Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
653 treff

Bokmålsordboka 330 oppslagsord

bak 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bak

Betydning og bruk

  1. kroppsdel på baksiden mellom rygg og (bak)bein på menneske eller dyr;
    Eksempel
    • falle på baken;
    • få ris på baken
  2. bakerste ende av noe;
    Eksempel
    • bilen kjørte inn i baken på bussen foran
  3. del av klesplagg som dekker baken
    Eksempel
    • buksa har hull i baken

Faste uttrykk

  • sitte på baken
    dovne seg;
    være uvirksom, lat
    • de bare sitter på baken hele arbeidsdagen
  • smaken er som baken, delt
    ulike folk har ulik smak og ulike oppfatninger
    • jeg likte det ikke, men smaken er som baken
  • spark i baken
    sterk oppfordring eller plutselig inspirasjon til å gjøre noe
    • kunstneren trengte bare et spark i baken for å komme i gang;
    • programmet på tv gav meg et spark i baken
  • år på baken
    års erfaring;
    års fartstid
    • vi har noen år på baken som ektefeller;
    • orkesteret har snart 200 år på baken
Artikkelside

bak 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av bake

Betydning og bruk

Artikkelside

bak 3

preposisjon

Opphav

norrønt (á) bak; samme opprinnelse som bak (1

Betydning og bruk

  1. på motsatt side av;
    bakenfor, etter;
    motsatt foran
    Eksempel
    • gjemme seg bak gardinene;
    • sola forsvant bak fjellene;
    • det danner seg kø bak oss;
    • komme i mål like bak vinneren
  2. om tid: tidligere, før
    Eksempel
    • det vi har arvet fra generasjonene bak oss;
    • ha 10 år på sjøen bak seg
  3. i overført betydning: som er skyld i, som har æren for
    Eksempel
    • drivkraften bak festivalen;
    • oppfinneren bak telefonen;
    • gjerningsmennene bak attentatet
  4. i overført betydning: til støtte for, på samme side som
    Eksempel
    • ha folket bak seg;
    • ha flertall bak forslaget
  5. brukt som adverb: på, ved eller i bakerste delen av noe
    Eksempel
    • stå for langt bak til å høre noe;
    • ikke vite hva som er foran og bak;
    • buksa har hull bak;
    • se bak i boka

Faste uttrykk

  • bak fram
    med baksida fram
    • sette på seg lua bak fram
  • bak/innenfor murene
    i fengsel
    • sitte ti år bak murene
  • bak/ved rattet
    i førersetet
    • sitte bak rattet;
    • sette seg bak rattet i en traktor;
    • sovne ved rattet
  • bak ryggen
    i hemmelighet, uten at en bestemt person vet om det
    • de har gått bak ryggen på oss;
    • diskutere noe bak noens rygg
  • legge bak seg
    1. forlate, passere
      • legge flere mil bak seg;
      • legge fjellene bak seg
    2. gjøre seg ferdig med
      • jeg prøver å legge alt det vonde bak meg;
      • de har lagt den bitre konflikten bak seg
  • ligge bak
    være (skjult) forutsetning, årsak, grunn
    • det ligger noe mer bak denne avgjørelsen;
    • jeg vet ikke hva som ligger bak
  • stå bak
    1. ha æren eller ansvar for;
      være skyldig i
      • stå bak en idé;
      • firmaet står bak mesteparten av metalleksporten;
      • to personer står bak innbruddet
    2. stille seg bak;
      være for;
      støtte
      • et flertall på Stortinget står bak forslaget
Artikkelside

bake

verb

Opphav

norrønt baka

Betydning og bruk

  1. lage brød og kaker av deig ved steking i ovn
    Eksempel
    • bake brød, kaker;
    • brygge og bake
  2. tilberede på jevn og sterk varme, for eksempel i ovn eller i folie på grill;
    jamfør ovnsbakt
    Eksempel
    • stek fisk på panne eller bak den i ovnen
    • brukt som adjektiv:
      • bakte poteter
  3. varme opp
    Eksempel
    • sola bakte oss
Artikkelside

tape 2

verb

Opphav

norrønt tapa

Betydning og bruk

  1. lide tap;
    miste
    Eksempel
    • tape en formue;
    • tape interessen for noe;
    • han tapte balansen og falt
    • brukt som adjektiv
      • de tapte årene;
      • den tapte generasjonen
    • brukt som substantiv
      • ta igjen det tapte
  2. lide nederlag;
    bli slått
    Eksempel
    • tape en krig;
    • kampen var tapt på forhånd
    • brukt som adjektiv
      • den tapende part;
      • kjempe for en tapt sak

