Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
94 treff

Bokmålsordboka 44 oppslagsord

eng 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt eng

Betydning og bruk

jordstykke med gress og andre vekster, ofte brukt til slått eller beite
Eksempel
  • åker og eng;
  • ha 20 mål eng;
  • grønne enger;
  • plukke blomster i enga;
  • de slår enga i juni;
  • hestene gresser på enga
Artikkelside

eng 2

adjektiv

Opphav

fra tysk ‘trang’

Betydning og bruk

særlig brukt i komparativ: snever, avgrenset
Eksempel
  • i ordets engere betydning;
  • i engere forstand

Faste uttrykk

  • engere krets
    gruppe som omfatter få (fortrolige)
    • debatten foregår i en engere krets
Artikkelside

tykkeng, tjukkeng

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

eng med tykt gress
Artikkelside

timotei

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

fôrplante i gressfamilien;
Phleum pratense
Eksempel
  • eng av kløver og timotei
Artikkelside

såing

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • såing og gjødsling av eng
  2. Eksempel
    • sen såing;
    • like etter såingen
Artikkelside

komme seg

Betydning og bruk

bli bedre;
Se: komme
Eksempel
  • åker og eng kom seg fort etter at det kom regn;
  • hun har kommet seg etter influensaen;
  • han har kommet seg i matte det siste året
Artikkelside

siamesiske tvillinger

Betydning og bruk

sammenvokste tvillinger (etter siamesertvillingene Chang og Eng Bunker, 1811–1874);
Artikkelside

engere krets

Betydning og bruk

gruppe som omfatter få (fortrolige);
Se: eng
Eksempel
  • debatten foregår i en engere krets
Artikkelside

mark 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt mǫrk ‘skog’, opprinnelig ‘grense(land)', beslektet med mark (2; jamfør marg (1 og margin

Betydning og bruk

  1. utmark, oftest med skog
    Eksempel
    • gå tur i marka
  2. gressgrodd område der det ikke fins hus, veier eller lignende;
    Eksempel
    • gå tur i skog og mark
  3. dyrket grunn;
    Eksempel
    • arbeide ute på markene
  4. Eksempel
    • sitte på marka;
    • det er tele i marka

Faste uttrykk

  • føre i marken
    legge fram, framføre;
    argumentere
    • de har ført mange argumenter i marken
  • i marka
    på selve stedet;
    utendørs;
    ut/ute i felten
    • gjøre studier i marka
  • slå av marka
    overvinne
  • upløyd mark
    område som ikke er utforsket
    • på dette fagorådet er det fortsatt mye upløyd mark
Artikkelside

ku

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt kú, dativ og akkusativ av kýr

Betydning og bruk

  1. hunndyr av storfe som har hatt kalv
    Eksempel
    • ha både kyr og geiter;
    • kyrne står på båsen;
    • kua rauter;
    • hun må stelle kyrne
  2. voksent hunndyr av andre drøvtyggere
  3. hunn av visse andre større dyr (som kanskje kan minne litt om en ku (1))
  4. kjøtt av ku (1)
  5. klossete eller dum person

Faste uttrykk

  • hellig ku
    • ku som etter hinduistisk tro er hellig og ikke kan slaktes eller røres ved
    • noe som ikke kan røres eller kritiseres
      • saken har lenge vært en hellig ku i partiet
  • kua glemmer at hun har vært kalv
    voksne glemmer lett at de selv har vært barn og ungdommer
  • som kua i en grønn eng
    så bra som en kan ha det
Artikkelside

