Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
7454 treff
Bokmålsordboka
3880
oppslagsord
den
1
I
pronomen
Opphav
av
den
(
2
II)
Betydning og bruk
jamfør
han
,
hun
(
2
II)
,
det
(
1
I)
,
de
(
1
I)
;
3.
person
entall
femininum
og
maskulinum
Eksempel
den
som lever, får se
;
moralen og
dens
voktere
;
finn fram oppskriften og les
den
nøye
Artikkelside
den
2
II
determinativ
demonstrativ
Opphav
norrønt
þann, þenn
,
akkusativ
av
sá
‘den’
Betydning og bruk
jamfør
det
(
2
II)
,
denne
,
de
(
2
II)
;
3.
person
entall
femininum
og
maskulinum
, trykksterkt
Eksempel
den
jenta liker jeg
;
er det
den
bilen?
foran relativsetning:
kvinner blir ofte referert til som datter eller kona til
den
og
den
;
hun er ikke
den
som gir opp
Faste uttrykk
den og den
brukt om noen eller noe som ikke er nærmere presisert
før ble kvinner ofte referert til som datter eller kona til den og den
;
de tror at alt blir bra bare de får den og den ferieturen
Artikkelside
den
3
III
determinativ
demonstrativ
Opphav
av
den
(
2
II)
Betydning og bruk
jamfør
det
(
3
III)
,
de
(
3
III)
;
i
entall
femininum
og
maskulinum
Eksempel
Olav
den
hellige
;
den
17. mai
;
den
nyfødte
;
den
nye skjorta
;
den
første gangen
uten
adjektiv
:
Eksempel
den
Herre Jesus
–
etter
tysk
;
i morgen
den
dag
Artikkelside
hel
1
I
,
heil
1
I
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
heill
Betydning og bruk
ikke i stykker
;
uskadd, i stand
Eksempel
koppen er hel
;
buksa er like
hel
;
strømpene er
hele
;
det var ikke et
helt
egg igjen i kartongen
av samme materiale
;
ublandet
Eksempel
en genser i
hel
ull
i sin fulle størrelse
;
udelt, uredusert, fullstendig
Eksempel
et
helt
brød
;
en
hel
time
;
utslette en
hel
by
;
steke fisken
hel
;
fortelle den
hele
og fulle sannhet
brukt som
substantiv
:
to halve er en
hel
svær, stor, dugelig
Eksempel
det er en
hel
evighet siden
;
en
hel
hærskare
ikke mindre enn
Eksempel
det var
hele
40 stykker av dem
brukt som
adverb
: fullt ut, fullstendig, aldeles
Eksempel
helt
sikkert
;
begynne
helt
forfra
;
bilen er
helt
ny
;
jeg er
helt
utkjørt
;
vente seg noe
helt
annet
;
temperaturen var
helt
nede i –30 °C
Faste uttrykk
det hele
alt sammen
hun var den drivende kraften bak det hele
en hel del
nokså mye eller mange
fullt og helt
fullstendig, aldeles
;
fullt ut
satse fullt og helt på musikken
hel ved
massivt tre
sjekk om det er laminat eller hel ved
helstøpt
(2)
,
solid
(4)
person eller produkt
hun er hel ved
hel vegg
vegg uten dør
eller
vindu
hele tall
tall som ikke er brøker
helt gjennom
fullt ut
,
fullt og helt
det ble en helt gjennom vellykket kveld
helt ut
fullt ut
,
fullt og helt
dette er helt ut tilfredsstillende
i det hele tatt
på mange måter
;
stort sett
;
i det store og hele
det skjer i det hele tatt mye spennende for tiden
i nektende uttrykk: på noen måte
hun angret ikke i det hele tatt
i det store og hele
alt i alt, stort sett, jevnt over
Artikkelside
halv
1
I
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
halfr
Betydning og bruk
som utgjør den ene av to (mer
eller
mindre) like store deler
Eksempel
de delte og fikk et
halvt
brød hver
;
en
halv
kilo
;
to og en
halv
;
en
halv
omdreining
brukt
som substantiv
:
de fikk ikke engang det
halve
;
det halve hadde vært nok
;
en halv kan vel ikke skade
om mengde, fart
eller
annen målenhet, som er fylt eller brukes ca. halvparten av maksimal kapasitet
;
halvfull, halvfylt
Eksempel
båten gikk med
halv
fart
;
spannet var
halvt
;
ta en
halv
øl
om klokkeslett: 30 minutter før en hel time
Eksempel
klokka er
halv
ti, altså 09.30
eller
21.30
som utgjør opptil halvparten av noe
;
delvis
(2)
, nesten
Eksempel
en
halv
seier
brukt som adverb: delvis, nesten, til en viss grad
Eksempel
si noe halvt i spøk
;
hun svarte halvt smilende
;
snu seg
halvt
på stolen
om gjerning, karakter, løfte, sannhet, svar
og lignende
: ikke komplett, ufullkommen, ufullstendig
Eksempel
et halvt løfte
;
dette er bare en halv løsning
Faste uttrykk
ei halv ei
en halvflaske brennevin
ha ei halv ei på lomma
en halv gang
femti prosent (mer)
;
