Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
58 treff

Bokmålsordboka 30 oppslagsord

vannmerke, vassmerke

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. merke for vannstand
  2. (kvalitets)merke i papir som en ser når en holder papiret opp mot lyset
  3. merke på digital fil som viser opphavsrett
Artikkelside

vikle

verb

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. surre en tråd eller et tøystykke rundt noe (eller av noe);
    Eksempel
    • vikle et lommetørkle rundt dørhåndtaket;
    • vikle tråden på snella;
    • vikle tauet rundt et tre;
    • ha et skjerf viklet rundt hodet;
    • han vikler et håndkle rundt kroppen;
    • legen vikler forsiktig av bandasjen
  2. feste ved at noe blir filtret eller flettet sammen
    Eksempel
    • trådene viklet seg sammen;
    • han vikler fingrene inn i håret sitt;
    • vikle beina rundt en stolpe;
    • vikle hendene inn i hverandre
  3. pakke inn eller ut noe
    Eksempel
    • vikle noen inn i et teppe

Faste uttrykk

  • vikle seg inn i
    1. sette seg fast i
      • fisken viklet seg inn i garnet
    2. havne i en situasjon det er vanskelig å komme seg ut av
      • vikle seg inn i problemer;
      • de viklet seg inn i lange diskusjoner om merkelige temaer
  • vikle seg ut av
    1. komme seg ut av noe en sitter fast i
      • vikle seg ut av noens grep
    2. komme seg ut av en knipe
      • det blir vanskelig å vikle seg ut av dette problemet
  • vikle ut
    ta en gjenstand eller lignende ut av noe som omgir den, eller som den er sammenfiltret med
    • jeg prøver å vikle sjokoladen ut av papiret;
    • hun vikler et lite smykke ut av et klede
Artikkelside

vikle ut

Betydning og bruk

ta en gjenstand eller lignende ut av noe som omgir den, eller som den er sammenfiltret med;
Se: vikle
Eksempel
  • jeg prøver å vikle sjokoladen ut av papiret;
  • hun vikler et lite smykke ut av et klede
Artikkelside

hvit, kvit

adjektiv

Opphav

norrønt hvítr

Betydning og bruk

  1. med samme farge som nyfallen snø (et fargeinntrykk som kommer fram når nesten alt lyset blir kastet tilbake)
    Eksempel
    • hvit skjorte;
    • blendende hvitt tøy;
    • det hvite papiret;
    • smile med hvite tenner;
    • servere fiskeboller i hvit saus;
    • han ble helt hvit i håret på noen få måneder
  2. om person eller folkegruppe: som har medfødt lys hudfarge;
    Eksempel
    • hvite kvinner fra Europa;
    • den hvite befolkningen i Sør-Afrika
    • brukt som substantiv:
      • det økonomiske gapet mellom hvite og svarte i USA
  3. om person: med unormalt lys hudfarge, for eksempel på grunn av sinnsbevegelse eller anstrengelse
    Eksempel
    • være hvit i ansiktet av sinne;
    • holde så hardt at knokene blir hvite
  4. om penger: tjent på lovlig vis;
    til forskjell fra svart (2, 9)
    Eksempel
    • hvitt arbeid;
    • svarte og hvite penger;
    • legge til rette for hvit betaling
    • brukt som adverb:
      • betale hvitt;
      • forbrukerne bør kjøpe varer og tjenester hvitt
  5. brukt som substantiv: sjakkspiller med hvite brikker
    Eksempel
    • hvit flytter kongen;
    • hvits første trekk
  6. om eldre forhold, brukt som substantiv: antirevolusjonær, antikommunistisk (etter den hvite liljen på våpenskjoldet til den franske fyrstefamilien Bourbon)
    Eksempel
    • kampen mellom de røde og de hvite

