Avansert søk

236 treff

Bokmålsordboka 229 oppslagsord

vite

verb

Opphav

norrønt vita

Betydning og bruk

  1. ha kjennskap til;
    ha greie på
    Eksempel
    • la noen få vite hva en mener;
    • jeg visste ikke at de hadde flyttet;
    • vet du hvordan det gikk?
    • det kan være løgn, for alt jeg vet;
    • ikke si det til henne du vet;
    • så vidt du vet det!
    • de visste ikke om det;
    • han skulle bare visst hva jeg tenkte
  2. ha forstand på;
    ha innsikt i
    Eksempel
    • ikke vite bedre;
    • du vet ikke hva du snakker om;
    • er ikke dette sløsing, så vet ikke jeg;
    • de vet å innrette seg;
    • vi visste ikke mye om konsekvensene
  3. være sikker på
    Eksempel
    • vite noe med seg selv;
    • en kan aldri vite;
    • det er ikke godt å vite hva en skal tro;
    • jeg visste det ville gå slik

Faste uttrykk

  • det beste en vet
    det en rangerer høyest (innenfor en kategori)
    • tørrfisk er det beste jeg vet;
    • å løpe fritt er noe av det beste hunden vet
  • det en ikke vet, har en ikke vondt av
    det en ikke kjenner til, blir en ikke plaget av
  • gadd vite
    skulle gjerne vite
    • jeg gadd vite hvem som er uenig i det
  • gudene vet
    det er ikke godt å si;
    ingen kan vite
    • gudene vet hva han kan finne på
  • ikke vite av
    ikke godta eller ha med å gjøre
    • jeg vil ikke vite av slurv;
    • han ville ikke vite av henne
  • ikke vite av seg
    ikke være fullt bevisst;
    være fra seg
  • ikke vite hvilken fot en skal stå på
    ikke vite hva en skal gjøre
  • ikke vite sin arme råd
    ikke se noen utvei
  • må vite
    kan du vel skjønne
    • jeg ble trett, må vite
  • vel vitende om
    selv om en kjenner til;
    fullt klar over
    • hun la seg sent, vel vitende om at hun skulle opp tidlig neste dag
  • vite verken ut eller inn
    ikke se noen utvei

guddommelig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som gjelder en gud;
    som gjelder Gud
    Eksempel
    • guddommelig kraft;
    • tro på guddommelig inngripen
  2. praktfull, storartet, herlig;
    Eksempel
    • en guddommelig skjønnhet;
    • guddommelig musikk
    • brukt som adverb
      • more seg guddommelig

fast

adjektiv

Opphav

norrønt fastr

Betydning og bruk

  1. som ikke kan flyttes
    Eksempel
    • fast inventar
    • brukt som adverb
      • det står fast;
      • være fast forankret;
      • holde seg fast i karmen
  2. som holder formen;
    hard, kompakt
    Eksempel
    • faste muskler;
    • fast grunn;
    • faste stoffer
  3. Eksempel
    • en fast overbevisning;
    • med fast hånd;
    • et fast grep
    • brukt som adverb
      • tro fullt og fast på noe;
      • være fast bestemt på noe
  4. Eksempel
    • fast arbeid;
    • et fast holdepunkt i tilværelsen;
    • ha fast følge;
    • ha faste utgifter;
    • spise til faste tider;
    • ha faste vaner;
    • ha fast plass på bussen
    • brukt som adverb
      • stå fast ved det en har sagt;
      • være fast ansatt

Faste uttrykk

  • fast eiendom
    jord, skog, hus og lignende;
    til forskjell fra løsøre
    • ta pant i fast eiendom
  • fast føde
    mat en må tygge
    • spise grønnsaker, kjøtt eller annen fast føde
  • fast i fisken
    • spenstig, stø
      • jeg trener for å bli fast i fisken
    • som ikke gir etter for press
      • være fast i fisken når det gjelder de beslutningene som blir tatt
  • fast ordstilling
    plassering av ledd i en setning etter regler i språket
    • moderne norsk har relativt fast ordstilling til forskjell fra kasusspråk
  • fast uttrykk
    ord som ofte blir brukt sammen;
    frase (1), idiom (1)
    • ‘å hoppe etter Wirkola’ har blitt et fast uttrykk
  • holde fast ved
    være tro mot
  • i fast form
    ikke flytende eller i gassform
    • grunnstoffer kan være i fast form
  • løst og fast
    likt og ulikt
    • en prat om løst og fast
  • slå fast
    konstatere
    • retten har slått fast at forklaringen er troverdig

utrolig, utrulig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som ikke er til å tro;
    usannsynlig
    Eksempel
    • en utrolig historie
  2. brukt som forsterkende adverb: svært
    Eksempel
    • de er blitt utrolig flinke

trolig, trulig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som en kan tro er sant;
    som en kan regne med;
    sannsynlig
    Eksempel
    • en trolig utvikling;
    • det er lite trolig at det blir streik
  2. brukt som adverb: sannsynligvis
    Eksempel
    • utstillingen vil trolig vare uka ut

sikker

adjektiv

Opphav

av latin securus ‘bekymringsløs’

