Avansert søk

535 treff

Bokmålsordboka 465 oppslagsord

blomst

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt blómstr

Betydning og bruk

  1. plantedel som består av en samling (godt synlige) fargede kronblader og andre deler som inngår i plantens formering
    Eksempel
    • orkidéens blomster;
    • en plante med rot, stengel, blader og blomst
  2. plante med en eller flere blomster og ikke-treaktig stengel
    Eksempel
    • plukke blomster;
    • avskårne blomster;
    • sommerens blomster;
    • vanne blomstene
  3. ting eller figur som ligner en blomst (1)
    Eksempel
    • en kjole pyntet med broderte blomster

Faste uttrykk

  • i blomst
    med utsprungne blomster;
    i blomstring
    • trærne står i blomst
  • si det med blomster
    uttrykke beundring, takknemlighet eller lignende ved å gi blomster
  • slå ut i full blomst
    i overført betydning: komme til maksimal utfoldelse
    • en kunstner som er i ferd med å slå ut i full blomst;
    • fordommene slo ut i full blomst

tidløs 1, tidlaus 1

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk tidelose

Betydning og bruk

giftig, flerårig plante med krokuslignende blomster om høsten;
Colchicum autumnale

vadderot

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

plante i klokkefamilien med gulaktige blomster i aks;
Phyteuma spicatum

frisk 2

adjektiv

Opphav

fra lavtysk; samme opprinnelse som fersk

Betydning og bruk

  1. som ikke har begynt å tape seg;
    fersk, god, uskjemt, ren
    Eksempel
    • friske egg;
    • friske grønnsaker;
    • friske blomster;
    • frisk luft;
    • ha frisk pust
  2. fornyet, usvekket
    Eksempel
    • friskt mot;
    • slippe til friske krefter;
    • leve i friskt minne
  3. nylig hendt eller laget;
    fersk
    Eksempel
    • friske spor;
    • friske inntrykk
  4. som har god helse;
    motsatt syk
    Eksempel
    • bli frisk av sykdommen;
    • være frisk og rask;
    • hun er fortsatt ikke frisk etter skaden;
    • ha de friskeste dyrene
  5. livlig, kvikk, feiende
    Eksempel
    • frisk kjøring;
    • et friskt oppgjør;
    • friske fraspark;
    • godt spill og friske takter i laget;
    • kan vi ikke finne en friskere farge?
    • brukt som adverb
      • vinden blåste friskt
  6. direkte (3), vågal, uredd
    Eksempel
    • hun holdt en frisk tale i FN
  7. forfriskende, svalende;
    kald
    Eksempel
    • et friskt bad;
    • friskt vær;
    • det er friskt på fjellet i dag

Faste uttrykk

  • frisk bris
    middels sterk vind med styrke fra 8,0 til 10,7 meter per sekund

vegne

substantiv

Opphav

norrønt vegna, opphav genitiv flertall av vegr ‘vei’; opphavlig fra lavtysk

Faste uttrykk

  • alle vegne
    i alle retninger;
    overalt
    • se blomster alle vegne
  • på noens vegne
    1. som representant eller talsperson for noen
      • han takket på skolens vegne;
      • jeg sier dette på egne vegne
    2. i sympati med noen
      • vi gleder oss på dine vegne;
      • jeg bekymrer meg på egne vegne
  • på vegne av
    som representant eller talsperson for noen
    • takke på vegne av bygdefolket;
    • hun tok imot prisen på vegne av hele gruppa
  • tre av på naturens vegne
    gå på toalettet;
    tisse

veitistel, vegtistel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

plante i kurvplantefamilien med lange torner og purpurrøde kurver (1 med blomster;
Cirsium vulgare

alle vegne

Betydning og bruk

i alle retninger;
overalt;
Se: vegne
Eksempel
  • se blomster alle vegne

vassoleie, vass-soleie

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

plante i slekta Batrachium som vokser i vann og har hvite blomster

vassarve, vassarv

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør arve (1

Betydning og bruk

krypende plante i nellikfamilien med eggformede blader og hvite blomster;
Stellaria media
Eksempel
  • blant ugress er favorittene hennes løkurt og vassarve

vannkanne, vasskanne

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. kanne (1) med eller til vann
    Eksempel
    • på hytta må vi hente vann i vannkanner
  2. kanne brukt til å helle vann fra
    Eksempel
    • bruke en vannkanne til å vanne blomster

