Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
47 treff

Bokmålsordboka 24 oppslagsord

vanlig

adjektiv

Opphav

norrønt vanaligr; av vane

Betydning og bruk

  1. som ofte skjer eller forekommer
    Eksempel
    • sinne er en vanlig reaksjon hos sørgende;
    • det er blitt et vanligere syn de siste årene
  2. som er mest brukt eller oftest fins;
    Eksempel
    • vanlige folk;
    • vanlig bjørk;
    • de var kledd i vanlige klær;
    • jeg har det vanligste navnet i Norge
    • brukt som adverb:
      • det er vanlig travelt for tiden;
      • det var som vanlig helt fullt
  3. som er etter vanen eller sedvanen
    Eksempel
    • vi kjørte den vanlige veien;
    • jeg gikk hjem til vanlig tid;
    • du må vise vanlig folkeskikk

Faste uttrykk

  • til vanlig
    som i de fleste tilfeller;
    vanligvis
    • til vanlig stod hun tidlig opp
  • vanlig flertall
    mer enn halvparten av stemmene ved en avstemning;
    alminnelig flertall
Artikkelside

vårhalvår

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

første halvdel av kalenderåret, fra januar til begynnelsen på sommeren
Eksempel
  • vi har hatt et travelt vårhalvår;
  • legge planene for vårhalvåret
Artikkelside

travelhet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å ha det travelt
Eksempel
  • travelhet og stress
Artikkelside

travel

adjektiv

Opphav

trolig samme opprinnelse som fransk travail ‘arbeid’

Betydning og bruk

  1. som har mange forpliktelser og derfor er svært opptatt
    Eksempel
    • en travel hverdag;
    • direktøren er som vanlig travel;
    • travel som en maur
    • brukt som adverb:
      • være travelt opptatt med noe
  2. som har hastverk
    Eksempel
    • i dag har vi det ikke så travelt;
    • få det travelt med å rekke bussen
  3. som har mye aktivitet;
    Eksempel
    • torsdag er den travleste dagen i forretningen;
    • en travel hovedgate
  4. som beveger seg forholdsvis fort;
    Eksempel
    • gå med travle skritt;
    • jobbe med travle hender
Artikkelside

løpe/fly som en strikkball

Betydning og bruk

ha det svært travelt;
Eksempel
  • hun løper som en strikkball mellom arbeid og hjem;
  • lederen fløy som en strikkball på kontoret
Artikkelside

henge i klokkestrengen

Betydning og bruk

ha det travelt, passe tiden;
Artikkelside

strikkball

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

(liten) ball som er festet i en strikk

Faste uttrykk

  • løpe/fly som en strikkball
    ha det svært travelt
    • hun løper som en strikkball mellom arbeid og hjem;
    • lederen fløy som en strikkball på kontoret
Artikkelside

stresse

verb

Betydning og bruk

  1. påføre stress (1);
    jamfør stresset og stressende
    Eksempel
    • denne situasjonen stresser meg;
    • jeg mener ikke å stresse deg
  2. ha det travelt og strevsomt;
    mase og kjase;
    jamfør stresset
    Eksempel
    • du må ikke stresse så mye;
    • det er ingen grunn til å stresse rundt

Faste uttrykk

  • stresse ned
    ta det mer med ro;
    senke tempoet
Artikkelside

periode

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk , av peri- og hodos ‘vei’

Betydning og bruk

  1. avgrenset tidsrom;
    Eksempel
    • hun har hatt det travelt i perioder;
    • en periode med godt vær
  2. så lang tid som en tilbakevendende prosess tar før den blir gjentatt;
    Eksempel
    • perioden i en pendelbevegelse
  3. i astronomi: et himmellegemes omløpstid
  4. i språkvitenskap: språklig helhet som kan stå alene;
    del av en tekst som står mellom to store skilletegn (punktum, spørsmålstegn eller utropstegn);
  5. i matematikk: rekke av tall som stadig gjentas
  6. i musikk: gruppe av takter som hører sammen (i tradisjonell musikk 8 eller 16)

Faste uttrykk

  • geologisk periode
    lengre tidsrom i jordas historie
Artikkelside

opptatt

adjektiv

Opphav

av oppta og ta

Betydning og bruk

  1. som er i arbeid;
    Eksempel
    • en opptatt kvinne;
    • sjefen er opptatt
  2. ikke ledig
    Eksempel
    • plassen er opptatt;
    • de opptatte setene

Faste uttrykk

  • være opptatt av
    være interessert eller engasjert i
    • han er opptatt av miljøvern;
    • hun er bare opptatt av seg selv
  • være opptatt med
    være sysselsatt med noe slik at en ikke har tid til noe annet
    • være travelt opptatt med å bake
Artikkelside

Nynorskordboka 23 oppslagsord

vanleg

adjektiv

Opphav

norrønt vanaligr, av vane

Tyding og bruk

  1. som ofte skjer eller førekjem
    Døme
    • dårleg søvn er eit vanleg problem;
    • det var eit vanlegare yrke tidlegare
  2. som er mest brukt eller oftast finst;
    Døme
    • vanlege folk;
    • vanleg bjørk;
    • dei var kledde i vanlege klede;
    • eg har det vanlegaste namnet i Noreg
    • brukt som adverb:
      • det er vanleg travelt for tida;
      • det var som vanleg heilt fullt
  3. som er etter vanen eller sedvanen
    Døme
    • han gjekk den vanlege kveldsturen sin;
    • eg la meg til vanleg tid;
    • du må vise vanleg folkeskikk

