Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
635 treff

Bokmålsordboka 321 oppslagsord

bak 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bak

Betydning og bruk

  1. kroppsdel på baksiden mellom rygg og (bak)bein på menneske eller dyr;
    Eksempel
    • falle på baken;
    • få ris på baken
  2. bakerste ende av noe;
    Eksempel
    • bilen kjørte inn i baken på bussen foran
  3. del av klesplagg som dekker baken
    Eksempel
    • buksa har hull i baken

Faste uttrykk

  • sitte på baken
    dovne seg;
    være uvirksom, lat
    • de bare sitter på baken hele arbeidsdagen
  • smaken er som baken, delt
    ulike folk har ulik smak og ulike oppfatninger
    • jeg likte det ikke, men smaken er som baken
  • spark i baken
    sterk oppfordring eller plutselig inspirasjon til å gjøre noe
    • kunstneren trengte bare et spark i baken for å komme i gang;
    • programmet på tv gav meg et spark i baken
  • år på baken
    års erfaring;
    års fartstid
    • vi har noen år på baken som ektefeller;
    • orkesteret har snart 200 år på baken
Artikkelside

bak 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av bake

Betydning og bruk

Artikkelside

bak 3

preposisjon

Opphav

norrønt (á) bak; samme opprinnelse som bak (1

Betydning og bruk

  1. på motsatt side av;
    bakenfor, etter;
    motsatt foran
    Eksempel
    • gjemme seg bak gardinene;
    • sola forsvant bak fjellene;
    • det danner seg kø bak oss;
    • komme i mål like bak vinneren
  2. om tid: tidligere, før
    Eksempel
    • det vi har arvet fra generasjonene bak oss;
    • ha 10 år på sjøen bak seg
  3. i overført betydning: som er skyld i, som har æren for
    Eksempel
    • drivkraften bak festivalen;
    • oppfinneren bak telefonen;
    • gjerningsmennene bak attentatet
  4. i overført betydning: til støtte for, på samme side som
    Eksempel
    • ha folket bak seg;
    • ha flertall bak forslaget
  5. brukt som adverb: på, ved eller i bakerste delen av noe
    Eksempel
    • stå for langt bak til å høre noe;
    • ikke vite hva som er foran og bak;
    • buksa har hull bak;
    • se bak i boka

Faste uttrykk

  • bak fram
    med baksida fram
    • sette på seg lua bak fram
  • bak/innenfor murene
    i fengsel
    • sitte ti år bak murene
  • bak/ved rattet
    i førersetet
    • sitte bak rattet;
    • sette seg bak rattet i en traktor;
    • sovne ved rattet
  • bak ryggen
    i hemmelighet, uten at en bestemt person vet om det
    • de har gått bak ryggen på oss;
    • diskutere noe bak noens rygg
  • legge bak seg
    • forlate, passere
      • legge flere mil bak seg;
      • legge fjellene bak seg
    • gjøre seg ferdig med
      • jeg prøver å legge alt det vonde bak meg;
      • de har lagt den bitre konflikten bak seg
  • ligge bak
    være (skjult) forutsetning, årsak, grunn
    • det ligger noe mer bak denne avgjørelsen;
    • jeg vet ikke hva som ligger bak
  • stå bak
    • ha æren eller ansvar for;
      være skyldig i
      • stå bak en idé;
      • firmaet står bak mesteparten av metalleksporten;
      • to personer står bak innbruddet
    • stille seg bak;
      være for;
      støtte
      • et flertall på Stortinget står bak forslaget
Artikkelside

bake

verb

Opphav

norrønt baka

Betydning og bruk

  1. lage brød og kaker av deig ved steking i ovn
    Eksempel
    • bake brød, kaker;
    • brygge og bake
  2. tilberede på jevn og sterk varme, for eksempel i ovn eller i folie på grill;
    jamfør ovnsbakt
    Eksempel
    • stek fisk på panne eller bak den i ovnen
    • brukt som adjektiv:
      • bakte poteter
  3. varme opp
    Eksempel
    • sola bakte oss
Artikkelside

få ut av systemet

Betydning og bruk

legge bak seg;
bli fri fra, glemme (2;
Se: system
Eksempel
  • spillerne måtte få tapet ut av systemet;
  • de måtte få følelsene for hverandre ut av systemet;
  • jeg har fått opplevelsen ut av systemet
Artikkelside

system

substantiv intetkjønn

Opphav

fra gresk ‘sammenstilling’

