Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
7721 treff
Bokmålsordboka
4020
oppslagsord
den
1
I
pronomen
Opphav
av
den
(
2
II)
Betydning og bruk
jamfør
han
,
hun
(
2
II)
,
det
(
1
I)
,
de
(
1
I)
;
3.
person
entall
femininum
og
maskulinum
Eksempel
den
som lever, får se
;
moralen og
dens
voktere
;
finn fram oppskriften og les
den
nøye
Artikkelside
den
2
II
determinativ
demonstrativ
Opphav
norrønt
þann, þenn
,
akkusativ
av
sá
‘den’
Betydning og bruk
jamfør
det
(
2
II)
,
denne
,
de
(
2
II)
;
3.
person
entall
femininum
og
maskulinum
, trykksterkt
Eksempel
den
jenta liker jeg
;
er det
den
bilen?
foran relativsetning:
kvinner blir ofte referert til som datter eller kona til
den
og
den
;
hun er ikke
den
som gir opp
Faste uttrykk
den og den
brukt om noen eller noe som ikke er nærmere presisert
før ble kvinner ofte referert til som datter eller kona til den og den
;
de tror at alt blir bra bare de får den og den ferieturen
Artikkelside
den
3
III
determinativ
demonstrativ
Opphav
av
den
(
2
II)
Betydning og bruk
jamfør
det
(
3
III)
,
de
(
3
III)
;
i
entall
femininum
og
maskulinum
Eksempel
Olav
den
hellige
;
den
17. mai
;
den
nyfødte
;
den
nye skjorta
;
den
første gangen
uten
adjektiv
:
Eksempel
den
Herre Jesus
–
etter
tysk
;
i morgen
den
dag
Artikkelside
tapet
substantiv
hankjønn eller intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
tysk
,
fra
italiensk
;
av
latin
‘teppe, duk’
Betydning og bruk
innvendig veggbekledning av tekstil, papir, kunststoff
eller lignende
Eksempel
et mønstrete tapet
;
det blomstrete tapetet
;
kle veggene med tapet
som etterledd i ord som
strietapet
vinyltapet
Faste uttrykk
gå i ett med tapetet
være usynlig
de satt musestille og gikk i ett med tapetet
ha på tapetet
ha planer om
bandet har mye på tapetet neste år
komme på tapetet
bli emne for debatt
ny skogbruksplan er kommet på tapetet
stå på tapetet
stå for tur
;
være aktuell
en debatt om klimaet står på tapetet
tennene i tapetet
(oftest i den uoffisielle formen
tenna i tapetet
)
;
full fest
;
jamfør
hælene i taket
her blir det dansing på bordene og tenna i tapetet
være på tapetet
bli omtalt eller diskutert
flere planer er på tapetet
Artikkelside
svart
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
svartr
Betydning og bruk
med farge som ligner sot
eller
kull
Eksempel
svarte
sko
;
en
svart
hest
;
svarte
høstnetter
;
midt på
svarte
natta
om person eller folkegruppe: som har medfødt mørk hudfarge
;
jamfør
brun
(2)
og
hvit
(2)
Eksempel
en svart mann fra sørstatene
;
den svarte befolkningen i USA
brukt som substantiv:
de svarte og hvite i Sør-Afrika
mørk, øde
Eksempel
midt i svarte skogen
møkkete, skitten
Eksempel
være
svart
på fingrene
fullpakket
Eksempel
svart av folk
snau
(
2
II
, 1)
,
bar
(
5
V
, 1)
Eksempel
sauene gnagde
svart
omkring seg
som er uten fangst
Eksempel
trekke
svarte
garn
mislykket, dyster, mørk
Eksempel
en
svart
dag for norsk fotball
;
alt var
svart
og håpløst
;
virkeligheten er enda svartere
;
den
svarteste
fortvilelse
;
plutselig ble alt
svart
for meg
brukt som adverb:
se
svart
på framtiden
brukt om penger: som er unndratt skatt
;
som foregår uoffisielt og ulovlig
;
motsatt
hvit
(4)
Eksempel
svarte penger
;
landet har en stor svart økonomi
;
en av fire har kjøpt svart arbeid
brukt som adverb:
arbeide svart
;
de kjøpte tjenesten svart
brukt i ed
Eksempel
for svarte svingende!
