Avansert søk

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

føyk

substantiv hankjønn

Opphav

Betydning og bruk

fyke

verb

Opphav

norrønt fjúka

Betydning og bruk

drive gjennom lufta
Eksempel
- snøen fyker;
- veien har føket igjen
fare fort eller brått
Eksempel
- fyke av gårde;
- fyke opp i sinne;
- to menn føyk på hverandre

Faste uttrykk

så fillene fyker
vilt og ubehersket
slåss så fillene fyker;
politikerne diskuterer så fillene fyker

føyke 2

verb

Opphav

norrønt feykja; av fyke

Betydning og bruk

få til å fyke;
blåse
Eksempel
- vinden føyker sanden bort
drive gjennom lufta;
fyke (1)
Eksempel
- snøen føyker;
- det føyker ute

så busta fyker

Betydning og bruk

med stor intensitet;

på harde livet;

Se: bust

Eksempel

slåss så busta fyker;
de kranglet så busta føyk

bust

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt bu(r)st

Betydning og bruk

stritt og stivt hår, særlig på dyr
Eksempel
- en hund med raggete bust;
- ribben hadde små rester av bust i svoren
del av børste, kost eller lignende som består av stive hår eller lignende materiale
Eksempel
- en børste med stiv bust;
- en filbørste med bust av fin ståltråd;
- dørmatte med bust

Faste uttrykk

reise bust
- om dyr: reise hårene på nakke og rygg som tegn på sinne
- om person: bli sint;
  gjøre motstand
så busta fyker
med stor intensitet;
på harde livet
slåss så busta fyker;
de kranglet så busta føyk

Nynorskordboka 2 oppslagsord

føyk

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør føykje (

Tyding og bruk

føykje (1, 1), fok
- - snøføyk
fykande dun eller liknande;
fykande fnokk frå plante
føykje (1, 2), hast, jag
Døme
- alt gjekk i ein føyk

føykje 2, føyke 2

føykja, føyka

verb

Opphav

norrønt feykja; av fyke

Tyding og bruk

få til å fyke;
blåse
Døme
- vinden føykjer sanden saman
slengje
Døme
- føykje boka i veggen
fyke (1), gyve, drive (3
Døme
- snøen føykjer