Avansert søk

84 treff

Bokmålsordboka 71 oppslagsord

fastsette

verb

Betydning og bruk

avgjøre, bestemme;
jamfør fastsatt
Eksempel
  • fastsette regler

standardisering

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å fastsette en norm eller standard (1, 2) for noe
Eksempel
  • standardisering av behandling av sykdommer;
  • standardisering og effektivisering

standardisere

verb

Betydning og bruk

fastsette og bruke (vedtatte) spesifikasjoner eller normer for noe;
lage eller utarbeide standard (1, 2);
gjøre ensartet
Eksempel
  • de vil standardisere studiene;
  • prosessene standardiseres i stadig større grad

talemålsnormering

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å fastsette regler for hvordan et talemål bør være

måle opp

Betydning og bruk

finne eller fastsette målet på noe;
Se: måle
Eksempel
  • de måler opp en tomt;
  • han målte opp en liter vann

binde renten

Betydning og bruk

fastsette rentefot for et lån i en viss periode;
Se: binde

selvjustis, sjøljustis

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å selv fastsette regler for sin virksomhet der lovverket ikke har noen;
Eksempel
  • det er en sterk indre selvjustis i gruppen

himmelretning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

retning (1), lei som en kan fastsette ved å se på sola eller andre himmellegemer;
en av de fire hovedretningene på kompasset

Faste uttrykk

  • i alle himmelretninger
    på mange steder;
    overalt

vurdere

verb

Opphav

omdanning av eldre dansk vurde ‘vurdere, bedømme’

Betydning og bruk

  1. fastsette en viss (økonomisk) verdi
    Eksempel
    • verdien på bygget ble vurdert til 17 millioner
  2. gjøre et (omtrentlig) overslag over størrelsen, omfanget eller kvaliteten av noe
    Eksempel
    • vurdere avstanden ned til sjøen
  3. tillegge noe eller noen en bestemt verdi;
    verdsette
    Eksempel
    • vurdere en innsats høyt;
    • bli vurdert i forhold til de andre
  4. gjøre seg opp en mening om et forhold, en tilstand, en hendelse, en utvikling eller lignende;
    bedømme
    Eksempel
    • vurdere en sak på fritt grunnlag;
    • vurdere behovet i framtiden
  5. tenke på (å gjøre noe);
    veie for og imot
    Eksempel
    • nye tiltak må vurderes;
    • vi vurderer å selge huset

Faste uttrykk

  • vurdere sin stilling
    tenke alvorlig på å om en skal trekke seg fra sin stilling eller sitt verv

veie, vege

verb

Opphav

norrønt vega

Betydning og bruk

  1. fastsette, bestemme vekten
    Eksempel
    • veie og måle skolebarna;
    • veie en pakke, et brev;
    • veie seg hver morgen;
    • veie opp 5 kg poteter
    • i overført betydning:
      • veie flere hensyn mot hverandre
    • korrigere for systematiske feil og skjevheter
      • det er viktig å veie utvalget ved beregning av partibarometre
  2. ha en viss vekt
    Eksempel
    • pakka veier 2 kg;
    • veie over 70 kg
    • i overført betydning:
      • hennes mening veier tungt;
      • alle fordelene veier opp ulempen

Faste uttrykk

  • bli veid og funnet for lett
    bli vurdert og avvist
  • veie ordene sine
    tenke seg godt om før en sier noe

Nynorskordboka 13 oppslagsord

fastsetje, fastsette

fastsetja, fastsetta

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

slå fast, avgjere, bestemme, avtale, vedta;
jamfør fastsett
Døme
  • fastsetje møtedag

fastsett

adjektiv

Opphav

av fastsetje

Tyding og bruk

bestemd, avgjord
Døme
  • møte til fastsett tid

forskot 2, forskott 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. betaling, yting på førehand
    Døme
    • forskot på løna;
    • betale forskot
  2. tidlegare tidspunkt enn det eigenlege eller fastsette;
    Døme
    • betale på forskot

Faste uttrykk

  • ta sigeren på forskot
    erklære seg som vinnar før tevlinga er over
    • sjølv om dei er gode, kan dei ikkje ta sigeren på forskot
  • ta sorgene på forskot
    uroe seg for konsekvensane av eit negativt utfall før ein veit kva utfallet blir;
    uroe seg unødig
    • la oss ikkje ta sorgene på forskot

fleksibel

adjektiv

Opphav

av latin flektere

Tyding og bruk

som lett tilpassar seg, eller som gjev høve til val og variasjon;
tøyeleg, elastisk, smidig
Døme
  • eit fleksibelt materiale;
  • ei fleksibel ordning;
  • ein fleksibel leiar

Faste uttrykk

  • fleksibel arbeidstid
    arbeidstid som ein arbeidstakar kan forskyve etter eige ynske innanfor fastsette rammer;
    fleksitid

statsforfatning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

sett av reglar for korleis ein stat er organisert og styrd, fastsette til dømes i ei grunnlov;

tariff

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, frå italiensk tariffa; frå arabisk ‘kunngjering’

Tyding og bruk

  1. liste eller tabell over avgifter, takstar, prisar eller liknande
  2. liste eller tabell over lønssatsar fastsette ved tariffavtale

fleksibel arbeidstid

Tyding og bruk

arbeidstid som ein arbeidstakar kan forskyve etter eige ynske innanfor fastsette rammer;
Sjå: fleksibel

lønstariff, lønnstariff

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

lønssatsar fastsette ved tariffavtale

akkreditering

substantiv hokjønn

Uttale

akrediteˊring

Opphav

av akkreditere

Tyding og bruk

  1. (tildeling av) formelt løyve
    Døme
    • ingen slepp inn på arrangementet utan akkreditering;
    • ha med seg akkrediteringa si
  2. offisiell godkjenning (av verksemd, institusjon eller liknande) etter fastsette kvalitetskrav
    Døme
    • oppnå akkreditering som universitet

vedtekt

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt viðrtekt ‘godkjenning’

Tyding og bruk

særleg i fleirtal: føresegner, reglar om oppgåvene, verksemda i lag, selskap, stiftingar og liknande;
statuttar;
òg: føresegner fastsette av kommunestyret
Døme
  • politivedtekt;
  • stengingsvedtekt;
  • etter vedtektene skal årsmøtet haldast i april