Faste uttrykk

  • til vanleg
    som i dei fleste tilfelle;
    vanlegvis
    • til vanleg stod ho tidleg opp
  • vanleg fleirtal
    meir enn halvparten av røystene ved ei avrøysting
Artikkelside

ståke

ståka

verb

Opphav

kanskje av lågtysk stoken ‘stikke, støyte’

Tyding og bruk

  1. halde leven;
    Døme
    • ungane ståka utanfor
  2. ha det travelt;
    Døme
    • ha mykje å ståke med
Artikkelside

travel

adjektiv

Opphav

kanskje same opphav som fransk travail ‘arbeid’

Tyding og bruk

  1. som har mange plikter og difor er svært oppteken;
    Døme
    • ein travel kvardag;
    • statsministeren har det travelt før valet
    • brukt som adverb:
      • vere travelt oppteken med noko
  2. som har hastverk
    Døme
    • i dag har vi det ikkje så travelt;
    • få det travelt med å kome seg av garde
  3. som har mykje aktivitet;
    Døme
    • fredag er travlaste dagen i butikken;
    • ein travel by
  4. som rører seg etter måten fort
    Døme
    • gå med travle skritt;
    • jobbe med travle hender
Artikkelside

travelheit

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å ha det travelt;
Døme
  • travelheit og stress
Artikkelside

strikkball

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

(liten) ball som er festa til ein strikk

Faste uttrykk

  • fly/fare som ein strikkball
    ha det svært travelt
    • forskaren flyg som ein strikkball og hentar materiell;
    • direktøren har fare som ein strikkball mellom ulike møte
Artikkelside

stresse

stressa

verb

Opphav

frå engelsk; jamfør stress

Tyding og bruk

  1. påføre stress (1);
    jamfør stressa og stressande
    Døme
    • tanken på eksamen stressar meg;
    • det var ikkje meininga å stresse deg
  2. ha det travelt og strevsamt;
    mase og kjase;
    jamfør stressa
    Døme
    • du må ikkje stresse så mykje;
    • dei stressa rundt for å nå alt

Faste uttrykk

  • stresse ned
    ta det meir med ro;
    senke tempoet
Artikkelside

klokkestreng

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: streng til å dra i for å få ei dørklokke til å ringje, brukt til å påkalle nokon
  2. brodert dekorativ tøyremse som minner om klokkestreng (1)

Faste uttrykk

  • hengje i klokkestrengen
    passe tida, ha det travelt
Artikkelside

hengje 2, henge 4

hengja, henga

verb

Opphav

norrønt hengja, kausativ av hanga; jamfør henge (3

Tyding og bruk

  1. få noko til å henge (3, 1)
    Døme
    • hengje frakken på knaggen;
    • hengje kniven i beltet;
    • dei hengde opp bileta;
    • ho har hengt kjøtet til røyking
  2. ta livet av nokon med å kvele dei i eit reip som heng ned
    Døme
    • hengje den dødsdømde fangen
  3. la del av kroppen henge eller gli ned;
    bøye ned
    Døme
    • ho hengjer hovudet mellom knea
  4. feste noko;
    gjere fast
    Døme
    • hengje kroken på snøret

Faste uttrykk

  • ha noko å hengje fingrane i
    ha noko å gjere;
    ha det travelt
    • redaksjonen har meir enn nok å hengje fingrane i
  • hengje seg
    gjere sjølvmord med henging
  • hengje seg fast i
    bli sitjande fast i
    • jakka hengde seg fast i ein piggtråd
  • hengje seg opp
    om teknisk innretning: mellombels slutte å verke;
    gå i stå
    • datasystemet har hengt seg opp
  • hengje seg opp i
    feste seg ved;
    ikkje greie å frigjere seg frå
    • hengje seg opp i detaljar
  • hengje seg på
    1. ta fatt i og halde seg fast
      • det er farleg å hengje seg på bilar i fart
    2. plassere seg tett opptil
      • ho hengde seg på konkurrenten og gjekk forbi like før mål
    3. bli med på
      • hengje seg på kritikken
  • hengje ut nokon
    kritisere nokon offentleg;
    utlevere nokon
    • hengje ut folk i sosiale medium;
    • dei vart hengde ut som juksemakarar
Artikkelside

frametter

preposisjon

Tyding og bruk

  1. Døme
    • gå frametter vegen
    • brukt som adverb
      • arbeidet går frametter
  2. om tid: (vidare) framover, utover, utetter
    Døme
    • frametter våren
    • brukt som adverb
      • det blir travelt no frametter

Faste uttrykk

  • og så frametter
    og så bortetter, og så vidare;
    forkorta osfr.
    • bøker, blad, hefte og så frametter
Artikkelside

bry 2

verb

Opphav

av lågtysk brüden ‘plage, erte’, opphavleg ‘drive utukt med’; samanheng med brur

Tyding og bruk

forstyrre, uroe;
jamfør brydd
Døme
  • kan eg bry deg litt?
  • er dette noko å bry hjernen med?
  • vere brydd med noko

Faste uttrykk

  • bry seg
    1. blande seg inn i utrengsmål
      • ikkje bry deg!
    2. vise omsorg;
      gripe inn
      • det nyttar å bry seg;
      • folk kan døy på gata utan at folk bryr seg;
      • godt å sjå at folk bryr seg
  • bry seg med
    vise interesse for;
    umake seg med
    • ho har det for travelt til å bry seg med dette
  • bry seg om
    1. vere interessert i
      • ingen brydde seg om dette
    2. vere glad i
      • dei bryr seg om kvarandre
    3. ta omsyn til
      • det er ikkje noko å bry seg om
Artikkelside