Avansert søk

7 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

forelese

verb

Opphav

fra tysk; av fore-

Betydning og bruk

undervise ved en høyskole eller et universitet;
Eksempel
  • forelese i økonomi;
  • han foreleste over boka

særlig

adjektiv

Opphav

norrønt sérligr

Betydning og bruk

som er utenom det vanlige;
Eksempel
  • i særlige tilfeller;
  • bli utnevnt til professor med særlig plikt til å forelese i offentlig rett
  • brukt som adverb:
    • skaden ble ikke særlig stor;
    • været var bra i sommer, særlig på Østlandet;
    • mye storm på kysten, særlig ille var det i november

dosere 1

verb

Opphav

av latin docere ‘belære’

Betydning og bruk

  1. forelese (over), undervise (i)
  2. hevde på en selvsikker måte, ta i skole, belære, preke
    Eksempel
    • like å dosere
    • brukt som adjektiv
      • snakke i en doserende tone

lisensiat

substantiv hankjønn

Opphav

fra middelalderlatin , opprinnelig ‘person som har fått tillatelse til å forelese ved universitetet’

Betydning og bruk

person som har tatt lisensiatgraden

foredra

verb

Opphav

fra tysk ‘bære fram’; av fore-

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • foredra et dikt
  2. holde foredrag;
    Eksempel
    • hun skal foredra om prosjektet

resitere

verb

Opphav

fra latin ‘forelese, foredra’

Betydning og bruk

lese opp, si fram;

Nynorskordboka 1 oppslagsord

førelese, forelese

førelesa, forelesa

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

frå tysk; av føre-

Tyding og bruk

undervise ved universitet eller høgskule;
Døme
  • forelese over Ibsen;
  • forelese i kjemi