Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
89 treff

Bokmålsordboka 74 oppslagsord

fastsette

verb

Betydning og bruk

avgjøre, bestemme;
jamfør fastsatt
Eksempel
  • fastsette regler
Artikkelside

språknormering

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å fastsette rettskriving i et skriftspråk
Artikkelside

utmåle

verb

Betydning og bruk

fastsette størrelsen på;
tilmåle, måle ut, dimensjonere
Eksempel
  • utmåle fengselsstraff
  • brukt som adjektiv:
    • nøye utmålte porsjoner
Artikkelside

utligning, utlikning

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å fastsette skatt;
    jamfør utligne (1)
    Eksempel
    • utligning av skatt
  2. det å skape balanse eller jevne ut (2);
    jamfør utligne (2)
    Eksempel
    • utligning av motsetninger;
    • utligning av beløpet
  3. i idrett: skåring eller poeng som gjør at to konkurerende parter står likt;
    jamfør utligne (3)
    Eksempel
    • utligningen kom i siste spilleminutt
Artikkelside

utligne, utlikne

verb

Betydning og bruk

  1. fastsette skatt
    Eksempel
    • utligne skatt
  2. fordele forholdsmessig
    Eksempel
    • utligne beløpet på deltakerne
  3. særlig i idrett: komme opp på like mange mål eller poeng som motparten;
    Eksempel
    • Norge utlignet til 1–1 på straffespark
Artikkelside

titrering

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

i kjemi: metode for å fastsette mengden av et stoff i en løsning ved hjelp av en reagens
Artikkelside

timing

substantiv hunkjønn eller hankjønn

taiming

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Uttale

tai´ming

Betydning og bruk

  1. det at noe blir gjort eller skjer på rett tidspunkt i forhold til noe annet
    Eksempel
    • det var dårlig timing at du kom nå;
    • komikeren har god timing
  2. det å organisere eller fastsette tidspunkt og tidsramme for en eller flere aktiviteter
    Eksempel
    • få til rett timing på arrangementet;
    • operasjonen krevde nøyaktig timing
Artikkelside

si 3

verb

Opphav

norrønt segja

Betydning og bruk

  1. uttrykke med ord eller tale;
    Eksempel
    • si noe morsomt;
    • hun sier at det regner;
    • sa du noe?
    • han sa god natt til oss;
    • de har knapt sagt et ord i hele dag
  2. fortelle;
    meddele, varsle
    Eksempel
    • folk sier han drikker;
    • ikke si det til noen;
    • det blir sagt at det spøker her
  3. bety
    Eksempel
    • hva vil kunstneren si med dette kunstverket?
    • navnet sier meg ingenting
  4. framføre en personlig vurdering;
    erklære, hevde, mene
    Eksempel
    • jeg kan ikke si jeg liker det;
    • hva sier du til dette?
    • hva vil folk si?
  5. avtale (1, 1), fastsette
    Eksempel
    • la oss si i morgen klokka ni;
    • da sier vi det sånn
  6. gi lyd;
    sende ut en lyd
    Eksempel
    • pang, sa pistolen;
    • kua sier mø
  7. spå;
    varsle
    Eksempel
    • det gikk som hun sa;
    • var det ikke det jeg sa;
    • det er ikke godt å si hva hun forstod

