Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
105 treff

Bokmålsordboka 91 oppslagsord

disse 3

verb

Opphav

trolig beslektet med dirre

Betydning og bruk

  1. sette i huskende bevegelse
    Eksempel
    • disse barnet
  2. riste svakt opp og ned eller fram og tilbake;
    Eksempel
    • kjenne gulvet disse under seg
  3. gynge opp og ned eller fram og tilbake i en disse (1;
    Eksempel
    • unger liker å disse
Artikkelside

disse 4

verb

Opphav

av engelsk dis, diss ‘ikke respektere’

Betydning og bruk

snakke stygt om;
Eksempel
  • blant rappere er det vanlig å disse hverandre;
  • lei av å bli disset
Artikkelside

disse 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

innretning (1) til å disse (3, 3) i eller på;
Eksempel
  • få en ekstra puff i dissa
Artikkelside

disse 2

pronomen

Opphav

opphavlig av de (2; norrøn femininum nominativ og akkusativ þessar, m nominativ þessir, nøytrum nominativ og akk þessi

Betydning og bruk

  1. flertall av denne, dette;
    jamfør de (2
  2. i utbrudd:
    Eksempel
    • disse barna!
  3. nedsettende:
    Eksempel
    • hun er en av disse yrkesdemonstrantene

Faste uttrykk

  • i disse dager
    nå, hvilken dag som helst
Artikkelside

sammenheng

substantiv hankjønn

Opphav

av henge (1

Betydning og bruk

  1. det at noe henger sammen;
    Eksempel
    • stå i sammenheng med noe;
    • være unik i europeisk sammenheng;
    • det var god sammenheng mellom kapitlene;
    • aviklingen av bedriften har sammenheng med økonomien;
    • det er en klar sammenheng mellom inntekt og helsetilstanden;
    • det er ingen sammenheng mellom disse tilfellene;
    • se noe i den store sammenhengen;
    • få kunnskap om sammenhengen mellom støy og tap av hørsel
  2. klar tankegang;
    orden
    Eksempel
    • det var ikke sammenheng i foredraget
  3. omgivelse, plass
    Eksempel
    • sitatet var revet ut av sin sammenheng
  4. måte noe henger sammen på
    Eksempel
    • en må være fagmann for å forstå sammenhengen
Artikkelside

miste/tape av syne

Betydning og bruk

miste øyekontakt med;
glemme ut;
Se: syn, tape
Eksempel
  • vi må ikke miste disse viktige ressursene av syne;
  • målet er ikke tapt av syne
Artikkelside

syn 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt sýn

Betydning og bruk

  1. evne til å se;
    Eksempel
    • han har godt syn;
    • synet hennes begynner å bli dårlig
  2. det å se;
    Eksempel
    • jeg ble glad bare ved synet av blomstene
  3. noe som en ser;
    Eksempel
    • det var et trist syn;
    • det var et syn jeg aldri vil glemme
  4. usedvanlig skue
    Eksempel
    • hun var så vakker at det var et syn
  5. noe som viser seg for ens indre blikk;
    Eksempel
    • store syn åpenbarte seg for henne
  6. øyne;
    ansikt, fjes, åsyn
    Eksempel
    • sola skar i synet;
    • de fløy i synet på hverandre
  7. Eksempel
    • de hadde et annet syn på saken
  8. mulighet til å se;
    Eksempel
    • det var godt syn i dag

