Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
86 treff

Bokmålsordboka 49 oppslagsord

avise

verb

Betydning og bruk

fjerne islag fra;
Eksempel
  • avise dypfryseren
Artikkelside

avis

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Uttale

aviˊs

Opphav

fra fransk ‘mening, melding’; av latin ad ‘til’ og visum ‘syn, tanke’

Betydning og bruk

  1. regelmessig publikasjon som inneholder aktuelle saker og nyheter;
    Eksempel
    • holde en avis;
    • det stod i avisen i går;
    • lese aviser på nettet
  2. økonomisk foretak som utgir en avis (1)
    Eksempel
    • grunnlegge en avis
  3. lokale der en avis (2) holder til
    Eksempel
    • klassen besøkte avisen

Faste uttrykk

  • komme i avisen
    bli omtalt i avisen
Artikkelside

post 4

substantiv hankjønn

Opphav

fra italiensk, av middelalderlatin posta, egentlig ‘sted der posthester står oppstilt’

Betydning og bruk

  1. sted som tar imot, leverer ut og sender brev, pakker og lignende;
    Eksempel
    • gå på posten med et brev;
    • arbeide i Posten;
    • hente en pakke på posten
  2. institusjon som utvikler og utfører posttjenester;
    Eksempel
    • arbeide i posten
  3. samling brev, aviser, pakker eller lignende sendt gjennom et postverk
    Eksempel
    • hente posten;
    • få et brev i posten;
    • stanse posten når en reiser på ferie
Artikkelside

tobakksbutikk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

liten butikk som selger tobakksprodukter, frukt, aviser og lignende
Artikkelside

utklippsbok

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

bok til å samle utklipp fra aviser, blader og lignende i
Artikkelside

utkjørsel

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. sted der en kjører ut fra hus, plass, port eller lignende
    Eksempel
    • stenge utkjørselen;
    • få ny og trafikksikker utkjørsel
  2. utvidelse av veibanen der en kan kjøre ut
    Eksempel
    • bilen hang delvis utfor en utkjørsel ved tunnelen
  3. det å kjøre ut;
    Eksempel
    • vær forsiktig under utkjørselen!
    • trykking, pakking og utkjørsel av aviser
Artikkelside

sperrefrist

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. periode der en mister retten til å kjøre motoriserte kjøretøy
    Eksempel
    • sjåføren ble idømt en sperrefrist på to år før han kunne få førerkortet tilbake
  2. tidligste tidspunkt da en nyhet kan offentliggjøres, fastsatt av den kunngjørende
    Eksempel
    • flere aviser brøt sperrefristen for å komme med tall fra statsbudsjettet
Artikkelside

utbrettet, utbretta

adjektiv

Betydning og bruk

som er brettet ut;
Eksempel
  • utbrettede aviser
Artikkelside

stabel

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk stapel i betydning 1 og 2, betydning 3 fra dansk stabel; samme opprinnelse som norrønt stǫpull ‘tårn’, jamfør støpul

Betydning og bruk

  1. lagvis ordnet haug eller bunke
    Eksempel
    • en stabel med aviser;
    • stabler med tallerkener
  2. underlag som et fartøy hviler på mens det bygges;
  3. tapp i hengsel

Faste uttrykk

  • gå av stabelen
    1. bli sjøsatt
    2. finne sted
      • prisseremonien gikk av stabelen i januar
Artikkelside

og lignende

Betydning og bruk

og andre lignende slag;
forkortet o.l.;
Eksempel
  • aviser, tidsskrifter og lignende
Artikkelside

Nynorskordboka 37 oppslagsord

avise

avisa

verb

Tyding og bruk

fjerne islag frå;
Døme
  • avise djupfrysaren
Artikkelside

avis

substantiv hokjønn

Uttale

aviˊs

Opphav

frå fransk ‘meining, melding’; av latin ad ‘til’ og visum ‘syn, tanke’

Tyding og bruk

  1. regelbunden publikasjon som inneheld aktuelle saker og nyhende;
    Døme
    • abonnere på ei avis;
    • det står i avisa;
    • lese aviser på nettet
  2. økonomisk føretak som gjev ut ei avis (1)
    Døme
    • starte ei ny avis
  3. lokale der ei avis (2) held til
    Døme
    • klassa besøkte avisa

Faste uttrykk

  • kome i avisa
    bli omtalt i avisa
Artikkelside

avisbod

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

bod (4) som leverer aviser
Døme
  • avisbodet kjem tidleg
Artikkelside

brenne 2

brenna

verb

Opphav

norrønt brenna ‘få til å brenne’

