Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
102 treff

Bokmålsordboka 49 oppslagsord

bru, bro

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt brú

Betydning og bruk

  1. byggverk som lager vei over en hindring, særlig over elv eller sund
    Eksempel
    • brua over elva
  2. Eksempel
    • kapteinen står på brua
  3. kunstig tann festet i egne tenner
    Eksempel
    • sette inn en bru i overkjeven
  4. stilling med ryggsiden ned og kroppen i bue slik at bare hender og fotsåler er i kontakt med underlaget
    Eksempel
    • gå ned i bru;
    • stå i bru

Faste uttrykk

  • brenne alle bruer
    bryte alle forbindelser;
    ikke ha retrettmulighet
  • bygge bru
    få i stand tilnærming mellom to parter med helt ulike standpunkter
    • bygge bru over motsetningene i samfunnet
Artikkelside

forstand

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk; av forstå

Betydning og bruk

  1. evne til å tenke og forstå;
    Eksempel
    • ha en klar forstand;
    • gå på forstanden løs;
    • det går over min forstand;
    • lykken var bedre enn forstanden
  2. tankeinnhold til et uttrykk;
    Eksempel
    • i bokstavelig forstand;
    • i streng forstand;
    • bygge bro i dobbelt forstand;
    • han er ikke bonde i egentlig forstand;
    • dette er kultur i vid forstand

Faste uttrykk

  • gå fra forstanden
    bli gal
    • jeg tror jeg i ferd med å gå fra forstanden
  • ha forstand på
    ha greie på
    • ha forstand på husbygging og slikt
  • i den forstand
    på den måten
    • det er riktig i den forstand at det stemmer med det vi tror
  • i ordets rette forstand
    i uttrykkets mest grunnleggende betydning
    • det er en fjellandsby i ordets rette forstand
Artikkelside

høybru, høybro, høgbru, høgbro

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

bro som er så høy at trafikken kan gå under;
til forskjell fra lavbru
Artikkelside

ferjelem, fergelem

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

lem (1, 1) som kan fires ned og som fungerer som bro mellom ferje (1 og kai
Artikkelside

rekkverk

substantiv intetkjønn

Opphav

av rekke (2 og verk (2

Betydning og bruk

konstruksjon av stenger, spiler eller lignende med en håndlist øverst, særlig på siden av trapp, bro, terrasse eller lignende;
Artikkelside

seilingshøyde, seglingshøyde

substantiv hankjønn

seilingshøgde, seglingshøgde

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

avstand mellom bru og vannflaten under som avgjør hvor høye skip som kan passere under brua
Eksempel
  • brua har en seilingshøyde på ni meter
Artikkelside

trebru, trebro

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

bru av stokker, bjelker og planker i tre
Artikkelside

i mellomtiden

Betydning og bruk

imens;
Eksempel
  • det kan bli bru om noen år, men i mellomtiden er det viktig at ferjetilbudet blir bedre
Artikkelside

senkekasse, senkkasse

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

kasse med sand eller lignende som senkes i vann og blir brukt til fundament for kai eller bru
Artikkelside

mellomtid

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. tidsrom mellom to hendelser, perioder eller tidspunkter
  2. tid som blir målt idet en idrettsutøver har tilbakelagt en bestemt del av den totale distansen i et løp;
    Eksempel
    • en sterk mellomtid

Faste uttrykk

  • i mellomtiden
    imens
    • det kan bli bru om noen år, men i mellomtiden er det viktig at ferjetilbudet blir bedre
Artikkelside

Nynorskordboka 53 oppslagsord

bru

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt brú

Tyding og bruk

  1. byggverk som lagar veg over ei hindring, særleg over elvar eller sund
    Døme
    • brua over elva
  2. Døme
    • kapteinen står på brua
  3. kunstig tann som er festa i eigne tenner
    Døme
    • setje inn ei bru i underkjeven
  4. stilling med ryggsida ned og kroppen i boge slik at berre hender og fotsolar kjem ned på underlaget
    Døme
    • gå opp i bru;
    • stå i bru

Faste uttrykk

  • brenne alle bruer
    bryte alt samband;
    ikkje kunne vende om
  • byggje bru
    få i stand tilnærming mellom to partar med heilt ulike standpunkt
    • byggje bru mellom generasjonane
Artikkelside

seglingshøgd, siglingshøgd, seglingshøgde, siglingshøgde

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

avstand mellom bru og vannflata under som avgjer kor høge skip som kan passere under brua
Døme
  • brua har ei seglingshøgd på tolv meter
Artikkelside

trebru

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt trébrú

Tyding og bruk

bru av stokkar, bjelkar og plankar i tre
Artikkelside

senkekasse, senkkasse

substantiv hokjønn eller hankjønn

Tyding og bruk

stor kasse med sand eller liknande som blir søkkt i vatn og brukt til fundament for kai eller bru
Artikkelside

lågbru

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

bru der ein del av bruspennet kan opnast, til dømes vippast opp, for å sleppe fram trafikken;
til skilnad frå høgbru
Artikkelside

passere

passera

verb

Opphav

frå fransk og tysk; av latin passus ‘steg’