Faste uttrykk

  • for syns skyld
    på liksom;
    for at det skal se bra ut for andre
  • få syn for sagn
    selv få se noe som en bare har hørt snakk om
  • komme til syne
    bli synlig;
    komme innenfor synsvidde
  • miste/tape av syne
    miste øyekontakt med;
    glemme ut
    • vi må ikke miste disse viktige ressursene av syne;
    • målet er ikke tapt av syne
  • se seg syn med
    se at en har mulighet til;
    se at det er noen vits i
    • jeg ser meg ikke syn med å sette meg inn i det
  • slippe av syne
    ta øynene fra;
    ikke følge med på
    • jeg tør ikke å slippe dem av syne et eneste øyeblikk
  • ute av syne, ute av sinn
    det en ikke ser eller er bevisst på, glemmer en raskt
Artikkelside

utgammel, utgammal

adjektiv

Opphav

av ut- og gammel

Betydning og bruk

svært gammel;
Eksempel
  • han ble utgammel;
  • disse skoene må være utgamle
Artikkelside

ulvetid

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

etter norrønt vargǫld

Betydning og bruk

ufredelig og brutal tidsperiode
Eksempel
  • i disse ulvetider;
  • en økonomisk ulvetid
Artikkelside

den som graver en grav for andre, faller selv i den

Betydning og bruk

den som planlegger å skade andre, risikerer selv å bli offer for disse planene;
Se: grav, grave
Artikkelside

Nynorskordboka 14 oppslagsord

disse 2

dissa

verb

Opphav

truleg samanheng med dirre

Tyding og bruk

  1. riste svakt opp og ned eller fram og tilbake;
    Døme
    • magen dissar
  2. setje i huskande rørsle
    Døme
    • disse barnet
  3. gynge opp og ned eller att og fram i ei disse (1;
    Døme
    • ungane liker å disse
Artikkelside

disse 3

dissa

verb

Opphav

av engelsk dis, diss ‘ikkje respektere’

Tyding og bruk

snakke stygt om;
Døme
  • ikkje greitt å disse kollegaer;
  • å bli dissa for noko
Artikkelside

disse 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

innretning (1) til å disse (2, 2) i eller på;
Døme
  • få ein ekstra dytt i dissa
Artikkelside

gidde 2

gidda

verb

Opphav

samanheng med gidd (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • gidde på handa;
    • gidde med hovudet
  2. Døme
    • brua giddar
  3. Døme
    • stå og gidde;
    • sitje og gidde
Artikkelside

s.d.

forkorting

Tyding og bruk

forkorting for sjå denne (dette, disse)
Artikkelside

scones

substantiv hankjønn

Uttale

skåons eller skåns

Opphav

frå engelsk; jamfør skonrok

Tyding og bruk

Døme
  • nybakte scones;
  • disse sconesane er med rosiner
Artikkelside

gynge 2

gynga

verb

Opphav

jamfør gammalfrisisk gunga ‘gå’; samanheng med gang

Tyding og bruk

  1. pendle att og fram;
    disse, huske
    Døme
    • gynge seg i ein stol;
    • gynge seg i ei disse;
    • gynge att og fram
  2. duve (1) opp og ned;
    vogge, rugge
    Døme
    • båten gyngar på vatnet;
    • båten gyngar opp og ned;
    • brua gynga under oss;
    • myra gynga under oss

Faste uttrykk

  • på gyngande grunn
    i ein usikker situasjon eller tilstand
    • leiaren for verksemda innrømmer at dei er på gyngande grunn
Artikkelside

føyse

føysa

verb

Opphav

samanheng med fuse

Tyding og bruk

  1. drive, jage;
    hive, slengje (2);
    Døme
    • føyse nokon unna;
    • vinden føyser saman snøen
  2. Døme
    • elva føyser fram;
    • røyken føyste fram
  3. drive på hardt og uvyrde
    Døme
    • føyse ifrå seg arbeidet
  4. Døme
    • føyse ungen på fanget
Artikkelside

dysse 1

dyssa

verb

Opphav

samanheng med disse (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • dysse noko i hop
  2. Døme
    • dysse barnet
Artikkelside

applisere

applisera

verb

Uttale

apliseˊre

Opphav

av latin applicare, av ad ‘til’ og plicare ‘bøye’

Tyding og bruk

måte (3, 1) til, tilpasse, bruke
Døme
  • disse kriteria er vanskelege å applisere i praksis
Artikkelside