Avansert søk

99 treff

Bokmålsordboka 99 oppslagsord

finner

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som finner noe
Eksempel
  • dusør til den ærlige finner

finne 4

verb

Opphav

norrønt finna

Betydning og bruk

  1. komme over, treffe på, oppdage
    Eksempel
    • finne en skatt;
    • finne igjen noe en har mistet;
    • finne noen død;
    • finne noen hjemme;
    • finne veien
  2. Eksempel
    • finne formen;
    • finne trøst
  3. komme fram til, tenke ut, utlede
    Eksempel
    • finne ut av noe;
    • finne en løsning;
    • finne fram til folk;
    • finne fram til løsninger
  4. Eksempel
    • finne noe mistenkelig;
    • finne tiden moden;
    • finne noen skyldig;
    • finne grunn til

Faste uttrykk

  • finne for godt
    avgjøre etter eget skjønn
    • alle gjør som de finner for godt
  • finne hverandre
    • bli et par
    • bli enige;
      ha felles syn i en sak
  • finne opp
    tenke ut noe nytt eller lage noe for første gang
    • Anders Celsius fant opp temperaturskalaen celsius
  • finne på
    komme på;
    tenke ut;
    pønske ut
    • vi vet aldri hva noen kan finne på;
    • ungene fant på ord som ingen andre forstod
  • finne seg i
    godta (idet en resignerer)
    • dette finner jeg meg ikke i
  • finne seg selv
    bli klar over hvem en er og hva en vil
  • finne seg til rette
    tilpasse seg
    • de hjelper barna med å finne seg til rette
  • finne sted
    foregå
    • hendelsen fant sted tirsdag kveld
  • finne ut
    bli klar over
    • finne ut hva som er i veien;
    • vi fant ut at dette var det rette tidspunkt
  • ikke ha funnet opp kruttet
    være dum eller godtroende

finn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt finnr

Betydning og bruk

eldre betegnelse for same

finne 1, finlender, finlending

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person fra Finland

finne 2

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

finne 3

substantiv hankjønn

Opphav

trolig beslektet med latin pinna ‘fjær, vinge’

Betydning og bruk

  1. svømme- og styreorgan hos fisk og hval
  2. hvert av småbladene på finnete blad

ytterst

adjektiv

Opphav

norrønt ýztr,; jamfør ytre (2

Betydning og bruk

  1. som er lengst ute;
    som ligger lengst borte (fra midten);
    Eksempel
    • de ytterste holmer og skjær;
    • hudens ytterste lag;
    • sette seg på den ytterste stolen
    • brukt som adverb:
      • balansere ytterst på kanten;
      • sitte ytterst ute på neset;
      • ytterst hadde han genser
  2. av høyeste grad;
    sterkest, best, mest ekstrem
    Eksempel
    • i den ytterste nød;
    • havne i det ytterste mørke;
    • disse synspunktene finner en bare på ytterste høyrefløy
    • brukt som adverb:
      • være ytterst forsiktig;
      • det er ytterst sjeldent at en ser nordlys så langt sør;
      • saken er ytterst alvorlig
  3. med mest ugunstig utfall;
    verst
    Eksempel
    • i ytterste konsekvens går vi konkurs;
    • i ytterste fall må vi si opp flere ansatte

Faste uttrykk

  • den ytterste dag
    verdens siste dag;
    dommedag (1)
  • sitt ytterste
    sitt aller beste;
    alt en makter
    • de gjør sitt ytterste for å bidra;
    • yte sitt ytterste
  • til sitt/det ytterste
    til grensen av det mulige;
    maksimalt
    • strekke seg til sitt ytterste;
    • presse maskinen til det ytterste

web, vebb

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk World Wide Web ‘verdensveven’

Betydning og bruk

Eksempel
  • publisere noe på web;
  • skjemaet finner du via web;
  • bildene havnet på weben

snublestein, snublesten

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. stein som en lett kan snuble i
  2. i overført betydning: hindring som fort kan gjøre en plan mer komplisert;
    triks, knep
    Eksempel
    • dette ble nok en snublestein i forhandlingene
  3. minnesmerke utformet som gatestein foran hjemmet til offer for nazismen under andre verdenskrig
    Eksempel
    • en finner snublesteiner over hele Europa

tålmodig

adjektiv

Betydning og bruk

som rolig venter på noe eller noe;
som rolig finner seg i noe;
likevektig, resignert, utholdende
Eksempel
  • hun lyttet tålmodig til alle beklagelsene;
  • han var tålmodig med barna

Nynorskordboka 0 oppslagsord