Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
103 treff
Bokmålsordboka
52
oppslagsord
fjor
substantiv
ubøyelig
Opphav
norrønt
í fjorð
Faste uttrykk
i fjor
i året før det som er nå
i fjor vår
;
i fjor var det fint vær
snøen som falt i fjor
noe som er borte for alltid; et avsluttet kapittel
Artikkelside
snøen som falt i fjor
Betydning og bruk
det som hører fortiden til
;
Se:
snø
Eksempel
du kan ikke klage på snøen som falt i fjor
Artikkelside
snø
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
snjór, snær
Betydning og bruk
nedbør i form av
iskrystaller
Eksempel
snøen laver ned
;
det var mye sludd og snø
;
det kom 15 cm med
snø
i natt
som etterledd i ord som
fokksnø
løssnø
nysnø
hvitt lag av
snø
(
1
I
, 1)
Eksempel
ren og hvit som
snø
;
snøen la seg
;
hard og kram snø
;
måke snø
;
den hvite snøen dekket alt
;
hun kavet seg fram i den løse snøen
;
snøen var perfekt til skigåing
flimrende, små svarte og hvite prikker på fjernsyns- eller radarskjerm på grunn av dårlige mottakerforhold
Eksempel
på tv-en var det bare snø
kokain
Faste uttrykk
snøen som falt i fjor
det som hører fortiden til
du kan ikke klage på snøen som falt i fjor
Artikkelside
visst
adverb
Opphav
nøytrum
av
viss
(
1
I)
Betydning og bruk
brukt trykksterkt: helt sikkert
Eksempel
visst
er det sant
;
visst har det blitt fint der
;
ja
visst
!
jo visst!
nei
visst
!
brukt trykklett: sannsynligvis, trolig, visstnok
Eksempel
det var visst i fjor
;
det er
visst
sant
brukt trykklett i ironiske uttalelser
Eksempel
han mente visst at jeg var farlig
brukt trykklett om noe en nettopp er blitt oppmerksom på
Eksempel
det har visst begynt å regne
;
det har jeg visst ikke tenkt på
Faste uttrykk
så visst
uten tvil
;
visselig
så visst kan hun svømme
;
jeg er så visst ikke den første som sier dette
Artikkelside
ta
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
taka
Betydning og bruk
gripe med hendene eller redskap (og holde fast eller flytte)
Eksempel
ta tauet
;
ta fatet og sett det på bordet
;
hun tok hardt i armen min
;
ta fram koppene
;
han har tatt opp lekene fra gulvet
;
han tar boka ut av bokhylla
;
hun tok duken av bordet
fange
;
få tak i
Eksempel
ta laksen i garn
;
en målmann som tar alle baller
;
tyvene ble tatt
;
ta noen på fersk gjerning
tilegne seg
;
skaffe, hente
;
kreve
;
stjele
Eksempel
ta det en kan få
;
ta lærdom av noe
;
ta hjem varer
;
hvor skal jeg ta penger fra?
sitatet er tatt fra Bjørnson
;
de tok inn kr 15000 på loppemarkedet
;
banken tok høy rente
;
ta kr 500 for turen
;
ta lommeboka fra noen
;
forskere som tar andres ideer
få kontroll over
;
tiltvinge seg
;
erobre
Eksempel
ta en by
;
ta over styre og stell
;
de tok festningen
;
de har tatt makten i landet
;
ta kommandoen
;
ta noe i besittelse
;
hun tar roret
;
faen ta deg!
han tok henne med vold
banke opp
;
straffe
;
drepe
;
slakte
Eksempel
bare vent, jeg skal nok ta deg!
reven tok hønene
;
vi skal ta grisen i morgen
få til å forsvinne
;
fjerne
Eksempel
nabohuset tok all utsikten
;
ta luven fra konkurrentene
;
ta blindtarmen
;
ta stingene
;
ta noe vekk
føre inn i en ny tilstand
;
overmanne, gripe
Eksempel
sinnet tok henne
;
gråten tar ham
komme borti
;
berøre, nå
Eksempel
ikke ta på maleriet!