Faste uttrykk
arbeide/jobbe svart
arbeide for
svarte penger
bli dømt for å arbeide svart
;
en useriøs aktør som jobber svart
på svarte livet
alt en orker
henge i på svarte livet
;
springe på svarte livet
svart hav
hav uten fisk
svart hull
område i verdensrommet med så sterk
gravitasjon
at ingenting slipper ut, ikke engang lys
svarte hull ser en ikke, men en kan se virkningen på omgivelsene
svart humor
pessimistisk, grotesk humor
svart kaffe
kaffe uten fløte
eller
melk
svart løgn
sjofel løgn
svart magi
trolldom som er ment å skade eller drepe
;
svartekunst
svarte penger
penger som unndras beskatning
Artikkelside
surrete
,
surret
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
surre
(
1
I)
Betydning og bruk
ør
(
2
II)
,
fortumlet
,
svimmel
Eksempel
være
surrete
i hodet etter den lange bilturen
rotete
,
vimsete
Eksempel
et surrete opplegg
Artikkelside
tersett
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
italiensk
terzetto
, av
terzo
‘den tredje’
Betydning og bruk
stykke for tre (sang)stemmer
;
jamfør
trio
(1)
Artikkelside
svartne
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
bli mørk eller svart
Eksempel
det svartnet for øynene
bli svimmel
;
(nesten)
besvime
Eksempel
det svartner for meg
miste besinnelsen
Eksempel
det svartnet for den tiltalte
Artikkelside
norsk
1
I
substantiv
hankjønn eller intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
norsk
(
2
II)
Betydning og bruk
språk i den vestnordiske språkgruppa hovedsakelig brukt i Norge
Eksempel
skrive god norsk
;
ha problemer med
norsken
på skolen
som etterledd i ord som
gammelnorsk
nordnorsk
brukt i nøytrum:
snakke et godt norsk
Artikkelside
syrne
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
få til å bli
sur
(1)
;
gjøre sur
Eksempel
syrne
fløten til rømme
brukt som
adjektiv
:
syrnet
melk
surne
Eksempel
melka syrner om den står for lenge på kjøkkenbenken
Artikkelside
Nynorskordboka
3701
oppslagsord
den
1
I
determinativ
demonstrativ
Opphav
norrønt
þann, þenn
,
akkusativ
av
sá
‘den’
Tyding og bruk
særleg
om noko fjernare (jf
denne
)
;
3.
person
eintal
femininum og
m
;
jamfør
det
(
2
II)
og og
dei
(
2
II)
Døme
den her mannen
el.
den mannen her
–
denne mannen
;
dei fann ei sag, og den skal eg seie kom til nytte
;
den saka er klar
;
den gongen, tida (da ...)
;
den slags
;
den var god (den)!
ser du den dama der (borte)?
den tid den sorg
;
for den del
;
i den grad
–
el.
mon
(
som
)
føre relativsetning:
den som kjem først (...)
ei(n) slik ei(n)
han er ikkje den som gjev seg
forsterkande
:
dei har kjøpt seg den bilen
–
dvs ein flott bil
allment:
eg bryr meg ikkje om kva den og den seier
Artikkelside
den
2
II
determinativ
demonstrativ
Opphav
av
den
Tyding og bruk
i hokjønn og hankjønn eintal:
Døme
Nils Berg den yngre
(fork.
d.y.), den eldre
(fork.
d.e.)