Faste uttrykk

  • det vil si
    med andre ord;
    det betyr;
    forkortet dvs.
    • første termin, det vil si januar, februar og mars
  • du kan så si
    det har du rett i
  • for å si det med
    for å sitere
    • for å si det med Aasen: «Gjev eg var i eit varmare land!»
  • ha noe å si
    ha betydning eller innflytelse;
    være viktig
    • seieren hadde noe å si på motivasjonen til spillerne;
    • alder har ikke noe å si i denne sammenhengen
  • kort sagt
    med få ord, i sammendrag
    • kort sagt var det en genial idé;
    • kort sagt må vi bry oss mer om hverandre
  • lettere sagt enn gjort
    vanskeligere å utføre enn det ser ut til
    • å skrive en bok er lettere sagt enn gjort
  • si fra
    gi beskjed om;
    melde, varsle
    • hun sa fra om at hun ikke kunne komme;
    • sier du fra når du går?
  • si fra seg
    gi avkall på;
    gi opp
    • han sa fra seg vervet som leder
  • si fram
    presentere et dikt, en bønn eller lignende utenat;
    deklamere (1)
    • han sa fram et vers for klassen
  • si ja
    være enig, godkjenne
  • si opp
    • avskjedige en arbeidstaker
      • bedriften måtte si opp flere ansatte
    • gi beskjed om at en avslutter et arbeidsforhold
      • jeg har sagt opp jobben min
    • avslutte eller avbestille et abonnement, en kontrakt eller lignende
      • han sa opp avisen
  • si på
    utsette på;
    kritisere, innvende mot
    • det er ingenting å si på stilen hennes;
    • sjefen hadde mye å si på arbeidet vårt;
    • det var lite å si på arbeidslysten
  • som sagt
    brukt for å referere til eller oppsummere noe som nylig har blitt sagt tidligere
    • som sagt kan vi spare mye penger på denne måten;
    • målet vårt er, som sagt, å arrangere en vellykket festival
  • som sagt, så gjort
    slik det ble planlagt eller avtalt, ble det også utført, ofte raskt og effektivt
  • så å si
    nesten, bortimot
    • stadion var så å si fullsatt
Artikkelside

standardisering

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å fastsette en norm eller standard (1, 2) for noe
Eksempel
  • standardisering av behandling av sykdommer;
  • standardisering og effektivisering
Artikkelside

standardisere

verb

Betydning og bruk

fastsette og bruke (vedtatte) spesifikasjoner eller normer for noe;
lage eller utarbeide standard (1, 2);
gjøre ensartet
Eksempel
  • de vil standardisere studiene;
  • prosessene standardiseres i stadig større grad
Artikkelside

Nynorskordboka 15 oppslagsord

fastsetje, fastsette

fastsetja, fastsetta

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

slå fast, avgjere, bestemme, avtale, vedta;
jamfør fastsett
Døme
  • fastsetje møtedag
Artikkelside

fastsett

adjektiv

Opphav

av fastsetje

Tyding og bruk

bestemd, avgjord
Døme
  • møte til fastsett tid
Artikkelside

språknormal

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

fastsette eller uskrivne reglar om korrekt språkbruk i eit språk;
Artikkelside

språknorm

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

fastsette eller uskrivne reglar om korrekt språkbruk i eit språk;
Artikkelside

sekkeløyving

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

løyving som kan brukast til føremål som ikkje er fastsette på førehand;
jamfør sekk (5)
Artikkelside

forskot 2, forskott 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. betaling, yting på førehand
    Døme
    • få forskot på løna;
    • betale forskot
  2. tidlegare tidspunkt enn det eigenlege eller fastsette;
    Døme
    • betale på forskot

Faste uttrykk

  • ta sigeren på forskot
    erklære seg som vinnar før tevlinga er over
    • sjølv om dei er gode, kan dei ikkje ta sigeren på forskot
  • ta sorgene på forskot
    uroe seg for konsekvensane av eit negativt utfall før ein veit kva utfallet blir;
    uroe seg unødig
    • la oss ikkje ta sorgene på forskot
Artikkelside

fleksibel

adjektiv

Opphav

av latin flektere

Tyding og bruk

som lett tilpassar seg, eller som gjev høve til val og variasjon;
tøyeleg, elastisk, smidig
Døme
  • eit fleksibelt materiale;
  • ei fleksibel ordning;
  • ein fleksibel leiar

Faste uttrykk

  • fleksibel arbeidstid
    arbeidstid som ein arbeidstakar kan forskyve etter eige ynske innanfor fastsette rammer;
    fleksitid
Artikkelside

statsforfatning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

sett av reglar for korleis ein stat er organisert og styrd, fastsette til dømes i ei grunnlov;
Artikkelside

tariff

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, frå italiensk tariffa; frå arabisk ‘kunngjering’

Tyding og bruk

  1. liste eller tabell over avgifter, takstar, prisar eller liknande
  2. liste eller tabell over lønssatsar fastsette ved tariffavtale
Artikkelside

fleksibel arbeidstid

Tyding og bruk

arbeidstid som ein arbeidstakar kan forskyve etter eige ynske innanfor fastsette rammer;
Sjå: fleksibel
Artikkelside