Faste uttrykk

  • det tapte paradis
    forsvunnet eller tapt lykke eller lykketilstand
  • gi tapt
    gi opp, komme til kort
    • laget måtte gi tapt i finalen
  • gå tapt
    gå til spille, bli borte
    • fire menneskeliv gikk tapt
  • ikke være tapt bak en vogn
    ikke være rådvill i en vanskelig situasjon
  • ingenting å tape
    ingen egentlig risiko eller konsekvens
    • vi har ingenting å tape på å prøve
  • miste/tape av syne
    miste øyekontakt med;
    glemme ut
    • vi må ikke miste disse viktige ressursene av syne;
    • målet er ikke tapt av syne
  • slaget er tapt
    seieren eller målet er uoppnåelig
    • innse at slaget er tapt;
    • slaget er tapt for veiprosjektet
  • tape på poeng
    tape ved å ha oppnådd færrest poenger (i idretter som boksing og bryting)
  • tape seg
    1. forringes i utseende eller kvalitet;
      falme
      • han taper seg med årene;
      • orkesteret har tapt seg
    2. bli (gradvis) borte;
      svinne hen
      • veien taper seg i tett tåke;
      • minnene tapte seg med årene
  • tape/miste sitt hjerte til
    bli forelsket i
    • han mistet sitt hjerte til henne;
    • amerikaneren har tapt sitt hjerte til Norge
  • tape terreng
    miste makt, popularitet eller lignende
    • tape terreng på verdensmarkedet
Artikkelside

varselpinne, varselspinne

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. mest om eldre forhold: tverrpinne med refleks til å feste på tvers bak på en sykkel
  2. pinne med varsel om sletting av en grav som er satt opp ved en gravstein
Artikkelside

tverr

adjektiv

Opphav

norrønt þverr

Betydning og bruk

  1. i dårlig humør;
    Eksempel
    • være tverr og mutt;
    • et tvert øyekast
  2. Eksempel
    • en tverr vending til venstre
  3. som er nokså vinkelrett (i enden)
    Eksempel
    • ferja var tverr bak
Artikkelside

tilbakelegge

verb

Betydning og bruk

legge noe bak seg, for eksempel en strekning eller en periode
Eksempel
  • vi tilbakela 3 mil om dagen
  • brukt som adjektiv:
    • et tilbakelagt stadium i utviklingen
Artikkelside

tilbake

adverb

Opphav

norrønt til og bake genitiv av bak, opprinnelig ‘til baksiden (av noe)’; jamfør til (2 og bak (3

Betydning og bruk

  1. i retning bakover
    Eksempel
    • han lente seg tilbake i stolen;
    • de tvang fienden tilbake
  2. bakover i tid
    Eksempel
    • de kan se tilbake på et travelt år;
    • den perioden er vanskelig å tenke tilbake på
  3. om bevegelse: i motsatt retning av den forutgående;
    til utgangspunktet igjen
    Eksempel
    • vi er snart tilbake;
    • de har vendt tilbake til hjemlandet;
    • jeg har betalt tilbake pengene;
    • vi må sende varene tilbake;
    • har du levert boka tilbake til biblioteket?
    • du må hilse tilbake
  4. brukt om utvikling til dårligere eller tidligere forhold;
    Eksempel
    • folketallet har gått tilbake;
    • flommen gikk tilbake
  5. på samme stedet;
    fast
    Eksempel
    • vi satt tilbake med skammen

Faste uttrykk

  • fram og tilbake
    1. i bevegelse mellom to punkter
      • han gikk fram og tilbake
    2. for og imot
      • etter mye fram og tilbake fikk vi lov til å dra
  • gå tilbake på
    trekke seg;
    ikke stå ved
    • de gikk tilbake på løftet de hadde gitt
  • holde tilbake
    ikke slippe fra seg;
    holde igjen
    • han prøvde å holde dem tilbake;
    • de har holdt tilbake viktige opplysninger;
    • jeg forsøkte forgjeves å holde tårene tilbake
  • ligge/stå tilbake for
    være dårligere enn;
    være underlegen
    • han ligger litt tilbake for de andre i klassen;
    • hun står ikke tilbake for noen
  • sette tilbake
    plassere i en tilstand som viser forfall eller stagnasjon
    • skaden satte henne tilbake
  • ta tilbake
    oppheve, annullere
    • jeg tar tilbudet tilbake
Artikkelside

vadefot

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

fuglefot som har tre lange tær foran og en kort eller manglende tå bak;
jamfør vadefugl
Artikkelside

