Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

bunden, bundet

adjektiv

Opphav

av binde

Betydning og bruk

som må følge bestemte regler, et bestemt mønster eller lignende;
pålagt, forpliktende;
ikke fri
Eksempel
- bundet kapital;
- bundet mandat;
- ha bundet arbeidstid;
- en økning i kommunens bundne utgifter
brukt som etterledd i sammensetninger: knyttet til
- - jordbunden
  - stedbunden

Faste uttrykk

bunden form
stil som følger faste regler, særlig med hensyn til rim og rytme
Shakespeare skrev stort sett i bunden form

Artikkelside

binde

verb

Opphav

norrønt binda

Betydning og bruk

feste med tau, bånd eller lignende
Eksempel
- binde båten ved brygga;
- binde et tau rundt noe;
- binde opp håret i en hestehale
lage eller gjøre i stand ved å flette, knytte eller feste på annen måte
Eksempel
- binde en not;
- binde kranser;
- binde inn en bok
holde på plass;
få til å feste seg
Eksempel
- limet binder godt;
- vann binder støvet;
- steinene binder hverandre i muren
i kjemi: være knyttet til
Eksempel
- jern forekommer ikke fritt, men bundet til andre stoffer
være, bli (fast) knyttet til eller avhengig av noe eller noen
Eksempel
- være bundet til familien;
- være bundet til rullestolen
forplikte (1);
jamfør bindende
Eksempel
- være bundet av taushetsplikten
bringe, knytte til hverandre
Eksempel
- veien binder bygdene sammen

Faste uttrykk

binde kapital
plassere kapital slik at den ikke kan brukes fritt til andre ting
binde opp
bestemme for en viss bruk eller virksomhet
binde opp ressurser for flere år;
han er bundet opp av et fast program
binde på hender og føtter
ta ifra noen selvbestemmelsesretten eller handlefriheten
binde renten
fastsette rentefot for et lån i en viss periode
binde seg
- forplikte seg
  binde seg til et politisk program;
  for å få stillingen måtte hun binde seg for to år;
  han vil ikke binde seg til noen ennå
- oppføre seg ufritt;
  presse seg over evne
  spillerne binder seg når de vet de må score

Artikkelside

bunden form

Betydning og bruk

stil som følger faste regler, særlig med hensyn til rim og rytme;

Se: bunden

Eksempel

Shakespeare skrev stort sett i bunden form

Artikkelside

urørlig

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke beveger seg
Eksempel
- sitte urørlig
fast, bunden
Eksempel
- urørlig eiendom;
- urørlig kapital
om religiøse forhold: så hellig at en ikke må røre ved det

Artikkelside

ubundet, ubunden

adjektiv

Betydning og bruk

nå mest ubundet: ikke bunden (1)
Eksempel
- hunden var ubundet
fri (2, uavhengig
Eksempel
- ubundet av økonomiske problemer
i uttrykk
bare ubunden: ubestemt (4)

Faste uttrykk

ubundet stil
språklig uttrykksmåte uten metrisk rytme og rim; prosa

Artikkelside

stil

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stíll ‘skrivemåte’; latin stilus ‘griffel’

Betydning og bruk

uttrykksmåte, (kunstnerisk) form
Eksempel
- stilen i en roman, i en symfoni;
- eventyrstil, kansellistil, sagastil, operettestil;
- bunden stil – poesi;
- muntlig stil;
- en kirke i romansk stil, gotisk stil;
- et hus i gammel stil
- form, måte (1, (helhets)preg
  det han sa, var helt i stil med det foregående
- smakfull, fornem måte
  opptre med stil og eleganse
- dimensjon, omfang
  drive i stor stil
kroppsføring under idrettsøvelse
Eksempel
- gå i mål i fin stil
- særlig i skihopp:
  hoppe til 18 i stil – få 18 i stilkarakter
i skolen: skriftlig framstilling av et emne
Eksempel
- skrive norsk stil

Faste uttrykk

komme ut av stilen
også: miste fatningen

Artikkelside

Nynorskordboka 559 oppslagsord

bunden

adjektiv

Opphav

av binde

Tyding og bruk

som må følgje visse reglar, eit visst mønster eller liknande;
pålagd, forpliktande;
ikkje fri
Døme
- bunde mandat;
- bunden fullmakt;
- bunden arbeidstid;
- dei bundne kostnadene på budsjettet har auka
i språkvitskap, om substantiv og adjektiv: som står i ei form som tener til å individualisere og peike ut som kjend
Døme
- «guten» er bunden form eintal av «gut»;
- dei bundne formene av substantiva
brukt som etterledd i samansetningar
- - jordbunden
  - stadbunden
  - tradisjonsbunden

Faste uttrykk

bunden form
stil som følgjer visse faste reglar, særleg med omsyn til rim og rytme
Shakespeare skreiv stort sett i bunden form

Artikkelside

binde

binda

verb

Opphav

norrønt binda

Tyding og bruk

knyte, feste med tau, reip eller liknande
Døme
- binde på seg eit hovudplagg;
- binde eit tau kring noko;
- binde om sår;
- binde opp greinene på ein bærbusk
lage eller gjere i stand med å flette, knyte eller feste på annan måte
Døme
- binde kornband;
- binde korger;
- binde inn ei bok
strikke (2, spøte (2
Døme
- binde hoser
få til å feste seg;
knyte fast til seg;
halde på plass
Døme
- grasrota bind jorda;
- steinane skal binde kvarandre i muren;
- sementen bind
i kjemi: vere knytt til
Døme
- reint jern finst ikkje i naturen, det er bunde til andre stoff
vere, bli (fast) knytt til eller avhengig av noko(n)
Døme
- vere bunden til familien;
- ho var bunden til sjukesenga
forplikte (1)
Døme
- vere bunden av konvensjonar
bringe, knyte til kvarandre
Døme
- vegen bind bygdene saman

Faste uttrykk

binde kapital
plassere kapital (1, 1) slik at han ikkje kan brukast fritt
binde opp
bestemme for ein viss bruk eller ei viss verksemd
bli bunden opp av mykje skrivearbeid;
dei er skeptiske til å binde opp så mykje pengar
binde på hender og føter
ta ifrå nokon handlefridomen
bli bunden på hender og føter av regelverk og byråkrati
binde renta
fastsetje rentefot for eit lån i ein viss periode
binde seg
- forplikte seg
  forsikringsselskapet bind seg til å gjere opp for skaden;
  ho ville ikkje binde seg til nokon
- oppføre seg ufritt;
  presse seg over evne
  dansarane bind seg for mykje

Artikkelside

artikkel

substantiv hankjønn

Uttale

artikˊkel

Opphav

av latin diminutiv av artus ‘ledd’

Tyding og bruk

sjølvstendig stykke, utgreiing i tidsskrift, avis, blad eller oppslagsverk
Døme
- skrive ein artikkel
(handels)vare, vareslag
Døme
- ein landhandel med dei fleste artiklane folk treng til dagleg
stykke, føresegn, paragraf i lov(bok) eller liknande
Døme
- vise til ein artikkel i kjøpslova;
- artiklane i truvedkjenninga
trykklett småord som blir knytt til substantiv for å syne kjønn, tal eller binding;
jamfør kvantor og determinativ (1
Døme
- artiklane ‘ei’, ‘ein’ og ‘eit’ står framfor substantiv i ubunden form, til dømes ‘eit bord’;
- artiklane ‘den, det’ og ‘dei’ står framfor adjektiv og substantiv i bunden form, til dømes ‘det store huset’