Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
64 treff

Bokmålsordboka 31 oppslagsord

fersk

adjektiv

Opphav

av lavtysk versch, norrønt ferskr; samme opprinnelse som frisk (2

Betydning og bruk

  1. som ikke har begynt å tape seg, tørke, visne eller lignende;
    nylig hendt, laget eller tilberedt;
    Eksempel
    • fersk maling;
    • ferske boller;
    • ferske spor;
    • ferske nyheter
  2. som ikke er salt eller saltet
    Eksempel
    • fersk sild;
    • ferskt vann
  3. uerfaren, ny;
    Eksempel
    • ferske fjes;
    • han var fersk i faget

Faste uttrykk

  • på fersk gjerning
    mens en gjør noe galt;
    på fersken
    • butikktyven ble tatt på fersk gjerning
Artikkelside

ferske

verb

Opphav

av tysk frischen

Betydning og bruk

  1. gjøre fersk eller frisk igjen;
    fornye, friske
    Eksempel
    • ferske opp sminken
  2. raffinere ved oksidasjon, særlig for å lage om råjern til smijern og stål
  3. overraske noen på fersk gjerning
    Eksempel
    • bli fersket med tyvegodset i hendene
Artikkelside

appetittlig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. (om mat) som vekker appetitten
    Eksempel
    • fisken var fersk, blank og appetittlig
  2. tiltalende, innbydende, velstelt
    Eksempel
    • gjøre byggene mer appetittlige med nye farger
Artikkelside