Faste uttrykk

  • det hvite i øynene
    den hvite senehinnen
    • hun var så rasende at vi bare så det hvite i øynene på henne
  • gå hvit
    om sjø eller bølger: ha skumtopper
    • sjøen går hvit
  • heise det hvite flagget
    overgi seg
  • hvit brud
    brud kledd i hvitt
    • hun skal stå hvit brud til sommeren
  • hvit elefant
    noe dyrt og unyttig
  • hvit fisk
    fisk som er hvit i kjøttet, for eksempel torsk og sei
  • hvit jul
    jul med snø
  • hvit løgn
    løgn for å spare andre for en ubehagelig sannhet;
    nødløgn
  • hvit magi
    hekseri og trolldom som ikke skader andre
  • hvit måned
    måned uten alkoholbruk
  • hvit slavehandel
    handel med personer med lys hudfarge, særlig kvinner, som selges som billig arbeidskraft eller til prostitusjon
  • hvit som et laken
    svært blek
    • hun var hvit som et laken i ansiktet
  • hvitt brød
  • hvitt flagg
  • hvitt gull
    legering av gull, kopper, sink og nikkel som er mye brukt i smykker
  • hvitt kjøtt
    kjøtt fra fjærkre, særlig kylling og kalkun
    • forbruket av hvitt kjøtt har steget kraftig
  • på det hvite lerretet
    på filmduken, ved filmen
  • skyte en hvit pinn etter
    oppgi som tapt;
    gi opp håpet om
Artikkelside

tykkelse, tjukkelse

substantiv hankjønn

Opphav

av tykk

Betydning og bruk

omfang tvers igjennom eller tvers over
Eksempel
  • tykkelsen på treet;
  • tykkelsen på papiret er 1 milimeter
Artikkelside

skinne gjennom

Betydning og bruk

  1. vise seg, synes gjennom noe som dekker
    Eksempel
    • trykket skinner gjennom papiret
  2. være mulig å merke;
    være klart
    Eksempel
    • det skinte gjennom at hun var skuffet
Artikkelside

skinne 2

verb

Opphav

norrønt skína

Betydning og bruk

lyse, stråle;
jamfør skinnende
Eksempel
  • sola skinner;
  • øynene hennes skinte;
  • snøfjella skinte i sola

Faste uttrykk

  • skinne gjennom
    1. vise seg, synes gjennom noe som dekker
      • trykket skinner gjennom papiret
    2. være mulig å merke;
      være klart
      • det skinte gjennom at hun var skuffet
Artikkelside

i navnet

Betydning og bruk

tilsynelatende;
Se: navn
Eksempel
  • selv om han er fengslet, er han fremdeles leder i navnet
Artikkelside

bukle seg

Betydning og bruk

Se: bukle
Eksempel
  • papiret bukler seg når det blir vått
Artikkelside

på papiret

Betydning og bruk

i teorien;
Se: papir
Eksempel
  • på papiret er dette er en god idé, men i virkeligheten lar den seg ikke gjennomføre
Artikkelside

Nynorskordboka 28 oppslagsord

vikle ut

Tyding og bruk

ta ein gjenstand eller liknande ut av noko som ligg omkring han, eller som han er filtra saman med;
Sjå: vikle
Døme
  • eg prøver å vikle sjokoladen ut av papiret;
  • vikle krabbane ut av garnet
Artikkelside

vikle 1

vikla

verb

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. surre ein tråd eller eit tøystykke rundt noko (eller av noko);
    Døme
    • vikle tråden på snella;
    • ho vikla på seg eit skjerf;
    • legen viklar ein bandasje rundt såret;
    • tauet er vikla rundt eit tre
  2. feste ved at noko blir filtra eller fletta saman
    Døme
    • trådane vikla seg saman;
    • ho viklar fingrane inn i håret;
    • vikle beina rundt nokon;
    • dei vikla hendene inn i kvarandre
  3. pakke inn eller ut noko
    Døme
    • vikle nokon inn i eit teppe

