Bokmålsordboka
språknormering
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en språknormering | språknormeringen | språknormeringer | språknormeringene |
| hunkjønn | ei/en språknormering | språknormeringa | ||
Betydning og bruk
det å fastsette normalformer i et (skrift)språk