ta

verb

Opphav

norrønt taka

Betydning og bruk

  1. gripe med hendene eller redskap (og holde fast eller flytte)
    Eksempel
    • ta tauet;
    • ta fatet og sett det på bordet;
    • hun tok hardt i armen min;
    • ta fram koppene;
    • han har tatt opp lekene fra gulvet;
    • han tar boka ut av bokhylla;
    • hun tok duken av bordet
  2. fange;
    få tak i
    Eksempel
    • ta laksen i garn;
    • en målmann som tar alle baller;
    • tyvene ble tatt;
    • ta noen på fersk gjerning
  3. tilegne seg;
    skaffe, hente;
    kreve;
    stjele
    Eksempel
    • ta det en kan få;
    • ta lærdom av noe;
    • ta hjem varer;
    • hvor skal jeg ta penger fra?
    • sitatet er tatt fra Bjørnson;
    • de tok inn kr 15000 på loppemarkedet;
    • banken tok høy rente;
    • ta kr 500 for turen;
    • ta lommeboka fra noen;
    • forskere som tar andres ideer
  4. få kontroll over;
    tiltvinge seg;
    erobre
    Eksempel
    • ta en by;
    • ta over styre og stell;
    • de tok festningen;
    • de har tatt makten i landet;
    • ta kommandoen;
    • ta noe i besittelse;
    • hun tar roret;
    • faen ta deg!
    • han tok henne med vold
  5. banke opp;
    straffe;
    drepe;
    slakte
    Eksempel
    • bare vent, jeg skal nok ta deg!
    • reven tok hønene;
    • vi skal ta grisen i morgen
  6. få til å forsvinne;
    fjerne
    Eksempel
    • nabohuset tok all utsikten;
    • ta luven fra konkurrentene;
    • ta blindtarmen;
    • ta stingene;
    • ta noe vekk
  7. føre inn i en ny tilstand;
    overmanne, gripe
    Eksempel
    • sinnet tok henne;
    • gråten tar ham
  8. komme borti;
    berøre, nå
    Eksempel
    • ikke ta på maleriet!
    • ta seg i håret;
    • hun tok seg for pannen;
    • hun har aldri tatt i et ratt;
    • flyet tok bakken;
    • de tar land lenger mot nord
  9. virke på en overflate;
    kjennes, merkes;
    slite
    Eksempel
    • høvelen tar dårlig;
    • de nye skoene tar over vristen;
    • sola tok godt;
    • sykdommen hadde tatt på henne;
    • oppstigningen tar på kreftene
  10. føre til et bestemt resultat
    Eksempel
    • epidemien tok livet av mange;
    • arbeidet tar nesten knekken på ham
  11. utføre en oppgave;
    lage, gjøre;
    fotografere
    Eksempel
    • ta oppvasken;
    • han tok en kopi;
    • de tok mange bilder i ferien
  12. ha evne til å klare;
    mestre
    Eksempel
    • hun tar alt med en gang;
    • sjekta tar sjøen best
  13. vinne, oppnå
    Eksempel
    • ta sølvmedalje i roing;
    • ta knekten med esset;
    • ta stikk
  14. gjøre bruk av
    Eksempel
    • ta noe som mønster;
    • ta tiden til hjelp;
    • jeg vil ikke ta det ordet i min munn
  15. velge blant flere muligheter;
    plukke ut
    Eksempel
    • hvilken lue skulle han ta?
    • ta parti for noen;
    • ta noen i lære hos seg;
    • ta noen som vitne;
    • du tar vel en sjekk?
    • hver tar sin, så tar jeg min
  16. få i seg mat, drikke, medisin eller lignende
    Eksempel
    • ta tran;
    • ta jernpiller;
    • de tok en matbit før de dro;
    • jeg har tatt meg en dram
  17. Eksempel
    • ta mål;
    • ta temperaturen;
    • ta pulsen
  18. ha en viss utstrekning i tid eller rom
    Eksempel
    • reisen tok lang tid;
    • turen tar en uke;
    • sofaen tar stor plass
  19. ha plass til;
    romme
    Eksempel
    • flasken tar en liter;
    • salen kan ta 450 personer
  20. bevege seg eller føre i en bestemt retning, på en bestemt måte eller med et bestemt framkomstmiddel
    Eksempel
    • ta til skogs;
    • ta til venstre;
    • ta veien over heia;
    • ta skipet inn fjorden;
    • ta los om bord;
    • de tok trappa i to sprang;
    • ta toget;
    • hun tok sykkelen til butikken
  21. reagere eller oppfatte på en bestemt måte;
    forstå, tolke
    Eksempel
    • ta det med ro;
    • han tar alt med et smil;
    • de tok det tungt;
    • ta feil;
    • han tok det med fatning;
    • hun tok det de sa bokstavelig;
    • ta noe på den rette måten;
    • ta noen med det gode;
    • de tok henne for en annen
  22. brukt i uttrykk for å mene noe eller gjøre noe for å endre en tilstand, utvikling eller lignende;
    utføre en bestemt handling
    Eksempel
    • ta stilling til noe;
    • ta avstand fra noe;
    • ta ordet;
    • ta følgene;
    • hun tok mot til seg;
    • ta til gjenmæle;
    • ta i ed;
    • ta sjansen;
    • ta hevn;
    • ta avskjed;
    • ta eksamen;
    • ta seg en tur;
    • ta til våpen
  23. brukt i uttrykk for at noe endrer seg på en bestemt måte;
    utvikle
    Eksempel
    • ta form;
    • ta fyr;
    • treet tok skade
  24. brukt i en konstruksjon med ‘og’ og et annet verb: gjøre, utføre (det som det andre verbet angir)
    Eksempel
    • jeg tar og går ut
  25. i grammatikk: følges av et bestemt ledd;
    kreve en viss form av et tilknyttet ord
    Eksempel
    • et verb som tar objekt;
    • preposisjonen ‘til’ tar genitiv i norrønt