Nynorskordboka 323 oppslagsord

bak 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bak

Tyding og bruk

  1. lekamsdel på baksida mellom rygg og (bak)bein på menneske eller dyr;
    Døme
    • dette på baken;
    • få ris på baken;
    • sitje på baken
  2. bakarste ende av noko;
    Døme
    • bilen køyrde inn i baken på bussen framføre seg
  3. del av kledeplagg som dekkjer baken
    Døme
    • buksa har hol i baken

Faste uttrykk

  • sitje på baken
    drive dank;
    vere uverksam, lat;
    sitje på rumpa
    • dei sit på baken heile dagen og gjer ikkje det grann
  • smaken er som baken, delt
    ulike folk har ulik smak og ulik meining
    • eg tykte ikkje om det, men smaken er som baken
  • spark i baken
    sterk oppmoding eller plutseleg inspirasjon til å gjere noko
    • kunstnaren trong berre eit spark i baken for å kome i gang;
    • programmet på tv gav meg eit spark i baken
  • år på baken
    års røynsle;
    års fartstid
    • ekteparet har mange år på baken som gifte;
    • orkesteret har snart 200 år på baken
Artikkelside

bak 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av bake

Tyding og bruk

  2. varmt omslag
    Døme
    • leggje bak på eit sår
  3. varmt utkok til å reinse kjerald med
Artikkelside

bak 3

preposisjon

Opphav

norrønt (á) bak; same opphav som bak (1

Tyding og bruk

  1. på motsett side av, på baksida av;
    bakanfor, etter;
    Døme
    • det er nokon bak oss;
    • liggje bak ein stein;
    • andremann kom i mål like bak vinnaren
  2. om tid: tidlegare, før
    Døme
    • det vi har arva frå generasjonane bak oss;
    • ha 10 år på sjøen bak seg
  3. i overført tyding: som er skuldig i, som har æra for
    Døme
    • drivkrafta bak festivalen;
    • oppfinnaren bak telefonen;
    • personen bak innbrotet
  4. i overført tyding: til støtte for, på same side som
    Døme
    • ha folket bak seg;
    • ha fleirtal bak forslaget
  5. brukt som adverb: på, ved eller i den bakarste delen av noko
    Døme
    • stå langt bak i salen;
    • setje seg bak;
    • buksa har hol bak;
    • sjå bak i boka;
    • få eit spark bak

Faste uttrykk

  • bak fram
    med baksida fram
    • setje på seg lua bak fram
  • bak/innanfor murane
    i fengsel
    • sitje fleire år bak murane
  • bak/ved rattet
    i førarsetet
    • sitje bak rattet;
    • setje seg bak rattet i ein traktor;
    • sovne ved rattet
  • bak ryggen
    i løynd, utan at ein viss person veit om det
    • diskutere noko bak ryggen på nokon;
    • dei har gått bak ryggen på oss
  • leggje bak seg
    1. forlate, passere
      • leggje fleire mil bak seg;
      • leggje fjella bak seg
    2. gjere seg ferdig med
      • prøve å leggje det vonde bak seg;
      • dei har lagt den bitre konflikten bak seg
  • liggje bak
    vere (løynd) føresetnad, årsak, grunn, føremål eller liknande
    • det ligg noko meir bak denne avgjerda;
    • eg veit ikkje kva som ligg bak
  • stå bak
    1. ha æra eller ansvar for;
      vere skuldig i
      • stå bak ein idé;
      • stå bak store utslepp;
      • to personar stod bak innbrotet
    2. stille seg bak;
      støtte eller vere for
      • eit fleirtal på Stortinget står bak forslaget
Artikkelside

bake

baka

verb
kløyvd infinitiv: baka

Opphav

norrønt baka

Tyding og bruk

  1. lage til og steikje deig til brød, kaker eller liknande
    Døme
    • dei bryggjer og baker;
    • bake brød
  2. lage til noko på jamn og sterk varme, til dømes i omn eller i folie på grill;
    jamfør omnsbakt
    Døme
    • bake fisk i omnen
    • brukt som adjektiv:
      • bakte poteter
  3. hete, varme opp
    Døme
    • sola bakte oss;
    • bake seg ved varmen
Artikkelside

varselpinne

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. mest om eldre forhold: pinne med refleks til å feste på tvers bak på sykkel
  2. pinne med varsel om sletting av ei grav som er sett opp ved ein gravstein
Artikkelside

