Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
12 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

underdimensjonere

verb

Betydning og bruk

gi mindre størrelse eller omfang enn det som er passelig eller påkrevd
Eksempel
  • taket raste sammen fordi bjelkene var underdimensjonert
  • brukt som adjektiv:
    • underdimensjonerte rør
Artikkelside

stein 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt steinn; jamfør stein (2

Betydning og bruk

  1. fast og hardt mineralsk materiale som fins i store og små stykker i jordskorpa;
    til forskjell fra jord (3), sand (1) og grus
    Eksempel
    • grave seg ned til stein;
    • bryte stein
  2. blokk eller klump av stein (1, 1)
    Eksempel
    • kaste stein;
    • få stein i skoen;
    • hoppe fra stein til stein over elva;
    • steinene raste ned fjellsiden
  3. stykke som er tilhogd av stein (1, 1) eller laget av betong, tegl eller lignende og brukt til et bestemt formål
    Eksempel
    • reise en stein på graven;
    • legge ny stein på taket

Faste uttrykk

  • bygge/legge stein på stein
    arbeide tålmodig for å nå et mål
    • jentene bygger stein på stein for å nå målet;
    • derfra har vi lagt stein for stein
  • en skal ikke kaste stein når en sitter i glasshus
    en bør ikke kritisere andre for noe en selv kan kritiseres for
  • erte på seg en stein
    terge så selv den roligste mister tålmodigheten
  • falle en stein fra noens hjerte
    bli fri fra en tung byrde (2)
    • med den forklaringen falt en stein fra hjertet mitt
  • få en stein til å gråte
    få selv den mest ufølsomme til å føle medynk
  • ha et hjerte av stein
    være svært hardhjertet
  • hard som stein
    svært hard
  • hogd/skrevet i stein
    umulig å endre
    • planen er ikke hogd i stein;
    • boken gir ingen svar skrevet i stein
  • ikke være stein tilbake på stein
    være fullstendig ødelagt
  • kaste den første steinen
    være den første til å fordømme eller kritisere
  • kaste stein i glasshus
    kritisere noen for noe en selv har gjort feil
    • det er altfor lett å kaste stein i glasshus
  • legge stein til byrden
    øke vanskene for andre
    • hun vil ikke legge stein til byrden for dem som har det tøft
  • snu hver stein
    undersøke nøye;
    belyse hver detalj
  • sove som en stein
    sove tungt
  • steiner for brød
    noe verdiløst i stedet for noe nyttig
Artikkelside

uvær

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

voldsomt vær (3 med sterk vind, nedbør eller lignende
Eksempel
  • det trakk opp til uvær;
  • uværet raste hele natta;
  • uværet brøt plutselig løs;
  • komme som et uvær – komme med stor fart og heftighet
Artikkelside

rase 2

verb

Opphav

norrønt rasa

Betydning og bruk

  1. (gå i oppløsning og) gli ut eller styrte ned
    Eksempel
    • veien raste ut;
    • muren raste sammen
  2. i overført betydning: falle kraftig
    Eksempel
    • aksjekursene raste nedover
  3. fare voldsomt fram;
    herje
    Eksempel
    • rase rundt i bil;
    • stormen raser
  4. være sint;
    skjelle og smelle;
    jamfør rasende (1)
    Eksempel
    • rase mot myndighetene;
    • han gråt og raste

Faste uttrykk

  • rase fra seg
    herje voldsomt og siden falle til ro
    • la barnet rase fra seg;
    • etter at Svartedauden hadde rast fra seg
Artikkelside

brak

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt brak; som førsteledd fra svensk

Betydning og bruk

  1. sterk og knakende lyd av noe som faller, eksploderer eller lignende;
    øredøvende larm;
    Eksempel
    • fjellsiden raste med bulder og brak;
    • trærne falt med dunder og brak;
    • de våknet brått av smell, dunk og brak
  2. brukt som førsteledd i sammensetninger: med voldsom effekt;

Faste uttrykk

  • med et brak
    1. med høy lyd
      • døra ble slått igjen med et brak
    2. i overført betyding: brått og ettertrykkelig
      • møte virkeligheten med et brak;
      • en artist som debuterte med et brak
Artikkelside

spole 1

substantiv hankjønn

Opphav

opprinnelig ‘tynt, kløyvd trestykke’

Betydning og bruk

  1. hylse til å vikle noe opp på eller som noe er viklet opp på, for eksempel tråd, garn, film, lydbånd
    Eksempel
    • fiskesnøret raste ut fra spolen;
    • vikle filmen inn i spolen
  2. isolert ledning viklet opp på en sylindrisk kjerne, og som det går elektrisk strøm gjennom
    Eksempel
    • spolen i en transformator
Artikkelside

rasteplass

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sted der en kan raste, særlig langs bilvei
Artikkelside

innvendig

adjektiv

Opphav

etter lavtysk inwendich

Betydning og bruk

  1. som hører til eller er i det indre av noe
    Eksempel
    • huset var i dårlig forfatning innvendig;
    • innvendig vedlikehold
  2. i sitt indre
    Eksempel
    • innvendig gråt
    • brukt som adverb:
      • han raste innvendig
Artikkelside

gruvegang

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • gruvegangen raste sammen
Artikkelside

Nynorskordboka 3 oppslagsord

plass

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt plaz, gjennom lågtysk, frå latin platea ‘brei gate’; samanheng med plate

Tyding og bruk

  1. ope område i by, omgjeve av bygningar og ofte med benker, planter og liknande
    Døme
    • byen har mange fine plassar
  2. større, ope område som blir brukt til eit særskilt føremål
  3. stad der nokon driv ei viss verksemd
  4. Døme
    • kome til ein ny plass;
    • langs vegen var det mange fine plassar der vi kunne raste
  5. om eldre forhold: husmannsplass
  6. avgrensa stad der ein kan sitje, stå eller liggje
    Døme
    • hesten står på plassen sin i stallen;
    • det er framleis ledige plassar på toget
  7. stad der noko høyrer til eller skal vere
    Døme
    • ho fekk plass på studiet i Bergen
  8. volum eller areal som trengst eller kan fyllast;
    Døme
    • ha god plass;
    • det var ikkje plass til dei på bussen
  9. posisjon, rang;
    plassering
    Døme
    • ha ein framskoten plass i partiet;
    • ho kom på andre plass i NM

Faste uttrykk

  • falle på plass
    ordne seg;
    bli klar
    • viss finansieringa fell på plass, blir brua ferdig om to år
  • setje på plass
    1. snakke nokon til rette;
      stramme opp, refse
      • ho sette motdebattantane på plass
    2. gjere det klart korleis ting skal vere
      • setja tinga på plass
  • ta plass
    setje seg;
    stille seg opp
  • vere på sin plass
    vere passande, relevant eller liknande
    • orsakinga var heilt på sin plass
Artikkelside

brekalv, bredekalv

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

stykke som losnar av ein isbre;
jamfør kalv
Døme
  • brekalven raste ut
Artikkelside

rasteplass

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

stad der ein kan raste, særleg ved bilveg
Artikkelside