Bokmålsordboka
klitikon
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et klitikon | klitikonet | klitika | klitikaene |
| klitikonklitikoner | klitikonaklitikonene | ||
Betydning og bruk
i språkvitenskap: språklig element som ikke kan stå alene, og som verken er et ord eller et affiks, men som fester seg til andre ord
Eksempel
- ‘ke’ i ‘kan’ke’ er et klitikon