Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
116 treff

Bokmålsordboka 52 oppslagsord

beite 3

verb

Opphav

norrønt beita ‘få til å bite’

Betydning og bruk

  1. om dyr: ete gress eller andre vekster på rot
    Eksempel
    • kua går og beiter
  2. la husdyr beite (3, 1)
    Eksempel
    • beite ungdyra hjemme
  3. bruke til beite (2, 2)
    Eksempel
    • beite enga
Artikkelside

beite 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt beita; beslektet med beite (3 og bite

Betydning og bruk

lokkemat for fisk;
Artikkelside

beite 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt beiti

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • det saftige fjellgresset gir godt beite
  2. gressmark der dyr beiter gress og andre planter på rot;
    Eksempel
    • innmark og beiter;
    • slippe kuene på beite;
    • et område med gode beiter
  3. i overført betydning: område en kan få noe ut av;
    Eksempel
    • et fristende beite for reklamefolk
  4. forspann av to hester
  5. i overført betydning: gruppe, lag
    Eksempel
    • ha med seg et sterkt beite av gjesteartister;
    • slåss mot et sterkt beite utenlandske konkurrenter

Faste uttrykk

  • skifte beite
    gå over i annen virksomhet;
    begynne med noe nytt
Artikkelside

vårslipp, vårslepp

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. det å slippe husdyr ut på beite etter vinteren;
    jamfør hesteslipp og kuslipp
    Eksempel
    • hestene var urolige før vårslippet
  2. (arrangement ved kunngjøring av) vårprogram eller vårkolleksjon
    Eksempel
    • handelsstanden arrangerer vårslipp i sentrum
  3. Eksempel
    • MC-klubben har sitt årlige vårslipp
Artikkelside

utmarksbeite

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

beite på udyrka mark;
jamfør utmark
Artikkelside

utmark

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

udyrket mark utenfor innmarka på en gård
Eksempel
  • beite i utmarka
Artikkelside

skifte beite

Betydning og bruk

gå over i annen virksomhet;
begynne med noe nytt;
Artikkelside

hamne, havne 2

verb

Opphav

av hamn

Betydning og bruk

  2. ha på beite, la beite
Artikkelside

hamn

substantiv hankjønn eller hunkjønn

havn 2

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt hǫfn; av ha (2

Betydning og bruk

Eksempel
  • bruke jordet som hamn for hestene
Artikkelside

skifte 2

verb

Opphav

norrønt skipta

Betydning og bruk

  1. ta i stedet for noe annet;
    Eksempel
    • skifte bosted;
    • ansiktet skifter farge;
    • han skiftet skjorte
  2. kle seg om
    Eksempel
    • jeg må hjem og skifte først
  3. flytte (jernbanevogner)
  4. gi hverandre gjensidig;
    Eksempel
    • skifte hogg;
    • skifte øyekast
  5. fordele verdier, eiendeler og gjeld i et dødsbo
    Eksempel
    • skifte et bo
  6. endre seg, veksle
    Eksempel
    • været skiftet alt i ett
    • brukt som adjektiv:
      • skiftende bris;
      • et skiftende landskap

Faste uttrykk

  • skifte beite
    gå over i annen virksomhet;
    begynne med noe nytt
  • skifte ham
    2. helt forandre utseende eller vesen
      • bevegelsen ha skiftet ham de siste årene
  • skifte på
    bytte på (å gjøre noe)
  • skifte roret
    legge roret over til motsatt side
  • skifte sol og vind
    ta rettferdige hensyn til begge sider
  • skifte ut
    bytte ut, fornye
Artikkelside

Nynorskordboka 64 oppslagsord

beite 4

beita

verb

Opphav

norrønt beita ‘få til å bite’

Tyding og bruk

  1. om dyr: ete gras eller anna grøde på rot
    Døme
    • rein som beiter i fjellet
  2. la husdyr beite (4, 1)
    Døme
    • beite kyrne heime
  3. nytte til beite (3, 2)
    Døme
    • beite enga
  4. samle beit (1
  5. få fisk til å bite (3)
  6. få noko kvast til å bite (4)
  7. spenne (hest) føre slede, vogn eller liknande
    Døme
    • beite hesten for;
    • beite ifrå
Artikkelside

beite 5

beita

verb

Opphav

av lågtysk beten ‘få til å bite’; same opphav som beite (4

Tyding og bruk

beise (2) tøy eller skinn;
røyte skinn
Artikkelside

beite 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt beita; samanheng med beite (4 og bite

Tyding og bruk

  1. lokkemat for fisk;
Artikkelside

beite 2

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

sterk log (1, 1) eller løysning til å beite (5 i
Artikkelside

beite 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt beiti

Tyding og bruk

  1. Døme
    • godt beite
  2. grasmark der dyr et grøde på rot
    Døme
    • dyrka beite;
    • gjødsle beitet;
    • dyra går på beite
  3. i overført tyding: område ein kan få noko ut av;
    Døme
    • Sogn og Fjordane har vore eit godt beite for målsaka
  5. forspann av to hestar
  6. i overført tyding: gruppe, lag
    Døme
    • feltet var eit fint beite av toppløparar;
    • forlaget har eit sterkt beite av omsette forfattarar

Faste uttrykk

  • skifte beite
    gå over i anna verksemd;
    ta til med noko nytt
Artikkelside

beitetrykk

substantiv inkjekjønn

Opphav

av beite (4 og trykk (3

Tyding og bruk

samla omfang av påverknad på marka frå beiting
Døme
  • høgt beitetrykk;
  • lågt beitetrykk;
  • beitetrykket har gått ned på Vestlandet
Artikkelside

beitebruk 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av beite (3 og bruk (1

Tyding og bruk

det å bruke grasmark til beite
Artikkelside

beitebruk 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av beite (3 og bruk (2

Tyding og bruk

jordbruk som særleg går ut på å nytte den naturlege grasvoksteren til beiting og fôrsanking
Artikkelside

passe 5

passa

verb

Opphav

av lågtysk passen ‘ha rett mål’; jamfør pass (5 og passe (1

Tyding og bruk

  1. høve eller vere lagleg;
    ha rett storleik;
    eigne seg
    Døme
    • dei passar i hop;
    • sjekke at skoa passar;
    • han passar ikkje til dette arbeidet;
    • no passar det å kome i gang;
    • dette brødet passar godt til toast;
    • området passar dårleg som beite;
    • tidspunktet passa ikkje
  2. brukt som adjektiv: høveleg, sømeleg, lagleg, rimeleg, velvald
    Døme
    • ei passande straff;
    • ved eit passande høve

Faste uttrykk

  • få så hatten passar
    få sterk kritikk
    • dei fekk så hatten passa av kritikaren
  • passe seg
    søme seg
    • ein kan vere i tvil om kva som passar seg
Artikkelside

vårslepp

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. det å sleppe husdyr ut på beite etter vinteren;
    jamfør hesteslepp og kuslepp
    Døme
    • hestane var urolege føre vårsleppet
  2. (arrangement ved kunngjering av) vårprogram eller vårkolleksjon
    Døme
    • vårslepp av teaterprogrammet
  3. Døme
    • MC-klubben har vårslepp i sentrum
Artikkelside