Betydning og bruk

  1. helhet av enkelte deler som hører sammen
  2. måte noe er organisert på;
    Eksempel
    • ordne noe etter et bestemt system;
    • sette noe i system
  3. planmessig sammenstilling eller helhet;
    oversikt ordnet etter visse prinsipper
    Eksempel
    • Linnés botaniske system;
    • filosofiske systemer
  4. administrativ oppbygning eller organisering
    Eksempel
    • vårt politiske system bygger på folkestyre og parlamentarisme

Faste uttrykk

  • få ut av systemet
    legge bak seg;
    bli fri fra, glemme (2
    • spillerne måtte få tapet ut av systemet;
    • de måtte få følelsene for hverandre ut av systemet;
    • jeg har fått opplevelsen ut av systemet
  • sette i system
    organisere eller strukturere for å skape oversikt og orden
    • de nye rutinene ble satt i system
  • system i galskapen
    fornuft og sammenheng i noe tilsynelatende kaotisk eller meningsløst
Artikkelside

viss 1

adjektiv

Opphav

norrønt víss, opprinnelig sammenfall med víss ‘vis’, beslektet med vis (2 og vite

Betydning og bruk

  1. sikker, utvilsom;
    jamfør visst (1)
    Eksempel
    • være viss på noe;
    • vite for visst;
    • den visse død;
    • sant og visst;
    • det skal være sikkert og visst
  2. bestemt, fastsatt
    Eksempel
    • av visse grunner;
    • med visse mellomrom;
    • på visse måter;
    • en viss herr Ås;
    • være til en viss hjelp

Faste uttrykk

  • en viss mann
    fanden;
    jamfør hinmann
    • de kjører som om de har en viss mann i hælene
  • et visst sted
  • i en viss fart
    svært fort;
    brennfort
    • han forsvant ut døra i en viss fart
  • i/til en viss grad
    delvis
    • jeg vil til en viss grad gi dem rett;
    • i en viss grad kan en tolke resultatet negativt
Artikkelside

ror 2

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. styreinnretning på fartøy
    Eksempel
    • ha roret;
    • stå til rors;
    • stå ved roret
  2. i overført betydning: ledende posisjon
    Eksempel
    • de to har sittet lenge ved roret i partiet;
    • det er på tide at noen overtar roret i bedriften;
    • fotballaget har en ny kaptein bak roret
Artikkelside

rom 3

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt rúm

Betydning og bruk

  1. del av bygning, avgrenset av vegger, gulv og tak;
    Eksempel
    • leiligheten har fire rom og kjøkken;
    • et stort rom;
    • rydde rommet
  2. mer eller mindre atskilt del av en større beholder;
    Eksempel
    • det var tre rom i kista;
    • en lommebok med fire rom
  3. i overført betydning: del av virksomhet eller kunnskap;
    Eksempel
    • mediene bør skille mellom det private og det offentlige rom
  4. utstrekning i tre dimensjoner;
    Eksempel
    • det var et åpent rom mellom husene;
    • det var rom til 45 personer i bussen;
    • utstrekning i tid og rom
  5. i overført betydning: plass til følelser eller tanker
    Eksempel
    • gi gleden rom;
    • det var ikke rom for tvil;
    • gi rom for ulike meninger
  6. i bestemt form entall: universet
    Eksempel
    • stjernemylderet ute i rommet
  7. i robåt: del foran, mellom og bak toftene med plass til ett par årer
Artikkelside

rode

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt roti ‘flokk’, fra lavtysk ‘tropp, hæravdeling’; opprinnelig fra latin

