Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
6 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

dekret

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin decernere ‘avgjere’, av de- og cernere

Betydning og bruk

offentlig påbud eller forskrift (1);
Eksempel
  • utstede et dekret;
  • vedta et dekret
Artikkelside

ukas

substantiv hankjønn

Opphav

fra russisk ‘forordning’

Betydning og bruk

  1. i tsartiden i Russland: keiserlig befaling
  2. kategorisk ordre;
    offentlig påbud;
Artikkelside

dekretere

verb

Uttale

dekreteˊre

Betydning og bruk

påby eller avgjøre med autoritet;
Artikkelside

Nynorskordboka 3 oppslagsord

dekret

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin decernere ‘avgjere’, av de- og cernere

Tyding og bruk

offentleg påbod eller føresegn;
Døme
  • ferde ut eit dekret;
  • endre lova ved dekret
Artikkelside

ukas

substantiv hankjønn

Opphav

frå russisk ‘påbod’

Tyding og bruk

  1. i tsartida i Russland: påbod frå keisaren
  2. kategorisk ordre;
    offentleg påbod;
Artikkelside

dekretere

dekretera

verb

Uttale

dekreteˊre

Tyding og bruk

påby eller avgjere med autoritet;
Artikkelside