ofte brukt i sammenligninger om mengde, størrelse
eller lignende
dreie en halv gang rundt sin egen akse
;
tenke seg om en halv gang til før man handler
;
temperaturen sank én og en halv gang så raskt som forventet
flagge på halv stang
la flagg henge cirka halvveis ned på flaggstangen som uttrykk for sorg ved dødsfall og begravelse
halvt om halvt
(etter
tysk
halb und halb
) bortimot, så å si
med et halvt øre
uten å høre helt etter
lytte til radioen med et halvt øre
med et halvt øye
uten å måtte se nøye
;
med et flyktig blikk
at du liker meg, kan jeg se med et halvt øye
på halv tolv
ikke helt rett, skeivt, tilfeldig, uten styring
;
på skeive
med hatten på halv tolv
;
innsatsen har vært litt på halv tolv
Artikkelside
enkelt
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
form av
enkel
Betydning og bruk
som forekommer i ett eksemplar eller én gang
;
som ikke er sammensatt
;
enkel
(1)
,
enkeltvis
(1)
Eksempel
vi kjenner bare til ett
enkelt
tilfelle
;
oppløse noe i sine
enkelte
bestanddeler
;
han satset på bare to enkelte løp denne sesongen
Faste uttrykk
den enkelte
hvert enkelt menneske
;
enkeltindivid
samfunnet og den
enkelte
hver enkelt
det enkelte mennesket
;
hver og en
dette får hver enkelt ta stilling til
Artikkelside
ingen
determinativ
kvantor
Vis bøyning
Opphav
norrønt
engi, enginn
Betydning og bruk
ikke noe eller noen
;
ikke en
Eksempel
de kom
ingen
vei
;
intet unntak er tillatt
;
ingen
biler var å se
;
det har jeg
ingen
mening om
brukt som substantiv:
ingen
hadde gjort dette før
Faste uttrykk
ingen nevnt, ingen glemt
vending brukt i takketale eller lignende der en takker en gruppe uten å navngi den enkelte
ingen ringere enn
selveste
på gjestelista stod ingen ringere enn dronningen
ingen ting
ikke noe
;
ingenting
(
2
II)
jeg vet ingen verdens ting
;
dette er bedre enn ingen ting
intet mindre enn
brukt for å framheve noe
dette er intet mindre enn imponerende
på ingen måte
slett ikke
Artikkelside
slakte
verb
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
slachten
, av
slan
‘slå’
Betydning og bruk
avlive og dele opp (hus)dyr som skal brukes til mat
Eksempel
slakte
grisen til jul
;
laksen ble slaktet rett på båten
drepe eller myrde brutalt og hensynsløst
Eksempel
hele landsbyen ble
slaktet
av opprørerne
kritisere svært hardt
;
nedsable
(1)
Eksempel
forestillingen ble
slaktet
av kritikerne
;
opposisjonen slakter regjeringens forslag
hogge opp eller dele opp noe og selge det som er av verdi
Eksempel
banden stjal biler og
slaktet
dem
;
utlendingene kjøpte opp bedriften bare for å
slakte
den
Faste uttrykk
slakte ned
drepe en hel eller deler av en besetning av (hus)dyr
på grunn av
sykdom
og lignende
de må slakte ned hele saueflokken på grunn av skrapesyke
Artikkelside
stamme opp
Betydning og bruk
forlenge den kvistfrie delen av en trestamme ved kvisting
;
oppstammet
;
Se:
stamme
Artikkelside
til stede
Betydning og bruk
Se:
sted
som er på den gjeldende plassen
Eksempel
bare halvparten av studentene var til stede
;
dronningen selv var til stede
som foreligger eller eksisterer i en sammenheng
;
tilgjengelig, nærværende
Eksempel
ingen av forutsetningene var til stede
Artikkelside
Nynorskordboka
3574
oppslagsord
den
1
I
determinativ
demonstrativ
Opphav
norrønt
þann, þenn
,
akkusativ
av
sá
‘den’
Tyding og bruk
særleg
om noko fjernare (jf
denne
)
;
3.
person
eintal
femininum og
m
;
jamfør
det
(
2
II)
og og
dei
(
2
II)
Døme
den her mannen
el.
den mannen her
–
denne mannen
;
dei fann ei sag, og den skal eg seie kom til nytte
;
den saka er klar
;
den gongen, tida (da ...)
;
den slags
;
den var god (den)!
ser du den dama der (borte)?
den tid den sorg
;
for den del
;
i den grad
–
el.
mon
(
som
)
føre relativsetning:
den som kjem først (...)
ei(n) slik ei(n)
han er ikkje den som gjev seg
forsterkande
:
dei har kjøpt seg den bilen
–
dvs ein flott bil
allment:
eg bryr meg ikkje om kva den og den seier
Artikkelside
den
2
II
determinativ
demonstrativ
Opphav
av
den
Tyding og bruk
i hokjønn og hankjønn eintal:
Døme
Nils Berg den yngre
(fork.
d.y.), den eldre
(fork.
d.e.)