Faste uttrykk

  • ta av
    • fjerne (fra)
      • ta av lokket;
      • han tok av lua;
      • han ble tatt av saken
    • gi ly
      • skogen tar av for vinden
    • spakne
      • vinden tar av
    • gå ned i vekt
      • ta av tre kilo;
      • han har tatt av litt i det siste
    • begynne å stige for alvor;
      nå de store høyder
      • det var i fjor at salget virkelig tok av
    • legge til side;
      holde av;
      reservere
      • ta av en vare til noen en kjenner;
      • de har tatt av noen plasser på første benk
    • lette fra bakken
      • flyet tok av
    • vike av fra en retning
      • ta av til høyre i krysset
  • ta av seg
    kle av seg
  • ta etter
    herme etter;
    etterligne, kopiere
  • ta for seg
    • snakke alvorlig med;
      formane
      • han tok sønnen for seg
    • forsyne seg godt
      • hun tok for seg av godsakene
    • ha som emne;
      drøfte
      • foredraget tok for seg det siste krigsåret
  • ta i
    anstrenge seg;
    gjøre en innsats
  • ta igjen
    • nå igjen;
      innhente
      • syklisten tok meg igjen
    • gjøre motstand;
      hevne
      • barn som aldri tar igjen når de blir slått
    • gjøre opp for;
      kompensere
      • ta igjen for mange dårlige år
  • ta imot
    • fange opp;
      motta
      • han tar imot ballen
    • ønske velkommen (og slippe inn)
      • ta imot gjestene
    • finne seg i å få
      • han tok ofte imot juling
  • ta med
    • føre med seg;
      la få være med
      • han tok med seg sykkelen på toget;
      • ta med barna til byen
    • inkludere i en helhet;
      ta hensyn til;
      regne med
      • vi tar med oss alt det positive
  • ta opp
    • gi plass til (på skole)
      • ta opp elever
    • skaffe seg ved å låne
      • ta opp lån
    • legge fram (en sak eller lignende)
      • ta opp noe til drøfting;
      • ta opp problemet med ledelsen
    • gjøre opptak av lyd eller bilde
  • ta over
    • ta til eie eller i bruk noe som andre har eid eller brukt
      • ta over gården etter foreldrene
    • ta på seg ansvar, plikt eller lignende som en annen har hatt
      • ta over som justisminister
    • komme i stedet for
      • automatisering har tatt over for manuell arbeidskraft
  • ta på
    føre med seg slit og strev
    • det tar på å være på reise hele tiden
  • ta på seg
    • kle på seg
    • si seg villig til å ta ansvar for;
      påta seg
      • ta på seg en oppgave;
      • hun tok på seg skylden
  • ta rede på
    finne ut
    • ta rede på hvem som eier bilen
  • ta seg
    bli drektig
  • ta seg av
    • gjøre, utføre
      • ta seg av alt det praktiske
    • ha omsorg for
      • de tok seg av sin gamle far
  • ta seg for
    gripe etter noe å holde seg i;
    finne feste
    • hun snublet og måtte ta seg for
  • ta seg fram
    bevege seg framover
    • ta seg fram i dyp snø
  • ta seg inn
    • komme seg inn
      • de tok seg inn gjennom vinduet
    • få igjen krefter;
      samle seg
      • ta seg inn etter VM
  • ta seg opp
    • bli bedre;
      rette seg
    • bli sterkere;
      øke
      • vinden tok seg opp
  • ta seg til
    (begynne å) gjøre;
    foreta seg
    • hva skal vi ta oss til?
  • ta seg ut
    • drive seg til det ytterste
    • arte seg eller se ut (på en bestemt måte)
      • dette tar seg dårlig ut
  • ta til
    begynne, starte
    • ta til med hogsten;
    • det tok til å regne
  • ta ut
    • hente ut (gode, verdi eller lignende)
      • ta ut penger;
      • ta ut pensjon;
      • hun tok ut fem feriedager
    • velge ut (personer) til konkurranse eller lignende
      • ta ut laget
    • skaffe offentlig kunngjøring om
      • ta ut skilsmisse;
      • ta ut tiltale
Artikkelside

på fersk gjerning

Betydning og bruk

mens en gjør noe galt;
Eksempel
  • butikktyven ble tatt på fersk gjerning
Artikkelside