Tyding og bruk

  1. gjere opp eld og la brenne (1, 1);
    øydeleggje eller gjere til inkjes med eld
    Døme
    • brenne bål;
    • brenne lys på grava;
    • brenne bråte;
    • ho brende gamle aviser
  2. lage merke eller hol med eld eller varme
    Døme
    • gloa brende hol i teppet;
    • han brende inn merke med eit svijern
  3. lage til med eld, varme, laser eller liknande
    Døme
    • brenne kaffi;
    • brenne kol;
    • dei brenner brennevin heime;
    • brenne cd-ar
    • brukt som adjektiv
      • brend kalk;
      • brende mandlar
  4. ska eller bli skadd ved bruk av eld, sterk varme eller stoff som etsar;
    Døme
    • fangane vart brende med sigarettglør
    • brukt som adjektiv:
      • brend mat
  5. varme sterkt;
    Døme
    • sola brende
  6. Døme
    • trene for å brenne kaloriar
  7. i ballspel: øydeleggje ein sjanse til å skåre mål, få poeng eller liknande
    Døme
    • brenne straffekast;
    • dei brende sjansane sine

Faste uttrykk

  • brenne alle bruer
    bryte alt samband;
    ikkje kunne vende om
  • brenne av
    1. i skyting eller ballspel: sende i veg (ball, prosjektil eller liknande);
      fyre av
      • brenne av eit skot
    2. bruke opp
      • festivalane brenner av store summar på internasjonale artistar
  • brenne fingrane
    få seg ein lærepenge
  • brenne laus
    1. fyre av (mange) skot
      • han greip børsa og brende laus
    2. sende i veg ball med stor kraft
      • ho brenner laus med høgrebeinet
    3. uttale seg raskt og djervt
      • dei brende laus mot leiinga
  • brenne seg
    1. skade seg på eld, varme eller svidande stoff
      • brenne seg på handa;
      • ho brende seg på ei manet
    2. røyne at noko får svært uheldige følgjer
      • mange har brent seg på ein impulsiv netthandel
  • brenne seg inn
    gjere varig inntrykk
    • orda brende seg inn i minnet
Artikkelside

hente 2

henta

verb

Opphav

norrønt heimta, opphavleg ‘føre heim’

Tyding og bruk

  1. gå etter og ta med seg tilbake
    Døme
    • hente posten;
    • hente ved;
    • eg hentar deg på stasjonen;
    • hente hjelp;
    • har barna vorte henta enno?
    • dei kom og henta sofaen i går;
    • kan du hente ei saks?
  2. skaffe seg, få, vinne
    Døme
    • plantene hentar næring frå jorda;
    • det var lite å hente der;
    • hente heim medaljar
  3. leite fram;
    ta, plukke, samle
    Døme
    • stoffet er henta frå aviser

Faste uttrykk

  • hente inn
    1. samle inn, skaffe;
      innhente (1)
      • hente inn tilbod;
      • hente inn informasjon
    2. ta igjen, ta att;
      innhente (2)
      • hente inn forspranget
  • hente seg inn
    samle seg etter ei påkjenning;
    kome i normal gjenge att
  • hente ut
    ta ut frå ein stad eller ei kjelde
    • dei vart henta ut frå den flaumramma dalen;
    • hente ut informasjon frå ferdsskrivaren
Artikkelside

post 4

substantiv hankjønn

Opphav

frå italiensk av mellomalderlatin posta, eigenleg ‘stad der posthestar står oppstilte’

Tyding og bruk

  1. stad som tek imot, leverer ut og sender brev, pakker og liknande;
    Døme
    • gå på posten med eit brev;
    • hente ein pakke på posten;
    • jobbe i Posten
  2. institusjon som utviklar og utfører posttenester;
    Døme
    • arbeide i posten
  3. samling brev, aviser, pakker eller liknande, send gjennom eit postverk
    Døme
    • hente posten;
    • få eit brev i posten;
    • posten kom ikkje fram
Artikkelside

tobakksbutikk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

småbutikk som sel tobakk, frukt, aviser og liknande
Artikkelside

klipparkiv

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

arkiv med utklipp frå aviser, tidsskrift eller liknande
Artikkelside

utklippsbok

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

bok til å samle utklipp frå aviser, blad og liknande i
Artikkelside

utklipping

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å klippe ut frå aviser og liknande
Artikkelside