Avansert søk

12 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

affiks

substantiv intetkjønn

Uttale

afikˊs

Opphav

av latin affixus, perfektum partisipp av affigere ‘feste til’

Betydning og bruk

i språkvitenskap: fellesbetegnelse for prefiks (1), infiks og suffiks

prefiks

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin praefigere ‘feste foran’

Betydning og bruk

  1. forstavelse;
    jamfør affiks, infiks og suffiks
    Eksempel
    • ‘be-’, ‘for-’, ‘pre-’ er prefikser
  2. del av kode eller lignende som settes foran resten
    Eksempel
    • i det fleste landene er 00 prefikset foran landnummeret

produktiv

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; fra middelalderlatin

Betydning og bruk

  1. som skaper (økonomiske) verdier;
    som kaster mye av seg;
    som gir stor avling eller tallrikt avkom
    Eksempel
    • et produktivt arbeid;
    • en produktiv skog;
    • produktive druesorter;
    • unge mennesker i produktiv alder
  2. som skaper eller frambringer mange åndsverk;
    Eksempel
    • en produktiv komponist;
    • kunstnerens mest produktive periode
  3. som bidrar til framskritt
    Eksempel
    • håpe på produktive samtaler mellom de to landene
  4. i språkvitenskap, særlig om affiks og bøyningsklasser: som kan danne nye ord eller ordformer
    Eksempel
    • '-bar' er et produktivt etterledd;
    • produktive verbklasser

bestemmelse

substantiv hankjønn

Uttale

bestemˊmelse

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • ta en bestemmelse
  2. noe som er bestemt;
    Eksempel
    • etter gjeldende bestemmelser
  3. noe som en har bestemt seg for eller som er bestemt for en;
    Eksempel
    • min opprinnelige bestemmelse;
    • menneskene haster mot sin bestemmelse
  4. i grammatikk: affiks, ord eller setningsledd som står til et ord som et spesifiserende tillegg
    Eksempel
    • artikler, adjektiv og preposisjonsuttrykk kan være bestemmelser til et substantiv

Faste uttrykk

  • dobbelt bestemmelse
    substantivfrase med både determinativ (1 (bestemmerord) og substantiv i bestemt form
    • ‘dette landet’ har dobbelt bestemmelse

klitikon

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

i språkvitenskap: språklig element som ikke kan stå alene, og som verken er et ord eller et affiks, men som fester seg til andre ord
Eksempel
  • ‘ke’ i ‘kan’ke’ er et klitikon

infiks

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin infixum, av infigere ‘sette inn i’, av in- og figere ‘feste’

Betydning og bruk

i språkvitenskap: affiks, betydningsbærende orddel, som står inne i en ordstamme

Nynorskordboka 6 oppslagsord

affiks

substantiv inkjekjønn

Uttale

afikˊs

Opphav

av latin affixus, perfektum partisipp av affigere ‘feste til’

Tyding og bruk

i språkvitskap: samnemning for prefiks (1), infiks og suffiks

prefiks

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin praefigere ‘feste framfor’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • prefikset «u-» i ordet «ukjenneleg»
  2. del av kode eller liknande som blir sett framfor resten
    Døme
    • i dei fleste landa er 00 prefikset framfor landnummeret

bestemming

substantiv hokjønn

Uttale

bestemˊming

Tyding og bruk

  1. det å bestemme;
    Døme
    • ta ei bestemming
  2. noko som er bestemt;
  3. i grammatikk: affiks, ord eller setningsledd som står til eit ord som eit spesifiserande tillegg
    Døme
    • artiklar, adjektiv og preposisjonsuttrykk kan vere bestemmingar til eit substantiv

Faste uttrykk

  • dobbel bestemming
    substantivfrase med både determinativ (1 (bestemmarord) og substantiv i bunden form
    • ‘dette landet’ har dobbel bestemming

produktiv

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; frå mellomalderlatin

Tyding og bruk

  1. som skaper (økonomiske) verdiar;
    som kastar mykje av seg;
    som gjev stor avling eller talrikt avkom
    Døme
    • produktivt arbeid;
    • produktiv jord;
    • produktive potetsortar;
    • kvinner og menn i produktiv alder
  2. som produserer mange åndsverk;
    Døme
    • ein produktiv forfattar;
    • ha ei produktiv tid som kunstnar
  3. som bidreg til framsteg
    Døme
    • vi treng ein god debatt og produktive framlegg
  4. i språkvitskap, særleg om affiks og bøyingsklasser: som ein kan lage nye ord eller ordformer med
    Døme
    • '-ist' er eit produktivt etterledd;
    • den mest produktive verbklassa i norsk

klitikon

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i språkvitskap: språkleg element som ikkje kan stå aleine, og som korkje er eit ord eller eit affiks, men som festar seg til andre ord
Døme
  • ‘kje’ i ‘kan’kje’ er eit klitikon

infiks

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin infixum, av infigere ‘setje inn i’, av in- og figere ‘feste’

Tyding og bruk

i språkvitskap: affiks, betydningsbærande orddel, som står inne i ei ordstamme