Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

verb

begraˊve

følge til graven (1;
gravlegge (1), jordfeste
Eksempel
- begrave de døde;
- hun ligger begravet i Paris
skjule;
dekke (2, 1), overdynge
Eksempel
- huset ble begravet av snømassene

begrave seg i
la seg oppsluke av
begrave seg i hardt arbeid
begrave stridsøksa
slutte fred;
bli enige
der ligger hunden begravet
dette er den egentlige grunnen;
dette er forklaringen
død og begravet
1. avgått ved døden og lagt i jorda
  forfatteren er død og begravet for lenge siden
2. oppgjort og glemt
  forslaget er erklært for dødt og begravet

substantiv hankjønn

begraˊvelse

det å legge en en død person i graven;

seremoni eller høytidelighet når noen blir begravet;