Nynorskordboka
tutle 1
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
| hankjønn | ein tutle | tutlen | tutlar | tutlane |
| hokjønn | ei tutle | tutla | tutler | tutlene |
| kjønn | eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
| hankjønn | ein tutle | tutlen | tutlar | tutlane |
| hokjønn | ei tutle | tutla | tutler | tutlene |