Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
563 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

bunden, bundet

adjektiv

Opphav

av binde

Betydning og bruk

  1. som må følge bestemte regler, et bestemt mønster eller lignende;
    pålagt, forpliktende;
    ikke fri
    Eksempel
    • bunden kapital;
    • bundet mandat;
    • ha bunden arbeidstid;
    • en økning i kommunens bundne utgifter
  2. brukt som etterledd i sammensetninger: knyttet til

Faste uttrykk

  • bunden form
    stil som følger faste regler, særlig med hensyn til rim og rytme
    • Shakespeare skrev stort sett i bunden form
Artikkelside

binde

verb

Opphav

norrønt binda

Betydning og bruk

  1. feste med tau, bånd eller lignende
    Eksempel
    • binde båten ved brygga;
    • binde et tau rundt noe;
    • binde opp håret i en hestehale
  2. lage eller gjøre i stand ved å flette, knytte eller feste på annen måte
    Eksempel
    • binde en not;
    • binde kranser;
    • binde inn en bok
  3. holde på plass;
    få til å feste seg
    Eksempel
    • limet binder godt;
    • vann binder støvet;
    • steinene binder hverandre i muren
  4. i kjemi: være knyttet til
    Eksempel
    • jern forekommer ikke fritt, men bundet til andre stoffer
  5. være, bli (fast) knyttet til eller avhengig av noe eller noen
    Eksempel
    • være bundet til familien;
    • være bundet til rullestolen
  6. jamfør bindende
    Eksempel
    • være bundet av taushetsplikten
  7. bringe, knytte til hverandre
    Eksempel
    • veien binder bygdene sammen

Faste uttrykk

  • binde kapital
    plassere kapital slik at den ikke kan brukes fritt til andre ting
  • binde opp
    bestemme for en viss bruk eller virksomhet
    • binde opp ressurser for flere år;
    • han er bundet opp av et fast program
  • binde på hender og føtter
    ta ifra noen selvbestemmelsesretten eller handlefriheten
  • binde renten
    fastsette rentefot for et lån i en viss periode
  • binde seg
    • forplikte seg
      • binde seg til et politisk program;
      • for å få stillingen måtte hun binde seg for to år;
      • han vil ikke binde seg til noen ennå
    • oppføre seg ufritt;
      presse seg over evne
      • spillerne binder seg når de vet de må score
Artikkelside

bunden form

Betydning og bruk

stil som følger faste regler, særlig med hensyn til rim og rytme;
Se: bunden
Eksempel
  • Shakespeare skrev stort sett i bunden form
Artikkelside

urørlig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som ikke beveger seg
    Eksempel
    • sitte urørlig
  2. Eksempel
    • urørlig eiendom;
    • urørlig kapital
  3. om religiøse forhold: så hellig at en ikke må røre ved det
Artikkelside

ubundet, ubunden

adjektiv

Betydning og bruk

  1. nå mest ubundet: ikke bunden (1)
    Eksempel
    • hunden var ubundet
  2. Eksempel
    • ubundet av økonomiske problemer
  3. i uttrykk
  4. bare ubunden: ubestemt (4)

Faste uttrykk

  • ubundet stil
    språklig uttrykksmåte uten metrisk rytme og rim; prosa
Artikkelside

stil

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stíll ‘skrivemåte’; latin stilus ‘griffel’

Betydning og bruk

  1. uttrykksmåte, (kunstnerisk) form
    Eksempel
    • stilen i en roman, i en symfoni;
    • eventyrstil, kansellistil, sagastil, operettestil;
    • bunden stil – poesi;
    • muntlig stil;
    • en kirke i romansk stil, gotisk stil;
    • et hus i gammel stil
    • form, måte (1, (helhets)preg
      • det han sa, var helt i stil med det foregående
    • smakfull, fornem måte
      • opptre med stil og eleganse
    • dimensjon, omfang
      • drive i stor stil
  2. kroppsføring under idrettsøvelse
    Eksempel
    • gå i mål i fin stil
    • særlig i skihopp:
      • hoppe til 18 i stil – få 18 i stilkarakter
  3. i skolen: skriftlig framstilling av et emne
    Eksempel
    • skrive norsk stil