–
junior, senior
;
Olav den heilage
;
den 17. mai
;
den nyfødde
;
den største (av dei)
;
den gamle vogna, bilen
Faste uttrykk
den dag i dag
i samb
som
adverb
,
framleis
vonde minne plagar han den dag i dag
Artikkelside
ozonlag
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
lag i den øvre atmosfæren som har ein monaleg konsentrasjon av
ozon
Døme
ozonlaget tek opp dei farlege ultrafiolette solstrålane
Artikkelside
halv
1
I
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
halfr
Tyding og bruk
som utgjer den eine av to (meir
eller
mindre like store) delar
Døme
dei delte og fekk eit halvt eple kvar
;
ein halv liter
;
to og ein halv
brukt som
substantiv
ikkje det halve
;
det halve hadde vore meir enn nok
;
ein halv må vere lov
om mengde, fart
eller
anna måleining, som er fylt eller blir brukt ca. halvparten av maksimal kapasitet
;
halvfull, halvfylt
Døme
ei halv flaske
;
ta ein halv øl
;
båten gjekk med halv fart
om klokkeslett: 30 minutt før heil time
Døme
klokka er halv ni, altså 08.30
eller
20.30
som utgjer opp til halvdelen av noko
;
delvis
(2)
, nesten
Døme
oppleve det som ein halv fridag
;
ein halv siger
brukt som
adverb
: delvis, nesten, i ein viss mon
Døme
han sa det halvt i spøk
;
dei sat halvt smilande
;
ho stirra halvt forbi han
om gjerning, karakter, lovnad, sanning, svar
og liknande
: ikkje heil, ufullkomen, ufullstendig
Døme
ein halv lovnad
;
eit halvt svar
;
ta halve standpunkt
Faste uttrykk
ei halv ei
ei halvflaske brennevin
ha ei halv ei på innerlomma
ein halv gong
femti prosent (meir)
;
ofte brukt i samanlikningar om mengde, storleik
eller liknande
utgiftene vart ein halv gong større
;
dreie mutteren ein halv gong til
;
den norske kystlinja går to og ein halv gong rundt jorda
flagge på halv stong
la flagg henge om lag halvvegss ned på flaggstong for å vise sorg ved dødsfall og gravferd
halvt om halvt
(etter
tysk
halb und halb
) bortimot, så å seie
vere halvt om halvt trulova
med eit halvt auge
med ein gong, med å sjå berre lausleg
at den er øydelagd, kan eg sjå med eit halvt auge
med eit halvt øyre
utan å høyre godt etter
læraren lytta med eit halvt øyre
på halv tolv
ikkje heilt rett, skeivt, tilfeldig, utan styring
;
på skeive
med hatten på halv tolv
;
det har gått litt på halv tolv i det siste
Artikkelside
enkelt
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
form av
enkel
Tyding og bruk
som er i eitt eksemplar eller skjer éin gong
;
som ikkje er samansett
;
enkel
(1)
,
einskild
,
einstaka
Døme
enkelt vegg
;
eit enkelt tilfelle
;
den enkelte borgar
;
dei enkelte kommunane
Faste uttrykk
den enkelte
kvart enkelt menneske
;
enkelindivid
samfunnet og den enkelte
kvar enkelt
kvart enkelt menneske
;
kvar og ein
kvar enkelt får avgjere det
Artikkelside
supe
2
II
supa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
súpa
Tyding og bruk
dra (væske) inn i munnen
;
drikke, svelgje
;
jamfør
supe
(
3
III)
Døme
han saup i seg suppa
puste eller suge inn
Døme
supe inn den kalde, reine lufta
Artikkelside
stamme opp
Tyding og bruk
forlengje den kvistfrie delen av ei trestamme ved kvisting
;
Sjå:
stamme
Artikkelside
til stades
Tyding og bruk
Sjå:
stad
som er på den gjeldande plassen
Døme
alle elevane er til stades
;
fyrsten var sjølv til stades
som er eller eksisterer i ein samanheng
;
tilgjengeleg, nærverande
;
finst
Døme
føresetnadene er ikkje lenger til stades
Artikkelside
ein viss stad
Tyding og bruk
Sjå:
stad
,
viss
do
(
2
II)
,
toalett
(1)
Døme
han måtte skunde seg ein viss stad
helvete
(1)
Døme
han ba dei reise ein viss stad
ræv
,
bak
(
1
I
, 1)
;
underliv
(1)
Døme
ho fall på isen og slo seg ein viss stad
;
den rekninga kan du stikke ein viss stad
Artikkelside
setje spørsmålsteikn ved
Tyding og bruk
stille seg undrande, tvilande eller skeptisk til noko
;
Sjå:
spørsmålsteikn
Døme
han sette spørsmålsteikn ved forklaring til den sikta
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 388
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100