Bokmålsordboka
kave 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kave | kaven | kaver | kavene |
Opphav
beslektet med norrønt kóf, jamfør kov; fra norrøne sammensetninger som kafafjúk ‘snøfokk’Betydning og bruk
tett snøfall;
snøbyge