Betydning og bruk

  1. soldater i militæret som står ved siden av hverandre ved kolonneoppstilling og bak hverandre ved linjeoppstilling
  2. om eldre forhold: minste underavdeling av militært utskrivningsdistrikt
  3. om eldre forhold: krets av gårder som skulle holde ved like et visst veistykke, huse omgangsskole og annet
  4. om eldre forhold: veistykke som et distrikt skulle holde ved like;
    jamfør rode (3)
  5. avgrenset del av større område som gruppe av mennesker skal gå gjennom i forbindelse med innsamlingsaksjon, leteaksjon eller lignende
Artikkelside

Nynorskordboka 314 oppslagsord

bak 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bak

Tyding og bruk

  1. lekamsdel på baksida mellom rygg og (bak)bein på menneske eller dyr;
    Døme
    • dette på baken;
    • få ris på baken;
    • sitje på baken
  2. bakarste ende av noko;
    Døme
    • bilen køyrde inn i baken på bussen framføre seg
  3. del av kledeplagg som dekkjer baken
    Døme
    • buksa har hol i baken

Faste uttrykk

  • sitje på baken
    drive dank;
    vere uverksam, lat;
    sitje på rumpa
    • dei sit på baken heile dagen og gjer ikkje det grann
  • smaken er som baken, delt
    ulike folk har ulik smak og ulik meining
    • eg tykte ikkje om det, men smaken er som baken
  • spark i baken
    sterk oppmoding eller plutseleg inspirasjon til å gjere noko
    • kunstnaren trong berre eit spark i baken for å kome i gang;
    • programmet på tv gav meg eit spark i baken
  • år på baken
    års røynsle;
    års fartstid
    • ekteparet har mange år på baken som gifte;
    • orkesteret har snart 200 år på baken
Artikkelside

bak 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av bake

Tyding og bruk

  2. varmt omslag
    Døme
    • leggje bak på eit sår
  3. varmt utkok til å reinse kjerald med
Artikkelside

bak 3

preposisjon

Opphav

norrønt (á) bak; same opphav som bak (1

Tyding og bruk

  1. på motsett side av, på baksida av;
    bakanfor, etter;
    Døme
    • det er nokon bak oss;
    • liggje bak ein stein;
    • andremann kom i mål like bak vinnaren
  2. om tid: tidlegare, før
    Døme
    • det vi har arva frå generasjonane bak oss;
    • ha 10 år på sjøen bak seg
  3. i overført tyding: som er skuldig i, som har æra for
    Døme
    • drivkrafta bak festivalen;
    • oppfinnaren bak telefonen;
    • personen bak innbrotet
  4. i overført tyding: til støtte for, på same side som
    Døme
    • ha folket bak seg;
    • ha fleirtal bak forslaget
  5. brukt som adverb: på, ved eller i den bakarste delen av noko
    Døme
    • stå langt bak i salen;
    • setje seg bak;
    • buksa har hol bak;
    • sjå bak i boka;
    • få eit spark bak

Faste uttrykk

  • bak fram
    med baksida fram
    • setje på seg lua bak fram
  • bak/innanfor murane
    i fengsel
    • sitje fleire år bak murane
  • bak/ved rattet
    i førarsetet
    • sitje bak rattet;
    • setje seg bak rattet i ein traktor;
    • sovne ved rattet
  • bak ryggen
    i løynd, utan at ein viss person veit om det
    • diskutere noko bak ryggen på nokon;
    • dei har gått bak ryggen på oss
  • leggje bak seg
    • forlate, passere
      • leggje fleire mil bak seg;
      • leggje fjella bak seg
    • gjere seg ferdig med
      • prøve å leggje det vonde bak seg;
      • dei har lagt den bitre konflikten bak seg
  • liggje bak
    vere (løynd) føresetnad, årsak, grunn, føremål eller liknande
    • det ligg noko meir bak denne avgjerda;
    • eg veit ikkje kva som ligg bak
  • stå bak
    • ha æra eller ansvar for;
      vere skuldig i
      • stå bak ein idé;
      • stå bak store utslepp;
      • to personar stod bak innbrotet
    • stille seg bak;
      støtte eller vere for
      • eit fleirtal på Stortinget står bak forslaget
Artikkelside