Betydning og bruk

  1. som ikke medfører fare eller risiko;
    ufarlig, trygg
    Eksempel
    • isen er sikker;
    • bygge bedre og sikrere veier;
    • her er det sikkert for flom;
    • ha en sikker stilling
  2. til å stole på;
    Eksempel
    • det er viktig å få rask og sikker hjelp;
    • et sikkert middel mot forkjølelse;
    • sikre tegn og varsler;
    • trekke sikre slutninger;
    • det skal være sikkert og visst
  3. brukt som adverb: trolig, sannsynligvis
    Eksempel
    • hun er sikkert kommet
  4. som ikke er i tvil;
    urokkelig, overbevist
    Eksempel
    • ha en sikker tro på noe;
    • de er sikre på at brannen startet på kjøkkenet;
    • vær du sikker!
  5. som ikke er ustø eller vaklende;
    stø
    Eksempel
    • være sikker på hånden
    • brukt som adverb:
      • skyte sikkert;
      • arbeide jevnt og sikkert

Faste uttrykk

  • sikker som banken
    helt sikker
  • sikkert som amen i kirka
    helt sikkert, helt sant
    • det blir dårlig vær, det er like sikkert som amen i kirka
  • sikre papirer
    verdipapirer med liten risiko
  • være på den sikre siden
    ha gardert seg
  • være sikker i sin sak
    være trygg på at en har rett

trofast, trufast

adjektiv

Opphav

norrønt trúfastr

Betydning og bruk

  1. som er til å stole på;
    pålitelig, lojal;
    Eksempel
    • en trofast ektefelle;
    • trofaste venner;
    • være trofast mot noen
  2. som holder fast ved noe (av interesse);
    som aldri gir seg;
    Eksempel
    • et trofast publikum
    • brukt som adverb:
      • hunden ventet trofast på eieren;
      • de møtte trofast opp hver mandag

tilbøyelig

adjektiv

Opphav

kanskje etter tysk geneigt

Betydning og bruk

  1. som pleier, viser hang til (å gjøre) noe bestemt
    Eksempel
    • være tilbøyelig til å kjøre for fort, overdrive
  2. være stemt for, helle i retning av
    Eksempel
    • være tilbøyelig til å gi seg;
    • jeg er tilbøyelig til å tro at…

salig

adjektiv

Opphav

fra lavtysk; beslektet med sæl

Betydning og bruk

  1. som får evig liv;
    Eksempel
    • dø salig i troen på Jesus Kristus;
    • enhver blir salig i sin tro
  2. særlig brukt om kjente personer: avdød
    Eksempel
    • hadde min salig mor levd, hadde dette vært avgjort for lengst;
    • sitere noe som salige Henrik Ibsen skrev
  3. svært lykkelig
    Eksempel
    • en salig glede;
    • et salig smil;
    • se salig ut
    • brukt som adverb:
      • være salig full

Faste uttrykk

  • en salig blanding
    uensartet sammenstilling
    • en salig blanding av nytt og gammelt

evig

adjektiv

Opphav

fra lavtysk, beslektet med norrønt ævi ‘(leve)tid’; jamfør æve

Betydning og bruk

  1. som varer alltid;
    Eksempel
    • vare evig;
    • drømmen om et evig liv
  2. Eksempel
    • dette er et evig problem;
    • jeg skal være deg evig takknemlig
  3. Eksempel
    • hun trener hver evige dag

Faste uttrykk

  • den evige hvile
    døden
    • gå inn i den evige hvile
  • den evige stad
    Roma
  • det evige liv
    livet etter døden
    • tro på Gud og det evige liv
  • evig din
    din for alltid
    • jeg er evig din
  • evig nok
    mer enn nok
    • jeg har evig nok med egne problemer
  • evig og alltid
    all framtid
    • det er slutt for evig og alltid
  • til evig tid
    for bestandig
    • de vil være sammen til evig tid

Nynorskordboka 7 oppslagsord

trofjøl

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

fjøl i torvtak (under never og torv);

brye

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt bryðja

Tyding og bruk

trau, tro (av uthola tre)

raje

substantiv hokjønn

Opphav

av (2

Tyding og bruk

lang, tynn, tverrgåande trestokk i gjerde eller hesje;

truge 1

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med tro (1; eigenleg ‘kløyvd trestykke’

Tyding og bruk

slags ramme med flettverk inni til å spenne under føtene (på hest eller folk) så ein ikkje skal søkke nedi snøen;
Døme
  • gå på snøen med truger

nu

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som norrønt nór ‘skip’

Tyding og bruk

tro, trau (av uthola tre) til til dømes dyrefôr og matlaging

vasstro

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

tro (1 til å ha vatn i
Døme
  • hesten drakk av vasstroa

grisetro

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

avlangt kar til grisemat;