Tyding og bruk

  1. gå, fare forbi eller gjennom
    Døme
    • passere i 70 kilometers fart;
    • dei passerer bomstasjonen kvar dag;
    • passere ei bru;
    • passere målstreken
  2. sjå bort frå;
    bli akseptert;
    oversjå
    Døme
    • desse ytringane får passere som vrøvl
  3. leggje bak seg eit skilje i alder, mengd eller liknande
    Døme
    • ho passerte dei sytti;
    • klokka passerte tolv;
    • vi har passert fem millionar innbyggjarar i Noreg
  4. bli behandla
    Døme
    • framlegget har passert Stortinget

Faste uttrykk

  • la passere
    ikkje bry seg om; gå med på, godkjenne
    • slikt kan ein ikkje la passere
Artikkelside

opne

opna

verb

Opphav

norrønt opna; jamfør open

Tyding og bruk

  1. gjere open
    Døme
    • opne døra;
    • opne brevet;
    • ho opna jakka;
    • han opnar fisken for å ta ut innvolane
  2. gjere tilgjengeleg;
    Døme
    • opne vegen for biltrafikk;
    • opne konto i ein bank;
    • opne ei ny bru
  3. Døme
    • kafeen opnar om føremiddagen
  4. gå i gang med;
    byrje
    Døme
    • opne butikk;
    • opne ei samtale;
    • opne eit møte;
    • opne skuledagen med song

Faste uttrykk

  • opne for
    gjere mogleg;
    godta
    • vedtaket opnar for at senteret kan byggjast
  • opne munnen
    byrje å snakke
    • elevar som ikkje vågar å opne munnen
  • opne seg
    • om landskap: vide seg ut
      • dalen opnar seg
    • bli tilgjengeleg
      • ei ny von har opna seg for henne
    • tru seg utan atterhald til nokon
      • ho opna seg for læraren
    • gjere seg mottakeleg
      • opne seg for synspunkta til motparten
Artikkelside

kar 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt ker, i tydinga ‘røyr, åre’ av latin vas; jamfør kjer

Tyding og bruk

  1. behaldar, kjerald
    Døme
    • karet fyltest langsamt med vatn
  2. fundament til bru
    Døme
    • på karet var det lagt ei gangbru
      • som etterledd i ord som
      • brukar
  3. røyr, åre i kroppen eller i planter
    Døme
    • sprukne kar i kornblada

Faste uttrykk

  • brotne kar
    personar utan moral
    • brotne kar finst i alle yrkesgrupper
Artikkelside

forstand

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk; av forstå

Tyding og bruk

  1. evne til å forstå og tenkje;
    Døme
    • ha ein klar forstand;
    • dette går over min forstand;
    • lykka er betre enn forstanden
  2. tankeinnhald til eit uttrykk;
    Døme
    • i bokstavleg forstand;
    • dette er kunst i vidaste forstand;
    • byggje bru i dobbel forstand;
    • ikkje vere bonde i eigenleg forstand

Faste uttrykk

  • gå frå forstanden
    bli sinnssjuk
    • han heldt på å gå frå forstanden
  • ha forstand på
    ha greie på
    • ha forstand på tekniske verktøy
  • i den forstand
    på den måten
    • boka er god i den forstand at ho stiller viktige spørsmål
  • i ordets rette forstand
    i den mest grunnleggjande tydinga til uttrykket
    • ein konditor bakar ikkje i ordets rette forstand
Artikkelside

byggje 1, bygge 1

byggja, bygga

verb

Opphav

norrønt byggja; samanheng med bu (3

Tyding og bruk

  1. (la) føre opp;
    (la) tømre eller mure;
    lage til
    Døme
    • byggje hus;
    • byggje vegar;
    • byggje skip og båtar;
    • fuglane byggjer reir;
    • han drøymer om å byggje sin eigen el-gitar
  2. setje hus på (ei tuft);
    busetje (eit land)
    Døme
    • byggje eit land
  3. utvikle muskelmasse
    Døme
    • trene og byggje musklar
  4. skape, utvikle
    Døme
    • byggje sin eigen identitet;
    • byggje vidare på dei interessene ein har;
    • ha som mål å byggje tillit

Faste uttrykk

  • byggje bru
    få i stand tilnærming mellom to partar med heilt ulike standpunkt
    • byggje bru mellom generasjonane
  • byggje inn
    føye inn (i noko anna)
    • kraftverket er bygd inn i fjellet
  • byggje luftslott
    leggje store planar som ikkje let seg gjennomføre
  • byggje ned
    trappe ned;
    redusere
    • byggje ned fordomar og motsetningar
  • byggje og bu
    busetje seg;
    ha tilhald
    • folk vil byggje og bu i distrikta
  • byggje om
    endre (ei bygning)
    • byggje om huset
  • byggje opp
    setje saman;
    utvikle
    • byggje opp tenestetilbodet;
    • boka er bygd opp som ei kriminalgåte;
    • dei planlegg å byggje opp eit historisk arkiv
  • byggje på
    • gjere ei bygning større;
      lage til eit tilbygg
      • huset vart bygd på i høgda
    • vere tufta på;
      ha til grunnlag for
      • vurdere omstenda som vedtaket er bygd på
  • byggje seg opp
    vekse i styrke
    • høgtrykk byggjer seg opp;
    • spenninga har bygd seg opp
  • byggje til
    reise som tilbygg
    • den nye stova vart bygd til
  • byggje ut
    • gjere meir effektiv;
      utvikle
      • mange fossar er bygde ut
    • utvide, styrkje
      • byggje ut tenestene i kommunen
  • Roma vart ikkje bygd på éin dag
    eit stort arbeid krev si tid
Artikkelside
Side 1 av 6