ta seg i håret
;
hun tok seg for pannen
;
hun har aldri tatt i et ratt
;
flyet tok bakken
;
de tar land lenger mot nord
virke på en overflate
;
kjennes, merkes
;
slite
Eksempel
høvelen tar dårlig
;
de nye skoene tar over vristen
;
sola tok godt
;
sykdommen hadde tatt på henne
;
oppstigningen tar på kreftene
føre til et bestemt resultat
Eksempel
epidemien tok livet av mange
;
arbeidet tar nesten knekken på ham
utføre en oppgave
;
lage, gjøre
;
fotografere
Eksempel
ta oppvasken
;
han tok en kopi
;
de tok mange bilder i ferien
ha evne til å klare
;
mestre
Eksempel
hun tar alt med en gang
;
sjekta tar sjøen best
vinne, oppnå
Eksempel
ta sølvmedalje i roing
;
ta knekten med esset
;
ta stikk
gjøre bruk av
Eksempel
ta noe som mønster
;
ta tiden til hjelp
;
jeg vil ikke ta det ordet i min munn
velge blant flere muligheter
;
plukke ut
Eksempel
hvilken lue skulle han ta?
ta parti for noen
;
ta noen i lære hos seg
;
ta noen som vitne
;
du tar vel en sjekk?
hver tar sin, så tar jeg min
få i seg mat, drikke, medisin
eller lignende
Eksempel
ta tran
;
ta jernpiller
;
de tok en matbit før de dro
;
jeg har tatt meg en dram
måle
(1)
Eksempel
ta mål
;
ta temperaturen
;
ta pulsen
ha en viss utstrekning i tid eller rom
Eksempel
reisen tok lang tid
;
turen tar en uke
;
sofaen tar stor plass
ha plass til
;
romme
Eksempel
flasken tar en liter
;
salen kan ta 450 personer
bevege seg eller føre i en bestemt retning, på en bestemt måte eller med et bestemt framkomstmiddel
Eksempel
ta til skogs
;
ta til venstre
;
ta veien over heia
;
ta skipet inn fjorden
;
ta los om bord
;
de tok trappa i to sprang
;
ta toget
;
hun tok sykkelen til butikken
reagere eller oppfatte på en bestemt måte
;
forstå, tolke
Eksempel
ta det med ro
;
han tar alt med et smil
;
de tok det tungt
;
ta feil
;
han tok det med fatning
;
hun tok det de sa bokstavelig
;
ta noe på den rette måten
;
ta noen med det gode
;
de tok henne for en annen
brukt i uttrykk for å mene noe eller gjøre noe for å endre en tilstand, utvikling
eller lignende
;
utføre en bestemt handling
Eksempel
ta stilling til noe
;
ta avstand fra noe
;
ta ordet
;
ta følgene
;
hun tok mot til seg
;
ta til gjenmæle
;
ta i ed
;
ta sjansen
;
ta hevn
;
ta avskjed
;
ta eksamen
;
ta seg en tur
;
ta til våpen
brukt i uttrykk for at noe endrer seg på en bestemt måte
;
utvikle
Eksempel
ta form
;
ta fyr
;
treet tok skade
brukt i en konstruksjon med ‘og’ og et annet verb: gjøre, utføre (det som det andre verbet angir)
Eksempel
jeg tar og går ut
i grammatikk
: følges av et bestemt ledd
;
kreve en viss form av et tilknyttet ord
Eksempel
et verb som tar objekt
;
preposisjonen ‘til’ tar genitiv i norrønt
Faste uttrykk
ta av
fjerne (fra)
ta av lokket
;
han tok av lua
;
han ble tatt av saken
gi ly
skogen tar av for vinden
spakne
vinden tar av
gå ned i vekt
ta av tre kilo
;
han har tatt av litt i det siste
begynne å stige for alvor
;
nå de store høyder
det var i fjor at salget virkelig tok av
legge til side
;
holde av
;
reservere
ta av en vare til noen en kjenner
;
de har tatt av noen plasser på første benk
lette fra bakken
flyet tok av
vike av fra en retning
ta av til høyre i krysset
ta av seg
kle av seg
ta etter
herme etter
;
etterligne, kopiere