søtmelk, søtmjølk

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

fersk melk;
melk som ikke er syrnet;
til forskjell fra surmelk
Artikkelside

søt

adjektiv

Opphav

norrønt sǿtr

Betydning og bruk

  1. som har en behagelig og god smak eller lukt som minner om sukker eller honning;
    motsatt sur (1)
    Eksempel
    • søte kaker;
    • vinen var litt for søt;
    • den søte duften av varm sjokolade;
    • kaka var søtere enn jeg liker
    • brukt som adverb:
      • kjeksene smaker søtt;
      • det dufter søtt av blomster
  2. brukt som substantiv: mat med søt smak
    Eksempel
    • de unner seg noe søtt til kaffen;
    • hun er glad i det søte
  3. som ikke er sur (2) eller salt (2;
    Eksempel
    • søt melk;
    • søtt vann
  4. som er lett å like;
    Eksempel
    • for en søt gutt;
    • en søt historie;
    • den søte katten;
    • de søteste små sokkene;
    • dette huset er virkelig søtt
  5. som uttrykker varme og inderlige følelser;
    Eksempel
    • et søtt kyss;
    • han hvisket de søteste ord i øret mitt
    • brukt i tiltale:
      • god morgen, søteste du!
  6. som gir en av følelse av glede, velvære, fred eller lignende;
    Eksempel
    • ligge i sin søteste søvn;
    • den søte juletiden
    • brukt som adverb:
      • sove søtt
  7. Eksempel
    • være søt mot alle

Faste uttrykk

  • det søte liv
    (etter italiensk la dolce vita) et liv i fest og luksus
    • leve det søte liv;
    • drømmen om det søte liv
  • hevnen er søt
    det kjennes godt å gjengjelde etter noe en ser som en urett eller krenkelse
  • søt musikk
    • gjensidig erotisk tiltrekning
      • søt musikk oppstod, og nå har vi vært gift i mange år
    • noe som vekker glede
      • for ordføreren er vedtaket søt musikk
  • søte bror
    (oftest i den uoffisielle formen søta bror);
    Sverige, svensker
    • Ola og Kari Nordmann drar til søta bror for å handle;
    • hun kom i mål like etter søta bror
  • søte saker
Artikkelside

rykende fersk

Betydning og bruk

  1. som er nysteikt og det ennå ryker av
    Eksempel
    • et rykende ferskt brød;
    • rykende ferske rundstykker
  2. helt ny
    Eksempel
    • rykende ferske tall fra meningsmålingene;
    • en rykende fersk plan
Artikkelside

på fersken

Betydning og bruk

mens en gjør noe galt;
Artikkelside

rykende

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som det kommer røyk eller damp fra
    Eksempel
    • en rykende bolle med suppe;
    • det var bare rykende ruiner igjen av huset
  2. brukt som adverb: veldig
    Eksempel
    • de var rykende uenige;
    • nå er jeg rykende forbannet

Faste uttrykk

  • rykende fersk
    • som er nysteikt og det ennå ryker av
      • et rykende ferskt brød;
      • rykende ferske rundstykker
    • helt ny
      • rykende ferske tall fra meningsmålingene;
      • en rykende fersk plan
  • rykende pistol
    konkret bevis på noe
    • det fins ingen rykende pistol, bare indisier
Artikkelside

Nynorskordboka 33 oppslagsord

fersk

adjektiv

Opphav

av lågtysk versch, norrønt ferskr; same opphav som frisk (2

Tyding og bruk

  1. som ikkje har begynt å tape seg, tørke, visne eller liknande;
    nyss hend, gjord eller tillaga;
    Døme
    • ferskt brød;
    • fersk mjølk;
    • ein fersk rapport;
    • ferske nyhende
  2. som ikkje er salt eller salta
    Døme
    • fersk fisk;
    • ferskt vatn
  3. urøynd, ny;
    Døme
    • han er fersk i jobben;
    • ho er fersk noregsmeister;
    • ferske namn i politikken

Faste uttrykk

  • på fersk gjerning
    medan ein gjer noko gale;
    på fersken
    • han vart teken på fersk gjerning av politiet
Artikkelside

ferske

ferska

verb

Opphav

av tysk frischen

Tyding og bruk

  1. gjere fersk eller frisk igjen;
    nye, friske
    Døme
    • ferske opp att
  2. raffinere ved oksidasjon, særleg for å lage om råjern til smijern og stål
  3. overraske nokon på fersk gjerning
    Døme
    • ferske tjuven på lageret;
    • bli ferska i å smugrøykje
Artikkelside

nyfiken

adjektiv

Tyding og bruk

  1. huga på å få greie på noko nytt;
    Døme
    • vere nyfiken etter å få vite noko;
    • ver ikkje så nyfiken!
  2. brukt som adverb: uventa, men gildt
    Døme
    • det var nyfike å sjå deg!
    • det var nyfike å få fersk fisk til middag
Artikkelside

tjerv

adjektiv

Opphav

norrønt þjarfr

Tyding og bruk

Artikkelside

søtmjølk

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

fersk mjølk;
mjølk som ikkje er syrna;
til skilnad frå surmjølk
Artikkelside

søt

adjektiv

Opphav

norrønt sǿtr

Tyding og bruk

  1. med behageleg og god smak eller lukt som minner om sukker eller honning;
    motsett sur (1)
    Døme
    • søte kaker;
    • safta var litt for søt;
    • han kjøpte den søte sjokoladen;
    • den søte lukta av jordbær;
    • brødet er søtare enn eg er van med
    • brukt som adverb:
      • kakene smaker søtt;
      • det angar søtt av blomstrar
  2. brukt som substantiv: mat med søt smak
    Døme
    • noko søtt til kaffien;
    • han er glad i det søte
  3. som ikkje er sur (2) eller salt (2;
    Døme
    • søt mjølk;
    • søtt vatn
  4. som er lett å like;
    Døme
    • ei søt forteljing;
    • for ein søt unge!
    • den søte, raude sommarkjolen hennar;
    • dette huset er verkeleg søtt
  5. som uttrykkjer varme og inderlege kjensler;
    Døme
    • eit søtt kyss;
    • han kviskra søte ord i øyret mitt
    • brukt i tiltale:
      • god natt, søte du
  6. som gjev ei kjensle av hugnad, velvære, fred eller liknande;
    Døme
    • liggje i sin søtaste søvn;
    • søte draumar;
    • den søte juletida
    • brukt som adverb:
      • sove søtt
  7. Døme
    • vere søt mot alle

Faste uttrykk

  • det søte livet
    (etter italiensk la dolce vita) eit liv i fest og luksus
    • leve det søte livet;
    • draumen om det søte livet
  • hemnen er søt
    det kjennes godt å gjere opp etter noko ein ser som urett eller krenking
  • søt musikk
    • gjensidig erotisk tiltrekking
      • han og ho møtest, og søt musikk oppstår
    • noko som vekkjer glede
      • tankar om økonomisk rettferd læt som søt musikk
  • søte bror
    (oftast i den uoffisielle forma søta bror);
    Sverige, svenskar
    • Ola og Kari Nordmann dreg over til søta bror for å handle;
    • nordmannen kom i mål like etter søta bror
  • søte saker
Artikkelside

rykande

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som det kjem røyk eller damp frå
    Døme
    • ein rykande kopp kaffi;
    • det var berre rykande ruinar igjen av huset
  2. brukt som adverb: veldig
    Døme
    • dei er rykande ueininge;
    • no er eg rykande forbanna

