Avansert søk

47 treff

Bokmålsordboka 23 oppslagsord

vekstøkonomi

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

økonomi (1) i land eller region som er i stabil vekst (over en lengre periode)

stødig

adjektiv

Opphav

norrønt stǫðugr; av stad

Betydning og bruk

  1. som ikke vakler eller velter;
    Eksempel
    • gjerdet var stødig og godt;
    • en bred og mye stødigere kajakk
  2. forutsigbar i væremåte og handlemåte;
    Eksempel
    • en stødig kar;
    • en stødig og trygg sjåfør
    • brukt som adverb:
      • kjøre stødig og sikkert
  3. som har jevn kurs eller retning;
    bent fram, stø (3, 4)
    Eksempel
    • en stødig kurs
    • brukt som adverb:
      • kursen går stødig mot nord
  4. uten påfallende avbrudd eller skift;
    rolig, jevn (4)
    Eksempel
    • vinden var frisk og stødig

urolig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som stadig flytter på seg
    Eksempel
    • ha et urolig blikk
    • brukt som adverb:
      • sitte urolig
  2. som forstyrrer og bråker
    Eksempel
    • urolige elever
  3. som ikke faller til ro eller holder seg stabil;
    skiftende, ustadig, ustabil
    Eksempel
    • urolige værforhold;
    • urolig sjø;
    • urolig søvn;
    • ha en urolig natt
  4. preget av ufred og konflikt
    Eksempel
    • urolige politiske forhold;
    • et urolig hjørne av verden
  5. som føler angst eller usikkerhet;
    Eksempel
    • bli urolig over en sykdom;
    • være urolig for framtiden

ustabil

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke holder seg fast og stabil;
skiftende, ustadig, upålitelig
Eksempel
  • ustabilt vær;
  • ustabile forhold;
  • et ustabilt fotballag;
  • ustabil arbeidskraft

veletablert

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som har en trygg og stabil posisjon;
    Eksempel
    • en veletablert kunstner;
    • veletablerte organisasjoner
  2. som er allment godkjent, praktisert eller kjent;
    Eksempel
    • i tråd med veletablerte tradisjoner;
    • en veletablert sannhet

instabil

adjektiv

Opphav

jamfør in- og stabil

Betydning og bruk

ikke eller lite stabil;

utflating

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det at noe blir mer flatt eller vannrett
  2. i overført betydning: det at en utvikling (av pris, folketall, temperatur og lignende) ikke lenger øker eller avtar, men holder seg stabil
    Eksempel
    • utflating av temperaturene;
    • utflatingen av eksporten

stabil likevekt

Betydning og bruk

i fysikk: likevekt der støttepunktet ligger rett over tyngdepunktet;
til forskjell fra labil likevekt;
Se: stabil

stabilitet

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å være stabil;
fasthet, støhet
Eksempel
  • et samfunn i stabilitet

stabilisere

verb

Opphav

gjennom fransk; fra latin

Betydning og bruk

gjøre (mer) stabil eller stø
Eksempel
  • stabilisere en valuta;
  • situasjonen har stabilisert seg

Nynorskordboka 24 oppslagsord

vekstøkonomi

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

økonomi (1) i land eller region som er i stabil vekst (over ein lengre periode)

stødig, stødug

adjektiv

Opphav

norrønt stǫðugr; av stad (1

Tyding og bruk

  1. som ikkje vaklar eller veltar;
    Døme
    • gjerdet var stødig og godt;
    • dette er den stødigaste båten;
    • køyre stødig og sikkert
  2. føreseieleg i veremåte og handlemåte;
    Døme
    • ei stødig jente;
    • ein trygg og stødig sjåfør
    • brukt som adverb:
      • køyre stødig og sikkert
  3. med jamn kurs eller retning;
    beint fram, stø (3, 4)
    Døme
    • ein stødig kurs
    • brukt som adverb:
      • kursen gjekk stødig mot sør
  4. utan påfallande avbrot eller skift;
    Døme
    • vinden var frisk og stødig

stø 3

adjektiv

Opphav

norrønt -stǿðr i samansetningar som hugstǿðr ‘som ein støtt tenkjer på’

Tyding og bruk

  1. som står eller kviler fast og godt;
    til skilnad frå ustø, vaklande
    Døme
    • ikkje vere heilt stø på føtene;
    • stø som fjell;
    • kirurgen må vere stø på handa
    • brukt som adverb:
      • stå støtt i vinden
  2. som er påliteleg og solid;
    Døme
    • ein stø og påliteleg arbeidskar
  3. som ikkje er i tvil;
    Døme
    • vere stø i engelsk;
    • vere stø på trygg bruk av båt
  4. Døme
    • ein stø bris frå sør;
    • halde stø kurs;
    • ein stø tendens

ustabil

adjektiv

Tyding og bruk

som ikkje held seg fast og stabil;
skiftande, ustadig, upåliteleg
Døme
  • ustabilt vêr;
  • ustabile tilhøve;
  • eit ustabilt fotballag;
  • ustabil arbeidskraft

uroleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som stadig flyttar eller ledar seg
    Døme
    • ha eit uroleg blikk
    • brukt som adverb:
      • stå uroleg
  2. som forstyrrar og bråkar
    Døme
    • urolege elevar
  3. som ikkje fell til ro eller held seg stabil;
    skiftande, ustadig, ustabil
    Døme
    • urolege vêrforhold;
    • uroleg sjø;
    • uroleg søvn;
    • ei uroleg natt
  4. merkt av mykje ufred og konflikt
    Døme
    • eit uroleg hjørne av verda;
    • urolege tider
  5. som kjenner angst eller utryggleik;
    Døme
    • vere uroleg over nokon;
    • uroleg til sinns

veletablert

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som har ein trygg og stabil posisjon;
    Døme
    • ein veletablert musikar;
    • selskapet er etter kvart vorte veletablert
  2. som er allment godkjend, praktisert eller kjend;
    Døme
    • julebord er ein veletablert tradisjon;
    • bruke eit veletablert uttrykk

utflating

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det at noko blir meir flatt (2 eller meir vassrett
  2. i overført tyding: det at ei utvikling (av pris, folketal, temperatur og liknande) ikkje lenger aukar eller minkar, men held seg stabil
    Døme
    • utflatinga av bustadprisane;
    • ei utflating av trafikken

stabil jamvekt

Tyding og bruk

i fysikk: jamvekt der støttepunktet ligg rett over tyngdepunktet;
til skilnad frå labil jamvekt;
Sjå: stabil

stabilitet

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å vere stabil;
fastleik, støleik
Døme
  • ein båt med god stabilitet;
  • skape ro og stabilitet

stabilisere

stabilisera

verb

Opphav

gjennom fransk; frå latin

Tyding og bruk

gjere (meir) stabil eller stø
Døme
  • stabilisere ein valuta;
  • situasjonen har stabilisert seg