

gjøre noen lei seg eller sint gjennom sårende bemerkninger eller handlinger;
Eksempel
  • fornærme noen;
  • du har fornærmet dem;
  • fornærme en hel nasjon
  • brukt som adjektiv:
    • fornærmende uttalelser;
    • fornærmende språkbruk

Nynorskordboka 16 oppslagsord

fornærme

fornærma

verb

Opphav

frå dansk , opphavleg med tyding ‘trø ein for nær’

Tyding og bruk

gjere nokon lei seg eller sint gjennom sårande kommentarar eller handlingar;
Døme
  • fornærme nokon med spitord;
  • du har fornærma dei;
  • fornærme ein heil nasjon
  • brukt som adjektiv:
    • fornærmande kommentarar;
    • fornærmande ord

fornærma

adjektiv

Opphav

perfektum partisipp av fornærme

Tyding og bruk

  1. som er lei seg eller sint på bakgrunn av ei fornærming;
    støytt, såra, sur (2, furten
    Døme
    • vere fornærma på nokon for noko;
    • eit fornærma ansiktsuttrykk
  2. brukt som substantiv: offer for eit brotsverk
    Døme
    • den fornærma parten i saka;
    • dei fornærma vart hardt skadde

unådig

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ikkje er nådig (2);
    som misliker noko;
    uvenleg, ublid;
    nådelaus, streng
    Døme
    • unådig kritikk
  2. rastlaus, uroleg, utolmodig;
    i ulag, gretten, grinete;
    misnøgd
    Døme
    • ungen er så unådig

Faste uttrykk

  • ta noko unådig opp
    bli fornærma eller harm over noko
    • ein idé som vart teken unådig opp

over

preposisjon

Opphav

truleg av lågtysk ōver; jamfør norrønt yfir og eldre nynorsk yver

Tyding og bruk

  1. i samanlikning: på eit høgare steg eller nivå enn;
    høgare enn, større enn;
    Døme
    • biletet heng over sofaen;
    • ti meter over bakken;
    • ho er over 30 år;
    • vere over nokon i rang;
    • herske over nokon
    • brukt som adverb:
      • bu i etasjen over
  2. Døme
    • diktaren over alle diktarar;
    • dette går over alle andre omsyn
  3. ovanfrå og ned på
    Døme
    • få ei bytte vatn over seg;
    • eg ynskjer berre vondt over han
  4. Døme
    • ha dyna over seg;
    • kaste seg over ein motstandar;
    • dei kasta seg over arbeidet
  5. på overflata av;
    Døme
    • han strauk barnet over håret;
    • breie høy ut over bakken;
    • vere brun over heile kroppen
  6. Døme
    • ha frakk over dressen
  7. eller til den andre sida av
    Døme
    • ro over fjorden;
    • gå over fjellet;
    • bu over gata
  8. Døme
    • reise frå Trondheim over Røros til Oslo
  9. Døme
    • halde ein tale over radio
  10. vidare enn (noko som avgrensar eller stengjer)
    Døme
    • vatnet rann over bassengkanten;
    • setje seg ut over lova;
    • det går over min forstand;
    • over evne
    • brukt som adverb:
      • koke over
  11. meir enn
    Døme
    • temperaturen er over 20 °;
    • eg betaler ikkje over 1000 kr;
    • by over nokon
  12. til slutten av;
    gjennom (ei viss tid)
    Døme
    • det leid langt over middag;
    • bli buande vinteren over
    • brukt som adverb: slutt, til ende
      • uvêret dreiv over;
      • framsyninga er over
  13. brukt i uttrykk for kjensler eller annan reaksjon: på grunn av, når det gjeld
    Døme
    • glede seg over livet;
    • vere fornærma over noko;
    • sørgje over nokon;
    • låte vel over noko
  14. brukt føre nemning på emne, gjenstand for ei åndsverksemd eller eit åndsprodukt:
    Døme
    • tenkje over noko;
    • bli klar over kva som hende;
    • preike over eit skriftord;
    • lage eit oversyn over arbeidsoppgåvene
  15. i samband med visse verb: i to stykke
    Døme
    • sage over ein planke;
    • file over ei jernstong

Faste uttrykk

  • gje seg over
    overgje seg;
    miste motet;
    bli heilt maktstolen eller himmelfallen
  • gå over
    ta slutt;
    gje seg
    • sjukdomen gjekk over til slutt
  • kome over
    • støyte på;
      finne tilfeldig
      • dei kom over eit godt tilbod
    • leggje motgang eller krise bak seg
      • han kom aldri over at mora døydde så tidleg
  • over ende
    ned frå oppreist stilling;
    hovudstups, i koll
    • bjørka bles over ende;
    • ho stupte over ende;
    • bli slått over ende;
    • føretaket gjekk over ende
  • over laget
    meir enn vanleg, overlag
  • over og ut
    • uttrykk brukt for å avslutte kommunikasjon via radio
    • slutt for godt
      • no er det over og ut for verksemda
  • snakke over seg
    tale i ørska
  • stå over
    ikkje ta del (i aktivitet som det er venta at ein tek del i)
    • ho måtte stå over kampen
  • vake over
    ha jamt tilsyn med
    • dei vakte over han gjennom natta

leppe

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med labb (2 og lapp (1 , opphavleg ‘noko som heng’

Tyding og bruk

  1. kvar av dei to kjøtflikane som dekkjer munnopninga hos menneske og pattedyr
  2. hudfald som minner om leppe (1)
  3. nedhengjande tunge eller flik;
    hos somme blomsterplanter: kvar av dei delane av krona som minner om ei leppe (1)

Faste uttrykk

  • bite seg i leppa
    • hindre seg sjølv i å seie noko lite gjennomtenkt
    • prøve å skjule kjensler som sinne eller sorg
  • henge med leppa
    vere sur eller fornærma;
    vere lei seg eller motlaus
  • slengje med leppa
    seie noko forhasta eller noko ein ikkje burde sagt;
    sladre
  • vere på alle lepper
    vere noko eller nokon alle snakkar om

ta noko unådig opp

Tyding og bruk

bli fornærma eller harm over noko;
Sjå: unådig
Døme
  • ein idé som vart teken unådig opp

tykken

adjektiv

Opphav

samanheng med tykkje

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vere tykken på nokon for noko
  2. Døme
    • vere tykken av seg

henge med leppa

Tyding og bruk

vere sur eller fornærma;
vere lei seg eller motlaus;
Sjå: leppe

dødeleg, døyeleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som fører til døden
    Døme
    • eit dødeleg sår;
    • eit dødeleg slag;
    • ein dødeleg sjukdom;
    • ein sjukdom med dødeleg utgang
    • brukt som adverb
      • dei vart dødeleg såra i ulykka
  2. som ein gong må døy;
    Døme
    • alle menneske er dødelege
    • brukt som substantiv
      • vi vanlege dødelege
  3. brukt som forsterkande adverb: svært, veldig (2)
    Døme
    • vere dødeleg forelska;
    • eg vart dødeleg fornærma

fortryte

fortryta

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. ta ille opp;
    bli fornærma (for)
    Døme
    • du må ikkje fortryte (på) det
  2. Døme
    • fortryte (på) nokon
  3. Døme
    • fortryte (på) noko