ta for seg
snakke alvorlig med
;
formane
han tok sønnen for seg
forsyne seg godt
hun tok for seg av godsakene
ha som emne
;
drøfte
foredraget tok for seg det siste krigsåret
ta i
anstrenge seg
;
gjøre en innsats
ta igjen
nå igjen
;
innhente
syklisten tok meg igjen
gjøre motstand
;
hevne
barn som aldri tar igjen når de blir slått
gjøre opp for
;
kompensere
ta igjen for mange dårlige år
ta imot
fange opp
;
motta
han tar imot ballen
ønske velkommen (og slippe inn)
ta imot gjestene
finne seg i å få
han tok ofte imot juling
ta med
føre med seg
;
la få være med
han tok med seg sykkelen på toget
;
ta med barna til byen
inkludere i en helhet
;
ta hensyn til
;
regne med
vi tar med oss alt det positive
ta opp
gi plass til (på skole)
ta opp elever
skaffe seg ved å låne
ta opp lån
legge fram (en sak
eller lignende
)
ta opp noe til drøfting
;
ta opp problemet med ledelsen
gjøre opptak av lyd eller bilde
ta over
ta til eie eller i bruk noe som andre har eid eller brukt
ta over gården etter foreldrene
ta på seg ansvar, plikt
eller lignende
som en annen har hatt
ta over som justisminister
komme i stedet for
automatisering har tatt over for manuell arbeidskraft
ta på
føre med seg slit og strev
det tar på å være på reise hele tiden
ta på seg
kle på seg
si seg villig til å ta ansvar for
;
påta seg
ta på seg en oppgave
;
hun tok på seg skylden
ta rede på
finne ut
ta rede på hvem som eier bilen
ta seg
bli drektig
ta seg av
gjøre, utføre
ta seg av alt det praktiske
ha omsorg for
de tok seg av sin gamle far
ta seg for
gripe etter noe å holde seg i
;
finne feste
hun snublet og måtte ta seg for
ta seg fram
bevege seg framover
ta seg fram i dyp snø
ta seg inn
komme seg inn
de tok seg inn gjennom vinduet
få igjen krefter
;
samle seg
ta seg inn etter VM
ta seg opp
bli bedre
;
rette seg
bli sterkere
;
øke
vinden tok seg opp
ta seg til
(begynne å) gjøre
;
foreta seg
hva skal vi ta oss til?
ta seg ut
drive seg til det ytterste
arte seg eller se ut (på en bestemt måte)
dette tar seg dårlig ut
ta til
begynne, starte
ta til med hogsten
;
det tok til å regne
ta ut
hente ut (gode, verdi
eller lignende
)
ta ut penger
;
ta ut pensjon
;
hun tok ut fem feriedager
velge ut (personer) til konkurranse
eller lignende
ta ut laget
skaffe offentlig kunngjøring om
ta ut skilsmisse
;
ta ut tiltale
Artikkelside
torskekvote
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
bestemt mengde
torsk
en har rett til å fiske
;
jamfør
kvote
Eksempel
den totale torskekvoten er mindre i år enn i fjor
Artikkelside
elg
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
elgr
Betydning og bruk
stort, gråbrunt
hjortedyr
der hannen har store, skovlformede horn
;
Alces alces
Eksempel
elgen
blir kalt skogens konge
;
færre elger ble drept i trafikken i fjor
;
jeg så to elger løpe over veien
brukt i ikke-tellelig betydning:
det er mye elg i skogen
kjøtt eller slakt av
elg
(1)
;
elgkjøtt
Eksempel
vi skal grille elg
Artikkelside
undergå
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
være gjenstand for
;
gjennomgå
Eksempel
undergå
en forvandling
;
i fjor undergikk maskinen en større reparasjon
Artikkelside
gå ut
Betydning og bruk
Se:
gå
,
ut
ikke være gyldig lenger
;
overskride