Nynorskordboka 50 oppslagsord

eng

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt eng

Tyding og bruk

jordstykke med gras og andre vokstrar, ofte brukt til slått eller beite
Døme
  • åker og eng;
  • ha 20 mål eng;
  • grøne enger;
  • kyrne beiter på enga;
  • plukke blomstrar i enga;
  • dei slår enga i juni
Artikkelside

timotei

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

fôrplate i grasfamilien;
Phleum pratense
Døme
  • eng av kløver og timotei
Artikkelside

såing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • såing og gjødsling av eng
  2. Døme
    • tidleg såing;
    • like etter såinga
Artikkelside

uslått

adjektiv

Tyding og bruk

  1. om mark: med gras som ikkje er kutta;
  2. om gras: som ikkje er kutta;
    • bruk samsvarsbøying framfor eit substantiv:
      • uslått gras;
      • uslåtte grastustar
    • bruk ubøygd form etter eit usjølvstendig verb:
      • graset var uslått;
      • mange av grastustane er framleis uslått
Artikkelside

nyslått

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som nyleg er slått eller kutta;
  2. som nyleg er vorten eller utnemnd til noko;
    • bruk samsvarsbøying framfor eit substantiv:
      • ein nyslått riddar av St. Olav;
      • fem nyslåtte riddarar av St. Olav
    • bruk ubøygd form etter eit usjølvstendig verb:
      • riddaren er nyslått;
      • riddarane er nyslått
  3. som nyleg er mynta (2 eller prega;
    • bruk samsvarsbøying framfor eit substantiv:
      • ein nyslått skilling;
      • mange nyslåtte skillingar
    • bruk ubøygd form etter eit usjølvstendig verb:
      • skillingen var nyslått;
      • skillingane var nyslått

Faste uttrykk

  • som ein nyslått toskilling
    som er skinande, rein og blank
    • overflata låg som ein nyslått toskilling
Artikkelside

upløgd

adjektiv

Tyding og bruk

som ikkje er pløgd opp
Døme
  • upløgd eng

Faste uttrykk

  • upløgd mark
    område som ikkje er utforska
    • på dette fagområdet er det framleis mykje upløgd mark
Artikkelside

mark 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt mǫrk ‘skog’, opphavleg ‘grense(land)', samanheng med mark (2; jamfør marg og margin

Tyding og bruk

  1. utmark, oftast med skog
    Døme
    • gå tur i marka;
    • dei er i marka og høgg ved
  2. grasgrodd område der det ikkje finst hus, vegar eller liknande;
    Døme
    • rusle i skog og mark
  3. dyrka grunn;
    Døme
    • arbeide ute på markene
  4. Døme
    • sitje på marka;
    • det er tele i marka

Faste uttrykk

  • føre i marka
    leggje fram, framføre;
    argumentere
    • dei har ført mange argument i marka
  • i marka
    på sjølve staden;
    utandørs;
    ut/ute i felten
    • gjere studium i marka
  • slå av marka
    vinne over nokon
  • upløgd mark
    område som ikkje er utforska
    • på dette fagområdet er det framleis mykje upløgd mark
Artikkelside

ku

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt kú, dativ og akkusativ av kýr

Tyding og bruk

  1. hodyr av storfe som har hatt kalv
    Døme
    • kyr og sauer går på beite;
    • kyrne står på båsen;
    • kua rautar;
    • han må mjølke kyrne
  2. vakse hodyr av andre drøvtyggjarar
  3. hoe av visse andre større dyr (som kanskje kan minne litt om ei ku (1))
  4. kjøt av ku (1)
  5. klossete eller dum person
    Døme
    • ho er ei ku i aulaen

Faste uttrykk

  • heilag ku
    • ku som etter hinduistisk tru er heilag og ikkje kan slaktast eller rørast ved
    • noko som ikkje skal rørast eller kritiserast
      • saka har lenge vore ei heilag ku i partiet
  • kua gløymer at ho har vore kalv
    vaksne gløymer lett at dei sjølve har vore barn og unge
  • som kua i ei grøn eng
    så bra som ein kan ha det
Artikkelside

øy

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ey

Tyding og bruk

  1. landområde som har vatn rundt seg på alle sider (og er større enn ein holme og mindre enn eit kontinent)
    Døme
    • bu på ei øy;
    • dei ror ut til øya
  2. i overført tyding: noko som minner om ei øy (1) fordi det er isolert eller omgjeve av noko anna
    Døme
    • ei øy av rettferd
  3. eng, engslette, låglende langs elv
Artikkelside

vollhøy

substantiv inkjekjønn

Opphav

av voll (1

Tyding og bruk

høy frå gammal eng;
Artikkelside