Faste uttrykk

  • komme ut av stilen
    også: miste fatningen
Artikkelside

Nynorskordboka 557 oppslagsord

bunden

adjektiv

Opphav

av binde

Tyding og bruk

  1. som må følgje visse reglar, eit visst mønster eller liknande;
    pålagd, forpliktande;
    ikkje fri
    Døme
    • bunde mandat;
    • bunden fullmakt;
    • bunden arbeidstid;
    • dei bundne kostnadene på budsjettet har auka
  2. i språkvitskap, om substantiv og adjektiv: som står i ei form som tener til å individualisere og peike ut som kjend
    Døme
    • «guten» er bunden form eintal av «gut»;
    • dei bundne formene av substantiva
  3. brukt som etterledd i samansetningar

Faste uttrykk

  • bunden form
    stil som følgjer visse faste reglar, særleg med omsyn til rim og rytme
    • Shakespeare skreiv stort sett i bunden form
Artikkelside

binde

binda

verb

Opphav

norrønt binda

Tyding og bruk

  1. knyte, feste med tau, reip eller liknande
    Døme
    • binde på seg eit hovudplagg;
    • binde eit tau kring noko;
    • binde om sår;
    • binde opp greinene på ein bærbusk
  2. lage eller gjere i stand med å flette, knyte eller feste på annan måte
    Døme
    • binde kornband;
    • binde korger;
    • binde inn ei bok
  3. Døme
    • binde hoser
  4. få til å feste seg;
    knyte fast til seg;
    halde på plass
    Døme
    • grasrota bind jorda;
    • steinane skal binde kvarandre i muren;
    • sementen bind
  5. i kjemi: vere knytt til
    Døme
    • reint jern finst ikkje i naturen, det er bunde til andre stoff
  6. vere, bli (fast) knytt til eller avhengig av noko(n)
    Døme
    • vere bunden til familien;
    • ho var bunden til sjukesenga
  7. Døme
    • vere bunden av konvensjonar
  8. bringe, knyte til kvarandre
    Døme
    • vegen bind bygdene saman

Faste uttrykk

  • binde kapital
    plassere kapital (1, 1) slik at han ikkje kan brukast fritt
  • binde opp
    bestemme for ein viss bruk eller ei viss verksemd
    • bli bunden opp av mykje skrivearbeid;
    • dei er skeptiske til å binde opp så mykje pengar
  • binde på hender og føter
    ta ifrå nokon handlefridomen
    • bli bunden på hender og føter av regelverk og byråkrati
  • binde renta
    fastsetje rentefot for eit lån i ein viss periode
  • binde seg
    • forplikte seg
      • forsikringsselskapet bind seg til å gjere opp for skaden;
      • ho ville ikkje binde seg til nokon
    • oppføre seg ufritt;
      presse seg over evne
      • dansarane bind seg for mykje
Artikkelside

ibisfamilie

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i bunden form eintal: familie av store fuglar med langt nebb og lange bein;
Threskiornithidae
Artikkelside

høgreside

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. ofte i bunden form eintal: høgre side av noko
    Døme
    • på høgresida av vegen
  2. i politikk: konservativ fløy
    Døme
    • høgresida gjekk styrkt ut av valet
Artikkelside

samvitssak, samvettssak

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

sak der ein kjenner seg bunden til å handle etter samvitet sitt
Artikkelside

songarfamilie

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i bunden form eintal: familie av fuglar i ordenen sporvefuglar;
Sylviidae
Artikkelside

samanbunden

adjektiv

Tyding og bruk

  1. bunden saman med snor, reip eller liknande
    Døme
    • samanbundne buntar
  2. i overført tyding: som er bunde saman i idé eller handling
    Døme
    • ein tett samanbunden familie
Artikkelside

russ 1

substantiv hankjønn

Opphav

truleg frå latin depositurus ‘som skal leggje av (horna)’, av deponere

Tyding og bruk

  1. avgangselev ved vidaregåande skule (som feirar i vårmånadene)
    Døme
    • to glade russ som dansa nedover gata
  2. i bunden form eintal: alle russ i eit kull (i eit område, på ein skule)
    Døme
    • landstreffet for russen
  3. om eldre forhold: avgangselev ved gymnas (1), handelsgymnas eller realskule
  4. om eldre forhold: student i første året etter studenteksamen
Artikkelside

russ 2

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i bunden form eintal: russarar, det russiske folket
Døme
  • dei leverte fisk til russen
Artikkelside

rubladfamilie

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør ru (2

Tyding og bruk

i bunden form eintal: plantefamilie der plantene har blad med korte, stive hår;
Boraginaceae
Artikkelside
Side 1 av 56