,
utløpe
Eksempel
fristen går ut på mandag
;
avtalen gikk ut i fjor
dra til utested
Eksempel
jeg går som oftest ut i helgene
Artikkelside
slå gjennom
Betydning og bruk
bli anerkjent (som kunstner, forfatter
eller lignende
)
;
Se:
gjennom
,
slå
Eksempel
bandet slo gjennom internasjonalt i fjor
Artikkelside
Nynorskordboka
51
oppslagsord
fjor
substantiv
ubøyeleg
Opphav
norrønt
í fjorð
Faste uttrykk
i fjor
i året før det som er no
i fjor sommar
snøen som fall i fjor
det som høyrer fortida til
Artikkelside
snøen som fall i fjor
Tyding og bruk
det som høyrer fortida til
;
Sjå:
fjor
,
snø
Døme
dette er ein meiningslaus debatt om snøen som fall i fjor
Artikkelside
snø
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
snjór, snær
Tyding og bruk
nedbør som fell som
iskrystallar
Døme
endeleg kom snøen
;
det har vore mykje sludd og snø i det siste
;
det kom 15 cm snø i natt
som etterledd i ord som
laussnø
nysnø
skaresnø
kvitt lag av
snø
(
1
I
, 1)
Døme
rein og kvit som snø
;
snøen la seg
;
kram og hard snø
;
moke snø
;
den kvite snøen dekte alle spor
;
han kava seg fram i snøen
;
snøen var perfekt for aking
flimrande, små svarte og kvite prikkar på fjernsyns- eller radarskjerm
på grunn av
dårlege mottakarforhold
Døme
på tv-en var det berre snø
kokain
Faste uttrykk
snøen som fall i fjor
det som høyrer fortida til
dette er ein meiningslaus debatt om snøen som fall i fjor
Artikkelside
utgitt
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som er
publisert
;
utgjeven
;
jamfør
gje ut
bruk
samsvarsbøying
framfor eit substantiv
ein utgitt artikkel
;
utgitte bøker
bruk ubøygd form etter eit
usjølvstendig verb
boka var utgitt
;
bøkene vart utgitt i fjor
Artikkelside
tittel
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
titull
;
av
latin
titulus
,
opphavleg
‘innskrift, påskrift’
Tyding og bruk
namn
eller
overskrift som kort gjev
eller
symboliserer innhaldet av ein tekst, bilete eller liknande
Døme
stykket har ein ironisk tittel
;
kva var tittelen på boka?
nemning for den stillinga
eller
rangen ein person har
Døme
ein fin tittel
;
ha tittelen greve
;
ein beskytta tittel
nemning for meister innanfor ei idrettsgrein
Døme
forsvare tittelen frå i fjor
Artikkelside
mygg
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
mý
;
samanheng
med
my
(
1
I)
Tyding og bruk
insekt som høyrer til ein underorden av tovenger som har følehorn med minst seks ledd
Døme
varme stader har fleire myggar som spreier sjukdomen
brukt i ikkje-teljeleg tyding:
det er meir mygg i år enn det var i fjor
;
når sola går ned, kjem myggen i hopetal
;
myggen bit
Artikkelside
tene inn
Tyding og bruk
få inn tilsvarande pengesum som ein har tapt eller brukt på å kjøpe noko
;
Sjå:
tene
Døme
investeringa tener inn seg sjølv
;
prøve å tene inn att underskotet frå i fjor
Artikkelside
tene
1
I
tena
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
þjóna, þéna
Tyding og bruk
få pengar for utført arbeid
Døme
tene pengar sjølv
;
ho tener gode pengar
;
tene 500 000 kr i året
vere tilsett hos
;
ha stilling
Døme
tene som hushjelp
;
han hadde tent familien i mange år
stille seg
eller
stå til rådvelde for
;
vie seg til
Døme
tene fedrelandet
;
tene Herren
;
tene ei god sak
