Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

dimisjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; av dimittere

Betydning og bruk

det å dimittere (1) eller bli dimittert

Eksempel

antallet arbeidsledige etter dimisjon økte

dimisspreken

substantiv hankjønn

Opphav

førsteledd forkorting for dimisjon

Betydning og bruk

om eldre forhold: prøvepreken som en teologisk kandidat måtte holde for å få embete

Nynorskordboka 2 oppslagsord

dimisjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; av dimittere

Tyding og bruk

det å dimittere (1) eller bli dimittert

Døme

auke godtgjeringa til dei vernepliktige ved dimisjon

dimisspreike

substantiv hokjønn

Opphav

førsteledd forkorting av dimisjon

Tyding og bruk

om eldre forhold: prøvepreike som ein teologisk kandidat måtte halde for å få embete