Faste uttrykk

  • rykande fersk
    • som er nysteikt og som det enno ryk av
      • eit rykande ferskt brød;
      • rykande ferske skillingsbollar
    • heilt ny
      • ei rykande fersk bok;
      • intervju med den rykande ferske ministeren
  • rykande pistol
    konkret bevis på noko
    • dette er den rykande pistolen i rettssaka;
    • dette er ikkje ein rykande pistol, berre indisier
Artikkelside

fersken 2

substantiv ubøyeleg

Faste uttrykk

Artikkelside

varm

adjektiv

Opphav

norrønt varmr

Tyding og bruk

  1. som har høg temperatur;
    som gjev varme;
    Døme
    • varmt og kaldt vatn;
    • rykande varm suppe;
    • omnen var gloande varm;
    • vere sveitt og varm;
    • varmt i vêret;
    • reise til varmare strøk;
    • det er to gradar vamare enn normalen;
    • måndag blir den varmaste dagen denne veka
    • brukt som substantiv:
      • servere litt varmt til kvelds
  2. som held godt på varmen
    Døme
    • ein varm genser
  3. fersk, ny
    Døme
    • følgje eit varmt spor
  4. om farge: som inneheld nyansar av raudt eller gult og gjev inntrykk av varme
    Døme
    • måle himmelen i varme fargar
  5. prega av sterke kjensler
    Døme
    • bli opphissa og varm
    • brukt som adverb:
      • gå varmt føre seg
  6. hjarteleg, kjenslefylt
    Døme
    • ein varm smil;
    • varme ord;
    • ei varm røyst;
    • arbeide for eit varmare samfunn
    • brukt som adverb:
      • tale varmt for noko

Faste uttrykk

  • bli varm i trøya
    venje seg til forholda
  • gå ei kule varmt
    bli ein oppheita situasjon;
    kome til ein konfrontasjon med høg temperatur
    • når det vart for mykje stress, kunne det gå ei kule varmt
  • gå varm
    bli overoppheita
    • maskinen gjekk varm
  • halde ei sak varm
    halde interessa oppe for ei sak
  • smi medan jernet er varmt
    nytte eit lagleg høve når det byr seg
  • varm om hjartet
    glad, rørt
    • ho blir varm om hjartet når ho tenkjer på hjelpa ho fekk
Artikkelside

gripe

gripa

verb

Opphav

norrønt grípa

Tyding og bruk

  1. ta tak i;
    trive
    Døme
    • gripe øksa med hendene;
    • gripe nokon i kragen;
    • gripe ballen i lufta;
    • gripe tak i noko;
    • gripe om noko
  2. Døme
    • gripe tjuven på fersk gjerning;
    • gripe nokon i fusk
  3. i overført tyding: gjere bruk av
    Døme
    • gripe sjansen
  4. gjere sterkt inntrykk på;
    røre, fengsle, skake opp;
    jamfør gripande og gripen
    Døme
    • filmen greip meg;
    • vere sterkt gripen av noko

Faste uttrykk

  • grip dagen!
    brukt for å oppmuntre nokon til å nyte dagen eller bruke dagen i dag godt;
    jamfør carpe diem
  • gripe an
    ta fatt på;
    gjere
    • no veit vi korleis vi skal gripe dette an
  • gripe etter
    • strekkje seg etter
      • gripe etter mobilen
    • kome med;
      nemne
      • gripe etter høvelege orsakingar
  • gripe inn
    gå imellom;
    ta affære
    • dei vågar ikkje å gripe inn;
    • han greip inn og fekk stoppa slåstkampen
  • gripe inn i kvarandre
    • passe inn i kvarandre
      • tannhjula grip inn i kvarandre
    • ha samanheng med kvarandre
      • dei to debattane grip inn i kvarandre
  • gripe om seg
    breie seg;
    auke i omfang
    • finanskrisa greip om seg
  • gripe seg i noko
    brått bli klar over at ein er eller gjer noko
    • han greip seg i å vere fæl mot dei
  • gripe til
    ta i bruk;
    ty til
    • gripe til våpen
  • gripe ut av lufta
    påstå noko ein ikkje har grunnlag for
    • argumentet er ikkje gripe ut av lufta
Artikkelside