vere til hensikt for
;
hjelpe
,
gagne
Døme
dette tener best dei norske interessene
;
organisasjonen tener sosiale føremål
Faste uttrykk
sjå seg tent med
sjå fordelen av
dei ser seg tente med å bryte samarbeidet
tene feitt
få stor
avkastning
selskapet tener feitt på dei høge prisane
tene inn
få inn tilsvarande pengesum som ein har tapt eller brukt på å kjøpe noko
investeringa tener inn seg sjølv
;
prøve å tene inn att underskotet frå i fjor
tene på
ha økonomisk utbyte av
butikken tente på å utvide vareutvalet
ha føremon av
dei vil tene på å tenkje seg om fleire gonger
tene seg opp
samle opp pengar
tene seg opp nokre kroner før ferien
tene seg rik på
få ein stor formue gjennom
tene seg rik på aksjar
tene som
fungere som
andre land kan tene som døme
;
steinar tener som stolar
tene til
gjere nytte som
;
fungere som
bussen tener til erstatning for toget
vere godt for
;
ha til hensikt
kva skal det heile tene til?
tene til livets opphald
forsørgje seg
det er berre så vidt dei tener til livets opphald
;
tene til livets opphald i helsetenesten
vere tent med
ha nytte, fordel av
alle er tente med å få ei ny løysing
;
arbeidarane er ikkje tente med vanstyre
Artikkelside
tangere
tangera
verb
Vis bøying
Opphav
frå
latin
‘røre ved’
Tyding og bruk
kome nær eller røre ved i eitt punkt
Døme
linja tangerer kurva
;
vegtraseen tangerer eigedomen
kome inn på
;
nemne
(
2
II
, 2)
Døme
dei tangerte problemet
kome likt med
;
oppnå same resultat som
Døme
tangere rekorden
;
tangere salstala frå i fjor
Artikkelside
år
3
III
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
ár
Tyding og bruk
tidsrom som om lag svarer til krinsløpet til jorda rundt sola, tidsrom på 365 dagar (i skotår 366 dagar), rekna frå nyttår til nyttår
;
kalenderår
Døme
året er inndelt i tolv månader
;
i byrjinga av året
;
vente til neste år
;
i året 2024
;
tene 700 000 i året
;
modellen er ny av året
;
produksjonen har synt ei auke dette året
tidsrom på tolv månader (brukt som mål for tid og alder)
Døme
ho er 20 år gammal
;
han vart verande der eit heilt år
;
det er to år til ho skal gå av
;
det er mange år sidan vi såg kvarandre
;
eit par års tid
;
gjennom åra
;
i unge år
;
ein blir eldre for kvart år som går
år
(
3
III
, 1)
med omsyn til avling, verksemd eller visse naturfenomen
Døme
eit godt år for jordbruket
som ettrledd i ord som
bærår
kronår
lemenår
tørrår
tid innanfor eit tidsrom på tolv månader da ei viss verksemd er i gang
;
jamfør
skuleår
(1)
Faste uttrykk
dra på åra
eldast
fylle år
ha fødselsdag
førre året
året som var
;
i fjor
;
forkorta
f.å.
ein liten nedgang samanlikna med førre året
i år
dette kalenderåret
han blir sju år i år
med åra
etter som åra går
;
med alderen
bli klokere med åra
;
ein blir ikkje yngre med åra
oppe i åra
forholdsvis gammal
til års
oppe i årene
;
eldre, gammal
han er noko til års
;
ein noko til års komen mann
til neste år
allereie til års kan de skje
år etter år
i mange år
;
i årevis
år og dag
lang tid
det er år og dag sidan eg såg han
år om anna
eit og anna år
år ut og år inn
i mange år
året rundt
heile året
Artikkelside
1
2
3
4
5
6
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
5
6
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100