Avansert søk

143 treff

Bokmålsordboka 143 oppslagsord

bånd, band 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt band; beslektet med binde

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • sette hunden i bånd;
    • røde og hvite bånd blafret i vinden
  2. i overført betydning: noe som forener eller samler;
    Eksempel
    • styrke båndet til nabolandet;
    • det er tette bånd mellom søstrene
  3. smal strimmel av tøy eller lignende
    Eksempel
    • duken var kantet med bånd;
    • knytte et bånd rundt såret
  4. ring (1, 2) som omslutter noe, holder noe på plass
    Eksempel
    • sette bånd på en tønne
  5. endeløs reim (2) i tekstil eller gummi som går rundt;
    Eksempel
    • transportere varene på båndet;
    • stå ved båndet og vente på at bagasjen kommer
  6. remse (1 i polyester (1) med finfordelt magnetisk (1) materiale til å ta opp bilde på og/eller lyd med
    Eksempel
    • ta opp intervjuet på bånd
  7. ring (1, 1), lenke (1, 1) eller lignende til pynt
  8. bunt av kornstrå;

Faste uttrykk

  • legge bånd på
    kontrollere (2), begrense
    • vansker med å legge bånd på følelser;
    • legge bånd på politikernes spillerom
  • legge bånd på seg
    tøyle seg, beherske seg
  • legge i bånd
    binde, legge i tvangstrøye
  • på løpende bånd
    som går i ett uten avbrytelse;
    fortløpende
    • meldingene kom på løpende bånd

snøre opp

Betydning og bruk

åpne ved å løse på bånd;
Se: snøre

snørebånd, snøreband

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

bånd til å dra eller trekke sammen med
Eksempel
  • de stramme korsettene og snørebåndene gjorde det vanskelig å puste

snøre 2

verb

Opphav

av snor

Betydning og bruk

  1. dra eller trekke sammen med tråd, snor eller lignende;
    Eksempel
    • snøre støvlene sine;
    • snøre på seg skiskoene;
    • snøre sekken og gå
  2. i overført betydning: gjøre trangere;
    innsnevre, stenge
    Eksempel
    • hun kjente at brystet snørte seg sammen i redsel;
    • politiet vil nå snøre nettet sammen om de mistenkte;
    • nettet snører seg stadig tettere rundt politikeren

Faste uttrykk

  • snøre igjen
    lukke
  • snøre opp
    åpne ved å løse på bånd
  • snøre seg inn
    bruke snøreliv

tøm, tømme 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt taumr; samme opprinnelse som tom (1

Betydning og bruk

  1. bånd eller snor til å styre trekkdyr med
    Eksempel
    • overlate tømmene til kusken;
    • tømmen røk
  2. i overført betydning: kontroll, styring
    Eksempel
    • det er på tide å gi tømmene videre;
    • han gav tømmene fra seg;
    • ta tømmene i maktposisjoner

Faste uttrykk

  • få tømmene
    handlefrihet
    • han fikk tømmene i styret
  • gi frie tømmer
    la (noen) få handlefrihet
    • ledelsen gav de ansatte frie tømmer
  • holde i tømme
    mestre;
    holde styr på
    • vi holdt oss i tømme og gikk tidlig hjem
  • holde i tømmene
    ha makten;
    bestemme
    • han holdt i tømmene i kriseperioden
  • stramme tømmene
    gi mindre spillerom
    • forslaget innebærer at vi må stramme tømmene for de ulike interessegruppene

sørgebånd

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

svart bånd (3) som en bærer rundt venstre arm som tegn på sorg;

stagge

verb

Opphav

beslektet med stadig og stødig

Betydning og bruk

  1. stanse, stoppe;
    hindre
    Eksempel
    • vi må stagge den negative utviklingen
  2. roe ned, berolige;
    få til å stilne
    Eksempel
    • stagge et skrikende barn;
    • entusiasmen hennes var ikke til å stagge

Faste uttrykk

  • stagge seg
    legge bånd på seg;
    begrense seg
    • jeg klarer ikke stagge meg når jeg ser sjokolade

tungebånd, tungeband

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

bånd av slimhud som fester tunga til bunnen av munnhulen

Faste uttrykk

  • ikke være skåren for tungebåndet
    være flink til å snakke og uttrykke seg
    • en munter kar som ikke er skåren for tungebåndet
  • løsne på tungebåndet
    få til å snakke, få på glid
    • kaffen løsnet på tungebåndet, og drøset gikk
  • være skåren for tungebåndet
    være flink til å snakke og uttrykke seg
    • hun var godt skåren for tungebåndet

rosenkrans

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lavtysk; fra latin rosarium

Betydning og bruk

snor med perler eller kuler som en troende katolikk teller bønner med;

stola

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin ‘lang kjole’

Betydning og bruk

  1. bredt bånd til å ha over skuldrene, brukt av geistlige under embetshandlinger
  2. stykke av kostbart stoff eller pelsverk til å ha over skuldrene
    Eksempel
    • hun bar en stola av mink over kjolen

Nynorskordboka 0 oppslagsord