bake

baka

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt baka

Tyding og bruk

  1. lage til og steikje deig til brød, kaker eller liknande
    Døme
    • dei bryggjer og baker;
    • bake brød
  2. lage til noko på jamn og sterk varme, til dømes i omn eller i folie på grill;
    jamfør omnsbakt
    Døme
    • bake fisk i omnen
    • brukt som adjektiv:
      • bakte poteter
  3. hete, varme opp
    Døme
    • sola bakte oss;
    • bake seg ved varmen
Artikkelside

få ut av systemet

Tyding og bruk

leggje bak seg;
bli fri frå, gløyme (2;
Sjå: system
Døme
  • spelarane måtte få tapet ut av systemet;
  • dei måtte få kjenslene for kvarandre ut av systemet;
  • eg har fått hendinga ut av systemet
Artikkelside

system

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå gresk ‘samanstilling’

Tyding og bruk

  1. heilskap av einskilde delar som høyrer saman
  2. måte noko er organisert på;
    Døme
    • ordne noko etter eit fast system;
    • setje noko i system
  3. planfast samanstilling eller heilskap;
    oversyn ordna etter visse prinsipp
    Døme
    • Linnés system;
    • filosofisk system
  4. administrativ oppbygging eller organisering
    Døme
    • det politiske systemet vårt byggjer på folkestyre og parlamentarisme

Faste uttrykk

  • få ut av systemet
    leggje bak seg;
    bli fri frå, gløyme (2
    • spelarane måtte få tapet ut av systemet;
    • dei måtte få kjenslene for kvarandre ut av systemet;
    • eg har fått hendinga ut av systemet
  • setje i system
    organisere eller strukturere for å skape oversikt og orden
    • dei nye rutinane vart sette i system
  • system i galskapen
    fornuft og samanheng i noko tilsynelatande kaotisk eller meiningslaust
Artikkelside

ror 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. styreinnretning på fartøy på vatn eller i fly
    Døme
    • ha roret;
    • stå til rors;
    • stå ved roret
  2. i overført tyding: leiande posisjon
    Døme
    • ho står trygt ved roret i partiet;
    • nestleiar tek over roret frå nyttår;
    • uansett kven som står bak roret, må planen bli gjennomført
Artikkelside

rom 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt rúm

Tyding og bruk

  1. del av bygning, avgrensa av vegger, golv og tak
    Døme
    • leilegheita har tre rom i tillegg til bad og kjøken;
    • rommet var stort;
    • gå ut av rommet
  2. meir eller mindre sjølvstendig del av ein større behaldar
    Døme
    • det var tre rom i kista;
    • ei veske med fire rom
  3. i overført tyding: del av verksemd eller kunnskap;
    Døme
    • denne diskusjonen bør skje i det offentlege rommet
  4. utstrekning i tre dimensjonar;
    Døme
    • det var eit ope rom mellom husa;
    • det var rom til 45 i bussen;
    • utstrekning i tid og rom
  5. i overført tyding: plass til kjensler, tankar eller liknande
    Døme
    • gje gleda rom;
    • gje rom for tankane;
    • det var ikkje rom for tvil
  6. i bunden form eintal: universet
    Døme
    • stire ut i rommet
  7. i robåt: del framføre, mellom og bak toftene med plass til eitt par årer
Artikkelside

rode 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt roti ‘flokk’, frå lågtysk ‘tropp’; opphavleg frå latin

Tyding og bruk

  1. soldatar i militæret som står ved sida av kvarandre i kolonneoppstilling og bak kvarandre i linjeoppstilling
  2. om eldre forhold: minste underavdeling av militært utskrivingsdistrikt
  3. om eldre forhold: krins av gardar som skulle halde ved like eit visst vegstykke, huse omgangsskule og anna
  4. om eldre forhold: vegstykke som eit distrikt skulle halde ved like;
    jamfør rode (1, 3)
  5. avgrensa del av større område som gruppe av menneske skal gå gjennom i samband med innsamlingsaksjon, leiteaksjon eller liknande
Artikkelside

tupp 2

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

lett spark med skotuppen
Døme
  • gi ballen eit tupp;
  • få eit tupp bak
Artikkelside