Bokmålsordboka
høybru, høybro, høgbru, høgbro
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en høgbro | høgbroen | høgbroer | høgbroene |
en høgbru | høgbruen | høgbruer | høgbruene | |
en høybro | høybroen | høybroer | høybroene | |
en høybru | høybruen | høybruer | høybruene | |
hunkjønn | ei/en høgbro | høgbroa | høgbroer | høgbroene |
ei/en høgbru | høgbrua | høgbruer | høgbruene | |
ei/en høybro | høybroa | høybroer | høybroene | |
ei/en høybru | høybrua | høybruer | høybruene |
Betydning og bruk
bro som er så høy at trafikken kan gå under;
til forskjell fra lavbru