Avansert søk

24 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

bøyg

substantiv hankjønn

Opphav

opprinnelig ‘den bøyde’; av bøye (3

Betydning og bruk

  1. i folketro: usynlig vesen tenkt som en svær slange som ligger i ring
    Eksempel
    • Peer Gynt møtte bøygen
  2. i overført betydning: ullen motstand, hindring, vanske
    Eksempel
    • her står vi overfor en bøyg;
    • den store bøygen er å få finansiert bygget

hombot

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt hǫm ‘baklår’ og bót ‘bøyg’

Betydning og bruk

bakside av kneet;

Nynorskordboka 22 oppslagsord

bøyg

substantiv hankjønn

Opphav

opphavleg ‘den bøygde’; av bøye (3

Tyding og bruk

  1. det å bøye (3 seg
    Døme
    • gjere ein djup bøyg
  2. bøygd tilstand;
    bogen linje;
    Døme
    • setje bøyg på noko;
    • vegen gjekk i bøygar og krokar
  3. i folketru: usynleg vesen tenkt som ein svær slange som ligg i ring
    Døme
    • Peer Gynt møtte bøygen
  4. i overført tyding: ullen motstand, hindring, vanske (1
    Døme
    • her står vi overfor ein bøyg;
    • økonomien i prosjektet er den store bøygen

brette 1

substantiv hokjønn

Opphav

av bratt

Tyding og bruk

bøyg på mei eller ski

hombot

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt hǫm ‘baklår’ og bót ‘bøyg’

Tyding og bruk

bakside av kneet;

krok

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt krókr

Tyding og bruk

  1. noko som er krøkt, brukt til å halde fast noko med, henge noko på eller liknande;
    stong med bøyg i enden
    Døme
    • nøkkelen hang på ein krok;
    • eit snøre med krok på;
    • ei stong med krok i enden
  2. bøyg, sving, vinkel på linje, elv, veg og liknande
    Døme
    • vegen gjekk i krokar og svingar
  3. vinkel på kroppsdel
  4. bortgøymd stad;
    hjørne
    Døme
    • ein mørk krok;
    • setje noko bort i ein krok
  5. person som vekkjer medynk
    Døme
    • hjelpe ein gammal krok

Faste uttrykk

  • bite på kroken
    la seg lure
  • bli trengd opp i ein krok
    bli sett til veggs i ein diskusjon
  • den skal tidleg krøkjast som god krok skal bli
    skal ein bli flink til noko, må ein byrje å øve seg tidleg
  • dra krok
    prøve krefter ved å dra kvarandre etter ein finger
  • få nokon på kroken
    få nokon til å bli engasjert;
    få nokon som kjærast
    • skrive slik at ein får lesaren på kroken;
    • ho fekk han på kroken
  • krik og krok
    • buktingar, svingar
      • elva går i krikar og krokar
    • alle tenkjelege stader
      • kleda låg slengde i krik og krok;
      • leite i alle krikar og krokar
  • kroken på døra
    slutten på noko;
    det å avslutte ei verksemd
    • avgifta vart kroken på døra for verksemda;
    • setje kroken på døra av økonomiske årsaker
  • kviskre i krokane
    snakke saman i løynd;
    sladre
  • spenne krok for
    setje beinet slik at ein annan snublar i det

link 2

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør linke

Tyding og bruk

knekke 1

knekka

verb

Opphav

samanheng med kakke og knake

Tyding og bruk

  1. sprekke (med smell);
    rivne, brotne
    Døme
    • båten knakk i to;
    • knekke av
  2. slå bøyg på seg

Faste uttrykk

  • knekke saman
    bryte eller falle saman
    • dei knekk saman i uhemma latter;
    • han knakk saman attmed den døde sonen sin

knekk 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. det å knekke (1 eller knekkje;
    det å bli knekt
    Døme
    • få ein knekk i knea
  2. vinkelforma bøyg
    Døme
    • ein knekk på kurva
  3. sprekk, rivne
    Døme
    • glaset har fått ein knekk
  4. fysisk eller psykisk skade etter stor påkjenning, ulykke eller liknande
    Døme
    • få seg ein knekk for livet
  5. hard karamell av mellom anna smelta sukker

Faste uttrykk

  • ta knekken på
    gjere det av med;
    få has på

karniss

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom tysk, frå fransk og italiensk, frå gresk koronis ‘bøyg’, av korone; jamfør korona

Tyding og bruk

list eller gesims med S-forma profil

kink

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med kank

Tyding og bruk

  1. liten bøyg eller lita vriding
    Døme
    • gjere ein kink med hovudet
  2. brå smerte i rygg eller nakke
    Døme
    • få kink i ryggen

bøye 3

bøya

verb

Opphav

norrønt beygja; i tyding 4 samanheng med latin declinare og med same opphav som boge og bug

Tyding og bruk

  1. gje boge- eller vinkelform;
    gjere krokete;
    tvinge opp, ned eller til sides
    Døme
    • bøye jern;
    • bøye greinene til sides;
    • bøy og tøy!
    • bøye seg og ta opp noko;
    • bøye seg i respekt framfor kista
  2. gjere mjuk (3);
    tvinge til å gje seg eller lyde
    Døme
    • bøye viljen
  3. gjere ein bøyg
    Døme
    • bøye av frå vegen;
    • bøye unna for eit slag
  4. i språkvitskap: bruke eller rekne opp dei grammatiske formene for eit ord; jamfør deklinere, komparere og konjugere
    Døme
    • bøye verbet i alle tidene

Faste uttrykk

  • bøye av
    vike for press
  • bøye kne for
    • knele for
    • vise seg underdanig eller vise respekt for
  • bøye seg i støvet for
    syne audmjukskap, vørdnad eller liknande for
  • bøye seg
    gje etter, godta;
    audmjuke seg
  • bøye under seg
    kue nokon
  • bøye unna
    vike unna for noko som er leitt eller vanskeleg