Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
4 treff
Bokmålsordboka
1
oppslagsord
tutle
verb
Vis bøyning
Opphav
samme opprinnelse som
tusle
Betydning og bruk
ikke tenke klart
;
røre
(
3
III
, 6)
, rote
Eksempel
bestefar har begynt å tutle litt
gå sakte, smått og stille
;
tasse
,
subbe
(
2
II
, 1)
;
tusle
(1)
arbeide stille med noe
;
pusle
(
1
I
, 1)
,
stulle
;
tusle
(2)
Eksempel
far tutler med noe greier nede i kjelleren
Artikkelside
Nynorskordboka
3
oppslagsord
tutle
2
II
tutla
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
tusse
(
3
III)
Tyding og bruk
ikkje tenkje klart
;
røre
(
2
II
, 6)
, rote
Døme
ho er gammal no, og tutlar mykje
gå sakte, smått og stilt
;
tasse
(
2
II)
,
subbe
(
2
II
, 1)
;
tusle
(1)
Døme
tutle
av garde
;
morfar tutlar ned til butikken
;
det er på tide å tutle seg heim att
arbeide seint og smått
;
pusle
(
1
I
, 1)
,
stulle
;
tusle
(2)
Døme
tutle rundt på kjøkenet
Artikkelside
tutl
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
småarbeid
;
pusl
;
vas
,
ugreie
(
1
I
, 1)
Døme
drive med noko
tutl
;
det blir berre
tutl
av dette
Artikkelside
tutle
1
I
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
tusling
(
2
II)
Artikkelside