Avansert søk

14 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

assimilasjon

substantiv hankjønn

Uttale

asimilasjoˊn

Opphav

fra latin; jamfør assimilere

Betydning og bruk

  1. tilpasning eller omdannelse til noe allerede eksisterende;
  2. politisk framdrevet eller selvdreven prosess der en minoritetsgruppe blir mer lik en majoritet
    Eksempel
    • assimilasjon og fornorsking av samene
  3. som faguttrykk i blant annet språkvitenskap, geologi, fysiologi, psykologi og botanikk: det å assimilere
    Eksempel
    • assimilasjonen av karbondioksid

vokalharmoni

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i språkvitenskap: assimilasjon (3) som virker slik at vokalkvalitet i avlednings- og bøyningsendelse retter seg etter eller samsvarer med vokalkvalitet i stamme (1, 5) eller foregående stavelse

assimilasjonspolitikk

substantiv hankjønn

Opphav

av assimilasjon

Betydning og bruk

politikk som blir ført med sikte på å gjøre en minoritetsgruppe likere majoritetsbefolkningen

dissimilere

verb

Opphav

fra middelalderlatin

Betydning og bruk

  1. i språkvitenskap: gjøre to språklyder i samme ord eller ytring mer ulike når de er skilt av en eller flere mellomliggende lyder;
  2. i fysiologi: bryte ned stoffer i en organisme

assimilatorisk

adjektiv

Uttale

asimilatoˊrisk

Betydning og bruk

som gjelder, skriver seg fra assimilasjon
Eksempel
  • assimilatoriske lydoverganger

assimilering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å assimilere;

assimilasjonsevne

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

evne til assimilasjon

Nynorskordboka 7 oppslagsord

assimilasjon

substantiv hankjønn

Uttale

asimilasjoˊn

Opphav

frå latin; jamfør assimilere

Tyding og bruk

  1. tilpassing eller omdanning til noko som allereie eksisterer;
  2. politisk driven eller sjølvdriven prosess der ei minoritetsgruppe blir meir lik ein majoritet
    Døme
    • assimilasjon og fornorskning av samane
  3. som faguttrykk i mellom anna språkvitskap, geologi, fysiologi, psykologi og botanikk: det å assimilere
    Døme
    • assimilasjonen av karbondioksid

dissimilere

dissimilera

verb

Opphav

frå mellomalderlatin

Tyding og bruk

  1. i språkvitskap: gjere to språklydar i same ord eller ytring (meir) ulike når dei er skilde av ein eller fleire mellomliggjande lydar;
  2. i fysiologi: bryte ned stoff i ein organisme

assimilering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å assimilere;

assimilatorisk

adjektiv

Uttale

asimilatoˊrisk

Tyding og bruk

som gjeld, skriv seg frå assimilasjon
Døme
  • assimilatoriske lydovergangar

vokalharmoni

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i språkvitskap: assimilasjon (3) som verkar slik at vokalkvaliteten i avleiings- og bøyingsending rettar seg etter eller samsvarer med vokalkvalitet i stamme (1, 5) eller føregåande staving

assimilasjonsevne

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

evne til assimilasjon

assimilasjonspolitikk

substantiv hankjønn

Opphav

av assimilasjon

Tyding og bruk

politikk som blir ført med mål om å gjere ei minoritetsgruppe likare majoritetsbefolkninga