–
junior, senior
;
Olav den heilage
;
den 17. mai
;
den nyfødde
;
den største (av dei)
;
den gamle vogna, bilen
Faste uttrykk
den dag i dag
i samb
som
adverb
,
framleis
vonde minne plagar han den dag i dag
Artikkelside
få taum/taumane
Tyding og bruk
få råderom
;
Sjå:
taum
Døme
da den nye leiinga fekk taumane, skjedde det endringar på arbeidsplassen
Artikkelside
surrete
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
surre
(
1
I)
Tyding og bruk
ør
(1)
,
fortumla
,
svimmel
Døme
bli
surrete
i hovudet av den lange bilturen
rotete
,
vimsete
Døme
eit surrete opplegg
Artikkelside
tersett
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
italiensk
terzetto
, av
terzo
‘den tredje’
;
jamfør
ters
(
1
I)
Tyding og bruk
stykke for tre (song)røyster
;
jamfør
trio
(1)
Artikkelside
svartne
svartna
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
bli mørk eller svart
Døme
det svartna for auga
bli svimmel
;
(nesten)
svime av
Døme
det svartnar for meg
miste fatninga
Døme
det svartna for den tiltalte
Artikkelside
spindelvev
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
fangstnett som ein
edderkopp
(1)
spinn av silketrådar frå spinnevorter i bakkroppen
;
kingelvev
,
kongrovev
,
edderkoppspinn
(1)
Døme
eit støvete glas med spindelvev i krokane
i
overført tyding
: forgreina system som fangar eller kontrollerer og er umogleg å sleppe unna
Døme
den politiske spindelveven
Artikkelside
stein
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
steinn
Tyding og bruk
fast og hardt mineralsk materiale som finst i store og små stykke i jordskorpa
;
berg
(1)
,
fjell
(3)
;
til skilnad frå
jord
(3)
,
sand
(1)
og
grus
(
1
I)
Døme
bryte stein
;
i Noreg er det mykje stein
som etterledd i ord som
gråstein
kalkstein
kleberstein
blokk eller klump av
stein
(
1
I
, 1)
Døme
kaste stein
;
få stein i skoen
;
hoppe frå stein til stein over elva
;
steinane rasa ned fjellsida
som etterledd i ord som
kampestein
småstein
stykke som er tilhogge av
stein
(
1
I
, 1)
eller
laga av betong, tegl
eller liknande
og nytta til eit særskilt føremål
Døme
reise ein stein på grava
;
leggje ny stein på taket
som etterledd i ord som
bautastein
gravstein
murstein
slipestein
stabbestein
teglstein
edelt (fargerikt)
mineral
(1)
brukt i smykke
;
smykkestein
Døme
edle steinar
som etterledd i ord som
edelstein
smykkestein
frø av steinfrukt med hardt skal rundt
Døme
spytte ut steinen
som etterledd i ord som
plommestein
sviskestein
hardt frø i bær
Døme
druer utan stein
i
medisin
: liten fast lekam som blir skild ut, særleg i kjertlar
som etterledd i ord som
gallstein
nyrestein
testikkel
Faste uttrykk
byggje/leggje stein på stein
arbeide tolmodig for å nå eit mål
bedrifta bygde stein på stein i etableringsfasen
;
vi må leggje stein på stein for å få framgang
ein skal ikkje kaste stein når ein sit i glashus
ein bør ikkje kritisere andre for noko ein sjølv kan kritiserast for
erte på seg stein
terge
til den aller rolegaste blir oppøst
falle ein stein frå nokons hjarte
bli fri frå ei tung
bør
(
1
I
, 2)
det fall ein stein frå hjartet hans da han fekk vite sanninga
få ein stein til å gråte
få den mest kjenslelause til å ynkast over nokon
ha eit hjarte av stein
vere hard og kjenslelaus
hard som stein
svært hard
hoggen/skriven i stein
umogleg å endre
framtida er ikkje hoggen i stein
;
planane er ikkje skrivne i stein
ikkje liggje att stein på stein
vere eller bli heilt øydelagd
kaste den første steinen
vere den første til å døme eller kritisere
kaste stein i glashus
kritisere nokon for noko ein sjølv har gjort feil
opposisjonspartiet kastar stein i glashus
leggje stein til børa/byrda
auke vanskane for andre
denne lova legg stein til byrda for dei som er komne i ein vanskeleg situasjon
;
den låge lønsveksten la stein til børa
snu kvar stein
undersøkje nøye
;
saumfare
sove som ein stein
sove tungt
steinar for brød
noko verdilaust i staden for noko nyttig
Artikkelside
gruse
grusa
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
leggje
grus
(
1
I)
på
Døme
gruse vegen
vinne overlegent over
;
slå
(
2
II
, 3)
Døme
gruse den gamle rekorden
Artikkelside
grum
1
I
adjektiv
Vis bøying
Opphav
same opphav som
grom
Tyding og bruk
hardhjarta, grufull, fæl
Døme
den grumme tyrannen
Artikkelside
1
2
3
…
402
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
402
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100