Nynorskordboka 70 oppslagsord

blomster

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt blómstr

Tyding og bruk

  1. plantedel som består av ei samling (godt synlege) farga kronblad og andre delar som inngår i formeiringa av planta;
    Døme
    • ei plante med rot, stengel, blad og blomster
  2. plante med ein eller fleire blomstrar og ikkje trevoren stengel;
    Døme
    • plukke blomstrar;
    • vatne blomstrane;
    • ein hage full av blomstrar
  3. ting eller figur som liknar på ein blomster (1)
    Døme
    • ein duk med broderte blomstrar på

Faste uttrykk

  • i blomster
    med utsprotne blomstrar;
    i bløming
    • treet står i blomster
  • seie det med blomstrar
    uttrykkje beundring, ros, takk eller liknande ved å gje blomstrar
  • slå ut i full blomster
    i overført tyding: kome til uttrykk i full mon
    • den indre uroa slo ut i full blomster

undersitjande, undersittande

adjektiv

Tyding og bruk

om blomster: som har blomsterblada nedanfor fruktknuten
Døme
  • kornvalmue har undersitjande blomster

underleppe

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. nedste leppe (1);
    motsett overleppe
    Døme
    • bite seg underleppa
  2. nedhengjande del av krona (1 på blomster;
    jamfør leppe (3)

Faste uttrykk

  • henge med underleppa
    vere gretten

tettegras

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

klistrete, insektetande plante med fiolettblå blomster;
Pinguicula vulgaris

potte 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt pottr; av latin pottus ‘drikkebeger’

Tyding og bruk

  1. lite, rundt kar eller rund behaldar
    Døme
    • ha blomster i ei potte av brend leire;
    • lære barnet å tisse på potte
  2. i overført tyding: reiskap med form som minner om ei potte (1, 1)

Faste uttrykk

  • sur som ei potte
    svært sur
  • tett som ei potte
    heilt tett, lukka eller avstengd

hestehov 2, hestehóv 2

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

plante i korgplantefamilien med gul blomster og som får blad som liknar ein hestehov (1 etter blomstringa;
Tussilago farfara

ytterbeger

substantiv inkjekjønn

ytterbekar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i botanikk: krans med små grøne blad mellom stilk og blomster (1)

villblomster

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

blomster (2) som veks vilt;
Døme
  • ein bukett av villblomstrar

klokke 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt klokka, frå lågtysk eller mellomalderlatin; truleg opphavleg keltisk lydord

Tyding og bruk

  1. djup metallskål som heng med botnen opp (og har kolv inni);
    stor bjølle
    Døme
    • ringje med klokkene;
    • det kimar i klokker
  2. instrument som måler og viser tid;
    Døme
    • klokka slo to;
    • kunne klokka;
    • sjå på klokka;
    • klokka tikkar og går
  3. forkorta kl.
    Døme
    • kor mykje er klokka?
    • klokka er ti;
    • passe klokka;
    • vi møtest klokka fire;
    • stille klokka;
    • skru klokka attende
  4. apparat som gjev lydsignal
    Døme
    • klokka ringjer når det er mat
  5. kuppelforma behaldar
  6. klokkeforma blomster

Faste uttrykk

  • biologisk klokke
    det at mange biologiske prosessar går føre seg rytmisk og uavhengig av ytre tilhøve
  • gå som ei klokke
    fungere jamt og sikkert
  • klokka tikkar
    det hastar
    • klokka tikkar for etterforskinga

snittblomster

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

avskoren blomster til å bruke i dekorasjonar;