Avansert søk

12 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

disharmonisk

adjektiv

Betydning og bruk

  1. preget av musikalsk disharmoni (1)
    Eksempel
    • disharmoniske akkorder
  2. uten likevekt;
    urolig;
    grell
    Eksempel
    • et disharmonisk sinn;
    • en disharmonisk familie;
    • disharmoniske farger

splitte

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. dele med fysisk kraft;
    kløyve, spalte;
    skille
    Eksempel
    • treet ble splittet i to av lynet
    • brukt som adjektiv:
      • ha i den splittede vaniljestangen
  2. få til å dele seg opp;
    Eksempel
    • politiet splittet demonstrantene
  3. forårsake splittelse;
    jamfør splittende
    Eksempel
    • konflikten splittet arbeiderbevegelsen
    • brukt som adjektiv:
      • et splittet folk
  4. brukt som adjektiv: disharmonisk, motsetningsfylt
    Eksempel
    • et splittet sinn;
    • splittede følelser

Faste uttrykk

  • splitt og hersk
    det å svekke motstandere ved å gjøre dem innbyrdes uenige

skurre

verb

Opphav

lydord

Betydning og bruk

  1. lyde stygt eller disharmonisk
    Eksempel
    • stemmen skurret
    • brukt som adjektiv:
      • en skurrende lyd
  2. i overført betydning: være uheldig;
    gå dårlig
    Eksempel
    • leieforholdet begynte å skurre

Faste uttrykk

  • skurre i ørene
    være lite troverdig
    • budskapet skurret i mine ører

uharmonisk

adjektiv

Betydning og bruk

  1. preget av musikalsk disharmoni (1)
  2. i overført betydning: som ikke er harmonisk (2);
    Eksempel
    • et uharmonisk sinn

glorete, gloret

adjektiv

Betydning og bruk

med mange skrikende farger;
grell, disharmonisk
Eksempel
  • glorete klær;
  • rommet er fullt av glorete pynt

grell

adjektiv

Opphav

fra tysk ‘vred’

Betydning og bruk

  1. som skjærer i øynene;
    Eksempel
    • en grell fargesammensetning;
    • grelt lys
  2. som virker støtende
    Eksempel
    • uttalelsen står i grell kontrast til det han tidligere har sagt;
    • en grell virkelighet

Nynorskordboka 6 oppslagsord

disharmonisk

adjektiv

Tyding og bruk

  1. prega av musikalsk disharmoni (1)
    Døme
    • disharmoniske akkordar
  2. utan likevekt;
    uroleg;
    grell
    Døme
    • eit disharmonisk sinn;
    • ei disharmonisk samtale;
    • disharmoniske farger

splitte

splitta

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. dele med fysisk makt;
    kløyve, spalte;
    skilje
    Døme
    • vassrøyret vart splitta i to
    • brukt som adjektiv:
      • eit splitta atom
  2. få til å dele seg opp;
    Døme
    • politiet splitta demonstrantane
  3. vere årsak til splitting (2);
    jamfør splittande
    Døme
    • vedtaket splitta partiet
    • brukt som adjektiv:
      • eit splitta folk
  4. brukt som adjektiv: disharmonisk, motsetnadsfylt
    Døme
    • eit splitta sinn

Faste uttrykk

  • splitt og hersk
    det å svekkje motstandarar ved å gjere dei innbyrdes usamde

skurre

skurra

verb

Opphav

lydord

Tyding og bruk

  1. lyde stygt eller disharmonisk
    Døme
    • røysta skurra i høgtalaren
    • brukt som adjektiv:
      • ein skurrande lyd
  2. i overført tyding: vere uheldig;
    gå dårleg
    Døme
    • det var noko som skurra i ekteskapet

Faste uttrykk

  • skurre i øyra
    vere lite truverdig
    • skamrosinga skurra i øyra

uharmonisk

adjektiv

Tyding og bruk

  1. prega av musikalsk disharmoni (1)
  2. i overført tyding: som ikkje er harmonisk (2);
    Døme
    • uharmoniske menneske

grell

adjektiv

Opphav

frå tysk ‘vreid’

Tyding og bruk

  1. som skjer i auga;
    Døme
    • grelle fargar;
    • grelt lys
  2. som verkar støytande
    Døme
    • utsegna står i grell kontrast til det som var sagt før valet;
    • ein grell røyndom

glorete

adjektiv

Tyding og bruk

med mange skrikande fargar;
grell, disharmonisk
Døme
  • eit glorete antrekk;
  • bøker med glorete omslag