Avansert søk

97 treff

Bokmålsordboka 50 oppslagsord

tørkle

substantiv intetkjønn

Opphav

av tørke (2 og klede (1

Betydning og bruk

  1. (kvadratisk) tøystykke brukt som hodeplagg eller skjerf
    Eksempel
    • knytte på seg et tørkle;
    • ha et tørkle i halsen
  2. lite tøystykke, særlig til å pusse nesen med;

villa

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom italiensk; fra latin

Betydning og bruk

stort og frittliggende bolighus, oftest med hage
Eksempel
  • pusse opp en gammel villa;
  • et strøk med mange villaer

omhyggelig

adjektiv

Opphav

av norrønt umhyggja ‘omhu’

Betydning og bruk

Eksempel
  • hun er omhyggelig med å betale i rett tid
  • brukt som adverb:
    • pusse tennene omhyggelig

fikse

verb

Opphav

av tysk fixen, jamfør engelsk fix; av fiks

Betydning og bruk

  1. sette i stand;
    pusse opp;
    Eksempel
    • fikse på en gammel bil;
    • fikse huset
  2. Eksempel
    • jeg fikser litt mat til oss;
    • fikse penger
  3. avtale på forhånd på en ulovlig måte;
    fuske med
    Eksempel
    • kampen var fikset;
    • fikse på en historie
  4. Eksempel
    • hun fikset ikke situasjonen

slipe av/bort

Betydning og bruk

Se: slipe
  1. pusse vekk
    Eksempel
    • slipe bort hjørnene på bordet
  2. fjerne (noe som er uønsket)
    Eksempel
    • partiet må slipe av kantene for å gjøre politikken mer populær

slipe

verb

Opphav

trolig fra lavtysk; jamfør norrønt slípari ‘sliper’

Betydning og bruk

  1. kvesse redskap med egg (1
    Eksempel
    • han slipte ljåen på slipesteinen;
    • saksen trenger å bli slipt snart
  2. glatte;
    pusse
    Eksempel
    • slipe glass;
    • vi må slipe sparkelen
    • brukt som adjektiv:
      • et slipt furugulv
  3. male trevirke til tremasse
  4. i overført betydning: finpusse (2)
    Eksempel
    • sangstemmen hennes må slipes noe

Faste uttrykk

  • slipe av/bort
    1. pusse vekk
      • slipe bort hjørnene på bordet
    2. fjerne (noe som er uønsket)
      • partiet må slipe av kantene for å gjøre politikken mer populær
  • slipe knivene
    gjøre seg klar til kamp
    • fagforeningen sliper knivene før lønnsoppgjøret

sølvpuss

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. pussemiddel til å gjøre sølv (2) skinnende blankt med
  2. det å pusse (1, 1) sølv
    Eksempel
    • ta sølvpussen til jul

sølvtøy

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør -tøy

Betydning og bruk

gjenstand av sølv, særlig bestikk (3, 2) og prydgjenstander
Eksempel
  • pusse sølvtøyet til jul;
  • tyvene fikk med seg sølvtøy og smykker

tannkrem

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

krem (4) til å pusse tennene med;

tannbørste

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

børste til å pusse tennene med;
Eksempel
  • elektrisk tannbørste;
  • pakke med seg klær og tannbørste

Nynorskordboka 47 oppslagsord

tørkle, tørklede

substantiv inkjekjønn

Opphav

av tørke (3 og klede (1

Tyding og bruk

  1. (kvadratisk) plagg brukt til hovudplagg eller til skjerf
    Døme
    • ha eit tørkle på hovudet;
    • knyte eit tørkle i halsen
  2. lite tøystykke, særleg til å pusse nasen med;

vindaugspussar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. person som har som yrke å pusse vindauge

villa

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom italiensk; frå latin

Tyding og bruk

stort og frittliggjande bustadhus, oftast med hage
Døme
  • pusse opp ein gammal villa;
  • ein stor og fornem villa

gnike, gnikke

gnika, gnikka

verb
kløyvd infinitiv: gnika, gnikka

Opphav

samanheng med gni

Tyding og bruk

  1. Døme
    • gnike og skrubbe gryta rein;
    • pusse og gnike på sølvtøyet;
    • gnike seg mot noko;
    • gnike og gnu
  2. gni så det kjem ein skjerande lyd
    Døme
    • gnike på fela
  3. Døme
    • gnike og arbeide
  4. Døme
    • gnike og be
  5. spinke og spare;
    vere gjerrig
    Døme
    • gnike og spare

slipe av/bort

Tyding og bruk

Sjå: slipe
  1. pusse vekk
    Døme
    • serienummeret på sykkelen var slipt bort
  2. fjerne (noko som er uynskt)
    Døme
    • dei har begge slipt av dei skarpaste kantane etter mange års ekteskap

slipe

slipa

verb

Opphav

truleg frå lågtysk; jamfør norrønt slípari ‘slipar’

Tyding og bruk

  1. kvesse reiskap med egg (1, 1))
    Døme
    • ho sliper ljåen med brynet;
    • saksa treng å bli slipt snart
  2. glatte;
    pusse
    Døme
    • slipe diamantar;
    • vi må slipe sparkelen
    • brukt som adjektiv:
      • golvet er slipt betong
  3. male trevyrke til tremasse
  4. i overført tyding: finpusse (2)
    Døme
    • ho bør slipe songrøysta si litt

Faste uttrykk

  • slipe av/bort
    1. pusse vekk
      • serienummeret på sykkelen var slipt bort
    2. fjerne (noko som er uynskt)
      • dei har begge slipt av dei skarpaste kantane etter mange års ekteskap
  • slipe knivane
    gjere seg klar til kamp
    • partia sliper knivane før valkampen

sølvtøy, sylvtøy

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør -tøy

Tyding og bruk

gjenstand av sølv, særleg bestikk (3, 2) og prydgjenstandar
Døme
  • pusse sølvtøyet til jul;
  • tjuvane fekk med seg både sølvtøyet og smykka

sølvpuss, sylvpuss

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. pussemiddel til å gjere sølv (2) skinande blankt med
  2. det å pusse (1, 1) sølv
    Døme
    • han tek sølvpussen til jul

tredjeprioritet

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. noko ein prioriterer lågare enn to andre ting
    Døme
    • først vil vi pusse opp stua og badet, soverommet har tredjeprioritet
  2. i jus: rett til utbetaling som nummer tre i ei prioritetsrekkje

tannkrem

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

krem (4) til å pusse tennene med;