Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
53 treff

Bokmålsordboka 20 oppslagsord

dott

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse engelsk dot ‘flekk’ og lavtysk dutt ‘tykk klump, kloss’

Betydning og bruk

  1. liten mengde av noe, klump, tjafs
    Eksempel
    • en dott ull;
    • en dott høy
  2. uselvstendig, viljesvak person;
    Eksempel
    • han er en dott

Faste uttrykk

  • få dotter i ørene
    plutselig få nedsatt hørsel en liten stund på grunn av ytre påvirkning
Artikkelside

tvistdott

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

dott av tvist (1
Artikkelside

strydott

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

dott av stry
Artikkelside

få dotter i ørene

Betydning og bruk

plutselig få nedsatt hørsel en liten stund på grunn av ytre påvirkning;
Sjå: dott, øre
Artikkelside

skumdott

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

dott av skum
Eksempel
  • skumdotter på bølgene
Artikkelside

mehe

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

uselvstendig person som jatter med;
Artikkelside

lo 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

beslektet med norrønt lagðr ‘dott (av ull eller hår)'

Betydning og bruk

  1. dott av fibre som slites av tekstiler
    Eksempel
    • kluten legger igjen lo på vinduet
  2. lodden overflate på stoff, laget av kortendene av tråder;
Artikkelside

bomullsdott

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • polere noe med en bomullsdott;
  • en spyttprøve på en bomullsdott
Artikkelside

hårdott

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

dott (1) av hår
Eksempel
  • det sitter igjen flere hårdotter på børsten
Artikkelside

dytte 2

verb

Opphav

norrønt dytta; av dott

Betydning og bruk

  1. tette (2, 1) en sprekk eller et hull med et mykt stoff
    Eksempel
    • dytte igjen sprekken i muren med mose
  2. pakke (2, 3) eller stappe (2 med noe mykt
    Eksempel
    • dytte dyna rundt barnet;
    • de dytter så mye høy som mulig ned i sekkene
Artikkelside

Nynorskordboka 33 oppslagsord

dott

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som engelsk dot ‘flekk’ og lågtysk dutt ‘tjukk klump, kloss’

Tyding og bruk

  1. lita mengd, særleg av eit laust og lett stoff, ofte samanballa;
  2. del av ei sky eller liknande
  3. liten flokk, hop, stim
  4. Døme
    • han er ein dott

Faste uttrykk

  • få dottar i øyra
    brått få nedsett høyrsel for kortare tid på grunn av ytre påverknad
Artikkelside

floke 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt flóki

Tyding og bruk

  1. samanfløkt tråd, hår eller liknande;
    Døme
    • garn og snøre i ein stor floke;
    • greie ut flokane i håret
  2. i overført tyding: innfløkt sak;
    vanske, problem
    Døme
    • løyse floken;
    • ein stor juridisk floke
  3. lita sky
  4. Døme
    • snøfloke

Faste uttrykk

  • slå floke
    slå armane i kryss kring overkroppen for å halde varmen
Artikkelside

tafs

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av tave (1

Tyding og bruk

  1. liten, flokete bunt med tråd eller liknande;
    Døme
    • ein tafs knusk
  2. lause trevlar (av tøy);
    frynser
    Døme
    • langt tafs på teppet
Artikkelside

strydott

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

dott av stry
Artikkelside

tåkedott

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Artikkelside

skumdott

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

dott av skum
Døme
  • skumdottar på sjøen
Artikkelside

få dottar i øyra

Tyding og bruk

brått få nedsett høyrsel for kortare tid;
Sjå: dott, øyre
Artikkelside

bomullsdott

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • tørke vekk blodet med ein bomullsdott
Artikkelside

lodott

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • det ligg lodottar under senga
Artikkelside

lepp

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt leppr; jamfør lapp (1

Tyding og bruk

  2. dott, til dømes av papir, tøy eller liknande
Artikkelside
Side 1 av 4