Avansert søk

25 treff

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

avvikle

verb

Opphav

opprinnelig ‘vikle av’

Betydning og bruk

  1. få slutt på (smått om senn)
    Eksempel
    • avvikle en bedrift;
    • tilskuddsordningen blir snart avviklet
  2. Eksempel
    • møtet ble greit avviklet;
    • det vil ta flere timer å avvikle rennet

pensjonere

verb

Betydning og bruk

  1. gi pensjon til;
    la en arbeidstaker gå av med pensjon
    Eksempel
    • bedriften pensjonerer ansatte over 65 år
    • brukt som adjektiv:
      • en pensjonert lærer
  2. i overført betydning: ta ut av bruk;
    legge ned;
    avvikle
    Eksempel
    • de måtte pensjonere flyene

Faste uttrykk

  • pensjonere seg
    gå av med pensjon

trafikk

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk og fransk; fra italiensk traffico ‘handel, ferdsel’

Betydning og bruk

  1. strøm av kjøretøy eller fotgjengere på vei eller gate, av tog på jernbanelinje, av båter på sjøen, av fly i luftfart m.m.;
    Eksempel
    • en politibetjent dirigerte trafikken;
    • bruke radarstyrte trafikklys for å avvikle trafikken;
    • han var ikke tilstrekkelig oppmerksom på møtende trafikk;
    • det er stor trafikk ute på fjorden
  2. det å sende eller frakte noe
  3. Eksempel
    • livlig trafikk på torget;
    • det har vært stor trafikk på foreningens nettsider
  4. lyssky virksomhet;

avvikling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å avvikle eller bli avviklet
Eksempel
  • avviklingen av virksomheten starter neste måned

republikk

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin res publica ‘stat’, opprinnelig ‘offentlig sak’

Betydning og bruk

stat der statsoverhodet (presidenten) velges for et begrenset tidsrom
Eksempel
  • Ukraina er en republikk;
  • avvikle monarkiet og innføre republikk

prøveordning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

midlertidig ordning som er en test på hvordan noe fungerer
Eksempel
  • de kommer til å avvikle prøveordningen med gratis parkering

ekstratog

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

tog som går utenom de vanlige rutene eller rutetidene
Eksempel
  • det ble satt opp ekstratog for å avvikle påsketrafikken

nedbygging

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å bygge på tidligere ubebygde områder
    Eksempel
    • nedbyggingen av dyrket jord må stoppes
  2. det å redusere eller avvikle gradvis
    Eksempel
    • vi må hindre nedbygging av velferdsstaten;
    • nedbygging av en virksomhet

nedlegging

substantiv hankjønn eller hunkjønn

nedleggelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å avvikle eller innstille
    Eksempel
    • nedlegging av en bedrift
  2. Eksempel
    • nedlegging av brisling

likvidere

verb

Opphav

av middelalderlatin liquidare ‘gjøre flytende’; jamfør likvid (2

Betydning og bruk

  1. avvikle, oppløse et forretningsforetak eller lignende uten konkurs
  2. rydde av veien;
    Eksempel
    • likvidere politiske motstandere

Nynorskordboka 13 oppslagsord

avvikle

avvikla

verb

Opphav

frå bokmål , opphavleg ‘vikle av’

Tyding og bruk

  1. få slutt på (smått om senn);
    Døme
    • avvikle ei verksemd;
    • tilskotsordninga blir avvikla neste år
  2. Døme
    • tilskipinga vart greitt avvikla;
    • det vil ta fleire timar å avvikle rennet

pensjonere

pensjonera

verb

Tyding og bruk

  1. gje pensjon til;
    la ein arbeidstakar gå av med pensjon
    Døme
    • han vart pensjonert frå jobben i industrien
    • brukt som adjektiv:
      • ein pensjonert lærar
  2. i overført tyding: ta ut av bruk;
    leggje ned;
    avvikle
    Døme
    • tiøringen vart pensjonert i 1993

Faste uttrykk

  • pensjonere seg
    gå av med pensjon

baneritt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

Døme
  • avvikle eit vellykka baneritt

konkursbehandling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å gjere opp og avvikle eit konkursbu
Døme
  • gje over buet til konkursbehandling

avvikling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å avvikle eller bli avvikla
Døme
  • avviklinga av verksemda startar neste månad

avskipe

avskipa

verb

Tyding og bruk

gjere slutt på (ein skipnad, organisasjon og liknande);
Døme
  • avskipe kongedømet

avskiping

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å avskipe;
det å avvikle noko

likvidere

likvidera

verb

Opphav

av mellomalderlatin liquidare ‘gjere flytande’; jamfør likvid (2

Tyding og bruk

  1. avvikle eller oppløyse eit forretningstiltak eller liknande utan konkurs
  2. rydde av vegen;
    Døme
    • likvidere politiske motstandarar

likvidasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå mellomalderlatin; jamfør likvidere

Tyding og bruk

  1. det å avvikle eller oppløyse eit forretningstiltak eller liknande utan konkurs;
    Døme
    • delar av industrien er gått i likvidasjon
  2. det å likvidere (2);
    drap, mord

nedbygging

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å byggje på tidlegare ubygde område
    Døme
    • nedbygginga av dyrka jord må stoppast
  2. det å redusere eller avvikle gradvis
    Døme
    • nedbygging av ei næringsverksemd