Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
111 treff

Bokmålsordboka 97 oppslagsord

disse 3

verb

Opphav

trolig beslektet med dirre

Betydning og bruk

  1. sette i huskende bevegelse
    Eksempel
    • disse barnet
  2. riste svakt opp og ned eller fram og tilbake;
    Eksempel
    • kjenne gulvet disse under seg
  3. gynge opp og ned eller fram og tilbake i en disse (1;
    Eksempel
    • unger liker å disse
Artikkelside

disse 4

verb

Opphav

av engelsk dis, diss ‘ikke respektere’

Betydning og bruk

snakke stygt om;
Eksempel
  • blant rappere er det vanlig å disse hverandre;
  • lei av å bli disset
Artikkelside

disse 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

innretning (1) til å disse (3, 3) i eller på;
Eksempel
  • få en ekstra puff i dissa
Artikkelside

disse 2

pronomen

Opphav

opphavlig av de (2; norrøn femininum nominativ og akkusativ þessar, m nominativ þessir, nøytrum nominativ og akk þessi

Betydning og bruk

  1. flertall av denne, dette;
    jamfør de (2
  2. i utbrudd:
    Eksempel
    • disse barna!
  3. nedsettende:
    Eksempel
    • hun er en av disse yrkesdemonstrantene

Faste uttrykk

  • i disse dager
    nå, hvilken dag som helst
Artikkelside

ytterst

adjektiv

Opphav

norrønt ýztr,; jamfør ytre (2

Betydning og bruk

  1. som er lengst ute;
    som ligger lengst borte (fra midten);
    Eksempel
    • de ytterste holmer og skjær;
    • hudens ytterste lag;
    • sette seg på den ytterste stolen
    • brukt som adverb:
      • balansere ytterst på kanten;
      • sitte ytterst ute på neset;
      • ytterst hadde han genser
  2. av høyeste grad;
    sterkest, best, mest ekstrem
    Eksempel
    • i den ytterste nød;
    • havne i det ytterste mørke;
    • disse synspunktene finner en bare på ytterste høyrefløy
    • brukt som adverb:
      • være ytterst forsiktig;
      • det er ytterst sjeldent at en ser nordlys så langt sør;
      • saken er ytterst alvorlig
  3. med mest ugunstig utfall;
    verst
    Eksempel
    • i ytterste konsekvens går vi konkurs;
    • i ytterste fall må vi si opp flere ansatte

Faste uttrykk

  • den ytterste dag
    verdens siste dag;
    dommedag (1)
  • sitt ytterste
    sitt aller beste;
    alt en makter
    • de gjør sitt ytterste for å bidra;
    • yte sitt ytterste
  • til sitt/det ytterste
    til grensen av det mulige;
    maksimalt
    • strekke seg til sitt ytterste;
    • presse maskinen til det ytterste
Artikkelside

velferdsmodell

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

modell (4) for et lands utvalg av velferdsgoder og finansieringen av disse
Eksempel
  • den nordiske velferdsmodellen
Artikkelside

snøkave

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør kave (1

Betydning og bruk

tett og langvarig snøbyge
Eksempel
  • tåke, storm og snøkave gjør disse veiene uframkommelige
Artikkelside

surre 1

verb

Opphav

lydord, beslektet med svirre

Betydning og bruk

  1. dure svakt;
    Eksempel
    • fluene surret i solveggen;
    • det surret av alle slags tungemål
  2. steke ved svak varme
    Eksempel
    • småørret surret i rømme
  3. løpe rundt;
    Eksempel
    • rokkehjulet surret og gikk;
    • disse tankene surret i hodet ustanselig
  4. rote, tulle
    Eksempel
    • du bare surrer;
    • surre rundt med kompisene
Artikkelside

udrøy, udryg

adjektiv

Betydning og bruk

som fort tar slutt;
jamfør drøy (1)
Eksempel
  • pengene er udrøye i disse tider
Artikkelside

kuriositet

substantiv hankjønn

Opphav

av latin curiositas ‘nysgjerrige’; jamfør kuriøs

Betydning og bruk

merkverdig ting;
Eksempel
  • han samler på kuriositeter;
  • forslaget framstod som en kuriositet;
  • som en kuriositet nevnte hun at hun snakket elleve språk

Faste uttrykk

  • for kuriositetens skyld
    for moro skyld;
    som en artig tilleggsopplysning
    • de nevnte bare disse sakene for kuriositetens skyld
Artikkelside

Nynorskordboka 14 oppslagsord

disse 2

dissa

verb

Opphav

truleg samanheng med dirre

Tyding og bruk

  1. riste svakt opp og ned eller fram og tilbake;
    Døme
    • magen dissar
  2. setje i huskande rørsle
    Døme
    • disse barnet
  3. gynge opp og ned eller att og fram i ei disse (1;
    Døme
    • ungane liker å disse
Artikkelside

disse 3

dissa

verb

Opphav

av engelsk dis, diss ‘ikkje respektere’

Tyding og bruk

snakke stygt om;
Døme
  • ikkje greitt å disse kollegaer;
  • å bli dissa for noko
Artikkelside

disse 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

innretning (1) til å disse (2, 2) i eller på;
Døme
  • få ein ekstra dytt i dissa
Artikkelside

gidde 2

gidda

verb

Opphav

samanheng med gidd (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • gidde på handa;
    • gidde med hovudet
  2. Døme
    • brua giddar
  3. Døme
    • stå og gidde;
    • sitje og gidde
Artikkelside

s.d.

forkorting

Tyding og bruk

forkorting for sjå denne (dette, disse)
Artikkelside

scones

substantiv hankjønn

Uttale

skåons eller skåns

Opphav

frå engelsk; jamfør skonrok

Tyding og bruk

Døme
  • nybakte scones;
  • disse sconesane er med rosiner
Artikkelside

gynge 2

gynga

verb

Opphav

jamfør gammalfrisisk gunga ‘gå’; samanheng med gang

Tyding og bruk

  1. pendle att og fram;
    disse, huske
    Døme
    • gynge seg i ein stol;
    • gynge seg i ei disse;
    • gynge att og fram
  2. duve (1) opp og ned;
    vogge, rugge
    Døme
    • båten gyngar på vatnet;
    • båten gyngar opp og ned;
    • brua gynga under oss;
    • myra gynga under oss

Faste uttrykk

  • på gyngande grunn
    i ein usikker situasjon eller tilstand
    • leiaren for verksemda innrømmer at dei er på gyngande grunn
Artikkelside

føyse

føysa

verb

Opphav

samanheng med fuse

Tyding og bruk

  1. drive, jage;
    hive, slengje (2);
    Døme
    • føyse nokon unna;
    • vinden føyser saman snøen
  2. Døme
    • elva føyser fram;
    • røyken føyste fram
  3. drive på hardt og uvyrde
    Døme
    • føyse ifrå seg arbeidet
  4. Døme
    • føyse ungen på fanget
Artikkelside

dysse 1

dyssa

verb

Opphav

samanheng med disse (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • dysse noko i hop
  2. Døme
    • dysse barnet
Artikkelside

applisere

applisera

verb

Uttale

apliseˊre

Opphav

av latin applicare, av ad ‘til’ og plicare ‘bøye’

Tyding og bruk

måte (3, 1) til, tilpasse, bruke
Døme
  • disse kriteria er vanskelege å applisere i praksis
Artikkelside