Avansert søk

Enkelt søk

Bokmålsordboka 13 oppslagsord

gjøre opp regning uten vert

Betydning og bruk

glemme eller se bort fra viktige ting som senere skaper vansker;

Se: vert

Artikkelside

vert

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk wert

Betydning og bruk

person som tar imot gjester (og trakterer dem);
person som står til tjeneste for noen;
gjestgiver
Eksempel
- verten bad gjestene til bords
- - kafevert
  - krovert
  - turistvert
huseier som leier ut husrom;
husvert
Eksempel
- verten kastet ut leieboerne
person eller institusjon som etter avtale driver eiendommen sin for en annen parts regning (for eksempel staten)
Eksempel
- skaffe vert til forsøksdrift
- - fôrvert
person som leder eller presenterer program i radio eller på TV
- - kanalvert
  - programvert
  - studiovert
menneske, dyr eller plante som en snylter (1) lever på
Eksempel
- mennesket er vert for bendelorm

Faste uttrykk

gjøre opp regning uten vert
glemme eller se bort fra viktige ting som senere skaper vansker

Artikkelside

vertsorganisme, vertorganisme

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

organisme som er vert (5) for en snylter (1)

Artikkelside

vertsplante, vertplante

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

plante som er vert (5) for en snylter (1)

Artikkelside

vertskap

substantiv intetkjønn

Opphav

av lavtysk wertschap ‘gilde’; jamfør -skap

Betydning og bruk

oppgave som vert (1)
Eksempel
- påta seg vertskapet
institusjon eller person(er) som er vert for noen;
vertsfolk
Eksempel
- takke vertskapet for en hyggelig kveld

Artikkelside

vertinne

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

fra lavtysk; av vert og -inne

Betydning og bruk

kvinne som tar imot gjester (og trakterer dem) eller som står til tjeneste for noen;
kvinnelig vert (1)
Eksempel
- ha vertinnen til bords
kvinne som leier ut husrom;
kvinnelig vert (2)
Eksempel
- leieboeren klaget til vertinnen
kvinne som leder eller presenterer program i radio eller på TV;
kvinnelig vert (4)

Artikkelside

krovert

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

vert i kro (

Artikkelside

kommensal

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin

Betydning og bruk

organisme som lever i eller på en vert (5) uten å skade den

Artikkelside

vertsdyr, vertdyr

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

dyr som er vert (5) for en annen organisme eller et virus

Artikkelside

beverte

verb

Uttale

beværˊte

Opphav

av tysk bewirten, av Wirt ‘vert’

Betydning og bruk

traktere med mat og drikke

Eksempel

bli bevertet

Artikkelside

Nynorskordboka 51 oppslagsord

stiring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å stire

Døme

det vert for mykje stiring på skjermen heile dagen

Artikkelside

toskaftsbinding

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

vevnad der annankvar veft går over og annankvar under tråden i renninga (, slik at det vert eit rutete mønster;

lerretsbinding

Artikkelside

torpedere

torpedera

verb

Opphav

av torpedo

Tyding og bruk

angripe eller treffe (skip) med torpedo, så det vert skada eller søkk
Døme
- torpedere ubåtane
i overført tyding: øydeleggje eller hindre ein plan, eit forslag, ei verksemd eller liknande;
forpurre, spolere
Døme
- torpedere fredsavtala;
- læraren torpederte planen vår

Artikkelside

utanomrettsleg

adjektiv

Tyding og bruk

i jus: som ikkje vert fremja gjennom retten;

ikkje rettsleg

Artikkelside

squashbane, skvåsjbane

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

innelukka bane for ballspelet squash (, der både vegger og golv vert brukte i spelet

Døme

ein squashbane er 9, 75 meter lang og 6, 4 meter brei

Artikkelside

gjen-

i samansetning

Opphav

norrønt gegn ‘imot’; jamfør igjen

Tyding og bruk

førsteledd i ord som uttrykkjer at det siste leddet vert gjort på nytt;
i ord som gjenbruk og gjensyn
førsteledd i ord som viser at ei rørsle går i motsett retning av den opphavlege;
i ord som gjenskin og gjenmæle
førsteledd i ord som viser at noko er ført attende til det opphavlege;
i ord som gjengrodd

Artikkelside

sparke frå seg

Tyding og bruk

gjere motstand;

Sjå: sparke

Døme

så lenge eg kan sparke frå meg, vert det liv på øya

Artikkelside

sparke

sparka

verb

Opphav

norrønt sparka; samanheng med spenne (

Tyding og bruk

støyte til med foten;
spenne (4
Døme
- dei sparkar fotball i friminutta;
- ho sparka ballen i mål;
- sparke nokon på leggen;
- hesten sparka bak;
- sparke etter nokon;
- sparke til ein ball
bruke spark (1
Døme
- sparke på det glatte føret
gje sparken
Døme
- sjefen sparka han på dagen

Faste uttrykk

gå den vegen høna sparkar
gå dårleg, gå til atters
sparke bein under
prøve å øydeleggje ein sjanse
sparke frå
skyve (kraftig) frå med foten
sparke frå seg
gjere motstand
så lenge eg kan sparke frå meg, vert det liv på øya
sparke imot
setje seg til motverje

Artikkelside

påteken

adjektiv

Tyding og bruk

falsk, unaturleg, uekte;
påtatt
Døme
- eit påteke namn;
- smilet var påteke;
- dekkje mismotet med ei påteken likesæle
som har vorte mål for åtak;
angripen
Døme
- han vart påteken av ukjende menn;
- både planter og dyr vert påtekne av sjukdomen

Artikkelside

vert

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk wert

Tyding og bruk

person som tek mot gjester (og trakterer dei);
person som står til teneste for nokon;
gjestgjevar
Døme
- verten bad gjestene til bords
- - kafévert
  - krovert
  - turistvert
huseigar som leiger ut husrom;
husvert
Døme
- verten kasta ut leigebuarane
person eller institusjon som etter avtale driv eigedomen sin for ein annan parts rekning (til dømes statens)
Døme
- skaffe vert til forsøksdrift
- - fôrvert
person som leier eller presenterer program i radio eller på TV
- - kanalvert
  - programvert
  - studiovert
menneske, dyr eller plante som ein snyltar (1) lever på
Døme
- mennesket er vert for bendelorm

Faste uttrykk

gjere opp rekning utan vert
gløyme eller sjå bort frå viktige ting, noko som seinare skaper vanskar

Artikkelside

Resultater per side: