Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
107 treff

Bokmålsordboka 45 oppslagsord

beite 3

verb

Opphav

norrønt beita ‘få til å bite’

Betydning og bruk

  1. om dyr: ete gress eller andre vekster på rot
    Eksempel
    • kua går og beiter
  2. la husdyr beite (3, 1)
    Eksempel
    • beite ungdyra hjemme
  3. bruke til beite (2, 2)
    Eksempel
    • beite enga
Artikkelside

beite 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt beita; beslektet med beite (3 og bite

Betydning og bruk

lokkemat for fisk;
Artikkelside

beite 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt beiti

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • det saftige fjellgresset gir godt beite
  2. gressmark der dyr beiter gress og andre planter på rot;
    Eksempel
    • innmark og beiter;
    • slippe kuene på beite;
    • et område med gode beiter
  3. i overført betydning: område en kan få noe ut av;
    Eksempel
    • et fristende beite for reklamefolk
  4. forspann av to hester
  5. i overført betydning: gruppe, lag
    Eksempel
    • ha med seg et sterkt beite av gjesteartister;
    • slåss mot et sterkt beite utenlandske konkurrenter

Faste uttrykk

  • skifte beite
    gå over i annen virksomhet;
    begynne med noe nytt
Artikkelside

sau

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sauðr

Betydning og bruk

  1. drøvtygger med langt, krøllete hår av slekta Ovis;
    Eksempel
    • klippe sauer;
    • slippe sauene på beite;
    • ha sau og lam på utmarksbeite
  2. dum, enfoldig person;
    Eksempel
    • du er en ordentlig sau

Faste uttrykk

  • dum som en sau
    svært dum
Artikkelside

sambeite

substantiv intetkjønn

Opphav

av sam- og beite (2

Betydning og bruk

  1. beite (2, 1) på felles beitemark
  2. det at hann- og hunndyr eller ulike dyreslag beiter sammen
    Eksempel
    • ku og sau på sambeite gir god pleie av kulturlandskapet
Artikkelside

overflatedyrking

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å arbeide opp udyrket jord slik at den kan brukes til beite og eng
Artikkelside

overbeite

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

for sterk utnytting av beite
Artikkelside

kulturbeite

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

beite (2, 2) som blir ryddet, gjødslet og stelt
Artikkelside

jage

verb

Opphav

sent norrønt jaga (dýr); av lavtysk jagen

Betydning og bruk

  1. være på jakt etter;
    forfølge
    Eksempel
    • de jagde slagbjørnen i dagevis;
    • politiet jagde forbryterne
    • brukt som adjektiv
      • føle seg som et jaget dyr
  2. skysse av sted;
    Eksempel
    • jage buskapen på beite;
    • jage noen på dør;
    • jage på flukt
  3. være i sterk fart;
    fare fort
    Eksempel
    • jage av sted i strak galopp
    • brukt som adjektiv
      • storm med jagende skyer;
      • komme i jagende fart
  4. Eksempel
    • angsten jaget gjennom meg
    • brukt som adjektiv
      • en jagende smerte
  5. Eksempel
    • jage etter kjærlighet og lykke;
    • jage fra det ene til det andre

Faste uttrykk

  • jage opp
    drive eller skremme ut fra skjulested;
    støkke (2
    • jage opp vilt
  • jage på
    drive fram;
    skynde seg
    • jage på hesten;
    • jage på for fullt
Artikkelside

innmarksbeite

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • ha sauene på innmarksbeite
Artikkelside

Nynorskordboka 62 oppslagsord

beite 4

beita

verb

Opphav

norrønt beita ‘få til å bite’

Tyding og bruk

  1. om dyr: ete gras eller anna grøde på rot
    Døme
    • rein som beiter i fjellet
  2. la husdyr beite (4, 1)
    Døme
    • beite kyrne heime
  3. nytte til beite (3, 2)
    Døme
    • beite enga
  4. samle beit (1
  5. få fisk til å bite (3)
  6. få noko kvast til å bite (4)
  7. spenne (hest) føre slede, vogn eller liknande
    Døme
    • beite hesten for;
    • beite ifrå
Artikkelside

beite 5

beita

verb

Opphav

av lågtysk beten ‘få til å bite’; same opphav som beite (4

Tyding og bruk

beise (2) tøy eller skinn;
røyte skinn
Artikkelside

beite 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt beita; samanheng med beite (4 og bite

Tyding og bruk

  1. lokkemat for fisk;
Artikkelside

beite 2

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

sterk log (1, 1) eller løysning til å beite (5 i
Artikkelside

beite 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt beiti

Tyding og bruk

  1. Døme
    • godt beite
  2. grasmark der dyr et grøde på rot
    Døme
    • dyrka beite;
    • gjødsle beitet;
    • dyra går på beite
  3. i overført tyding: område ein kan få noko ut av;
    Døme
    • Sogn og Fjordane har vore eit godt beite for målsaka
  5. forspann av to hestar
  6. i overført tyding: gruppe, lag
    Døme
    • feltet var eit fint beite av toppløparar;
    • forlaget har eit sterkt beite av omsette forfattarar

Faste uttrykk

  • skifte beite
    gå over i anna verksemd;
    ta til med noko nytt
Artikkelside

samfelt

adjektiv

Opphav

norrønt samfelldr

Tyding og bruk

  1. samanhengande;
    utan stans
    Døme
    • i 10 samfelte år
  2. Døme
    • samfelt beite
Artikkelside

sambeite

substantiv inkjekjønn

Opphav

av sam- og beite (3

Tyding og bruk

  1. beite (3, 1) på felles beitemark
  2. det at hann- og hodyr eller ulike dyreslag beitar saman
    Døme
    • sambeite mellom storfe, sau og geit er det beste for å hindre attgroing
Artikkelside

sau

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sauðr

Tyding og bruk

  1. drøvtyggjar med langt, krølla hår av slekta Ovis;
    Døme
    • ha både sauer og geiter;
    • han klipper sauene sjølv;
    • ha sau og lam på beite
  2. dum, einfaldig person;
    Døme
    • du er meg litt av ein sau

Faste uttrykk

  • dum som ein sau
    svært dum
Artikkelside

overbeite

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

for sterk utnytting av beite
Artikkelside

passe 5

passa

verb

Opphav

av lågtysk passen ‘ha rett mål’; jamfør pass (5 og passe (1

Tyding og bruk

  1. høve eller vere lagleg;
    ha rett storleik;
    eigne seg
    Døme
    • dei passar i hop;
    • sjekke at skoa passar;
    • han passar ikkje til dette arbeidet;
    • no passar det å kome i gang;
    • dette brødet passar godt til toast;
    • området passar dårleg som beite
  2. brukt som adjektiv: høveleg, sømeleg, lagleg, rimeleg, velvald
    Døme
    • ei passande straff;
    • ved eit passande høve

Faste uttrykk

  • få så hatten passar
    få sterk kritikk
    • dei fekk så hatten passa av kritikaren
  • passe seg
    søme seg
    • ein kan vere i tvil om kva som passar seg
Artikkelside
Side 1 av 7