Bokmålsordboka
surmelk, surmjølk
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en surmelk | surmelken | surmelker | surmelkene |
en surmjølk | surmjølken | surmjølker | surmjølkene | |
hunkjønn | ei/en surmelk | surmelka | surmelker | surmelkene |
ei/en surmjølk | surmjølka | surmjølker | surmjølkene |
Betydning og bruk
melk som er blitt sur;