tverr

adjektiv

Opphav

norrønt þverr

Tyding og bruk

  1. i dårleg humør;
    Døme
    • vere tverr og vrang å ha med å gjere;
    • eit tvert blikk
  2. Døme
    • ei tverr vending til høgre
  3. som er nokså vinkelrett (i enden)
    Døme
    • båten er tverr bak og spiss framme;
    • den tverre enden på blyanten
  4. som snur eller går nokså vinkelrett til sides;
    Døme
    • ein tverr strek;
    • ein tverr sving
Artikkelside

tilbakeleggje, tilbakelegge

tilbakeleggja, tilbakelegga

verb

Tyding og bruk

leggje noko bak seg, til dømes ei strekning eller ein periode
Døme
  • vi tilbakela 3 mil om dagen
  • brukt som adjektiv:
    • eit tilbakelagt stadium i utviklinga
Artikkelside

tilbake

adverb

Opphav

norrønt til og bake, genitiv av bak, opphavleg ‘til baksida (av noko)’; jamfør til (2 og bak (3

Tyding og bruk

  1. i retning bakover;
    Døme
    • han lente seg tilbake i stolen;
    • dei tvinga fienden tilbake
  2. bakover i tid;
    Døme
    • eg ser tilbake på den tida med glede;
    • ho tenkjer ofte tilbake på oppveksten
  3. om rørsle: i motsett retning av den føregåande;
    til utgangspunktet att;
    Døme
    • dei var snart tilbake;
    • han har vendt tilbake til heimstaden;
    • du må betale pengane tilbake;
    • eg sende tilbake vara;
    • har du levert tilbake boka du lånte?
    • du må helse tilbake
  4. brukt om utvikling til tidlegare eller dårlegare tilhøve;
    Døme
    • folketalet har gått tilbake;
    • flaumen gjekk tilbake
  5. på same staden;
    fast;
    Døme
    • vi sat tilbake utan noko som helst

Faste uttrykk

  • fram og tilbake
    1. i rørsle mellom to punkt;
      att og fram (1)
      • fram og tilbake i tid;
      • bilane køyrer fram og tilbake
    2. for og imot
      • eg har tenkt mykje fram og tilbake på kva eg skal gjere
  • gå tilbake på
    trekkje seg;
    ikkje stå ved
    • dei gjekk tilbake på lovnaden dei hadde gjeve
  • halde tilbake
    ikkje sleppe frå seg;
    halde igjen
    • ho prøvde å halde han tilbake;
    • dei heldt utbetalinga tilbake;
    • eg greidde ikkje å halde gråten tilbake
  • liggje/stå tilbake for
    vere dårlegare enn;
    vere underlegen
    • han ligg litt tilbake for dei andre i klassa;
    • ho står ikkje tilbake for nokon
  • setje tilbake
    plassere i ein tilstand som viser forfall eller stagnasjon
    • sjukdomen sette han mykje tilbake
  • ta tilbake
    1. oppheve, annullere
      • eg måtte ta tilbake skuldinga
    2. skaffe seg på nytt
      • ta tilbake kontrollen på skipet;
      • ta tilbake verdsrekorden
Artikkelside

vakker

adjektiv

Opphav

frå lågtysk, same opphav som norrønt vakr; jamfør vak (2

Tyding og bruk

  1. med særs tiltalande utsjånad;
    Døme
    • vere ung og vakker;
    • eit vakkert barn;
    • vere vakrare enn nokon gong;
    • ho hadde eit vakkert andlet;
    • du er det vakraste eg veit;
    • ei vakker brur;
    • måle eit vakkert bilete
  2. med svært tiltalande eigenskapar;
    Døme
    • i dag har vi vakkert vêr;
    • det vart ein vakker dag;
    • sjå ut over eit vakkert landskap;
    • nyte den vakre utsikta;
    • eit vakkert minne
    • brukt som adverb:
      • sjøen låg vakkert til
  3. som gjer sterkt positivt inntrykk;
    Døme
    • spele eit vakkert musikkstykke;
    • ei vakker historie;
    • seie nokre vakre ord
    • brukt som adverb:
      • syngje vakkert;
      • pianoet lyder vakkert
  4. som vitnar om god moral;
    Døme
    • ei vakker handling;
    • det låg ein vakker tanke bak

Faste uttrykk

  • ein vakker dag
    ein eller annan gong;
    før eller sidan
    • ein vakker dag skal vi få rydda garasjen
  • vel og vakkert
    i god behald;
    velberga
    • katta kom seg vel og vakkert ned frå treet
Artikkelside

vadefot

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

fuglefot som har tre lange tær framme og ei kort eller manglande tå bak;
jamfør vadefugl
Artikkelside