Faste uttrykk

  • vikle seg inn i
    1. setje seg fast i
      • dyret hadde vikla seg inn i eit tau
    2. hamne i ein situasjon det er vrient å kome seg ut av
      • vikle seg inn i ein konflikt;
      • han vikla seg inn i ei sjølvmotseiing
  • vikle seg ut av
    1. kome seg ut av noko ein sit fast i
      • ho vikla seg ut av grepet hans
    2. kome seg ut av ei knipe
      • det spørst om dei klarer å vikle seg ut av problema sine
  • vikle ut
    ta ein gjenstand eller liknande ut av noko som ligg omkring han, eller som han er filtra saman med
    • eg prøver å vikle sjokoladen ut av papiret;
    • vikle krabbane ut av garnet
Artikkelside

skriftfeste

skriftfesta

verb

Opphav

av skrift (1 og feste (2

Tyding og bruk

skrive ned;
setje på papiret
Døme
  • skriftfeste målføreuttala av ei namneform;
  • skriftfeste reglar
Artikkelside

feste 2

festa

verb

Opphav

norrønt festa

Tyding og bruk

  1. gjere fast ved å binde, stifte, lime, knyte eller liknande
    Døme
    • feste båten;
    • feste biletet på veggen;
    • ankeret festa seg ikkje i botnen
  2. i overført tyding: holde fast;
    Døme
    • feste blikket på kvarandre;
    • feste lit til systemet;
    • feste noko i minnet
  3. bygsle (1) tomt eller jord
    Døme
    • feste gard
  4. om eldre forhold: ta i teneste;
  5. om eldre forhold: trulove (seg med);
    jamfør trulove seg
    Døme
    • feste seg;
    • feste ei kvinne

Faste uttrykk

  • feste til/på papiret
    skrive ned
    • han festa tankane sine til papiret;
    • avtalen er festa på papiret
  • feste seg
    ta teneste
  • feste seg ved
    leggje merke til;
    leggje vekt på
Artikkelside

elde 1

substantiv hokjønn

Opphav

av dansk ælde, jamfør norrønt elli, samanheng med elde (4; eldre og alder

Tyding og bruk

høg alder;
langt tilvære;
Døme
  • bli krokete av elde;
  • papiret er gult av elde
Artikkelside

få ned på papiret

Tyding og bruk

skrive ned;
Sjå: papir
Døme
  • eg må få ned denne tanken på papiret før eg gløymer han
Artikkelside

på papiret

Tyding og bruk

i teorien;
Sjå: papir
Døme
  • på papiret er dette ein god plan, men han lèt seg ikkje gjennomføre
Artikkelside

feste til/på papiret

tags.false

Tyding og bruk

skrive ned;
Sjå: feste, papir
Døme
  • han festa tankane sine til papiret;
  • avtalen er festa på papiret
Artikkelside

papir

substantiv inkjekjønn

Opphav

seint norrønt pappir, gjennom lågtysk og latin; frå gresk papyros

Tyding og bruk

  1. stoff av samanfiltra, valsa, tynne fibrar
  2. blad eller ark til å skrive, teikne eller trykkje noko på, eller til å pakke noko inn i
    Døme
    • ho skreiv handlelista ned på eit papir;
    • han pakka bøkene inn i papir
  3. Døme
    • aksjane vart rekna som sikre papir
  4. noko som er trykt eller skrive;
    Døme
    • dei trykte opp papira til årsmøtet;
    • dei etterlatne papira til forfattaren;
    • leite i papira på pulten
  5. offisielt dokument;
    Døme
    • falske papir;
    • politiet tok alle papira deira

Faste uttrykk

  • avskil på grått papir
    plutseleg oppseiing
    • ho fekk avskil på grått papir
  • eit dårleg papir
    ein person som har dårleg rykte eller omdøme
    • den nye partnaren hennar viste seg å vere eit dårleg papir
  • feste til/på papiret
    skrive ned
    • han festa tankane sine til papiret;
    • avtalen er festa på papiret
  • få ned på papiret
    skrive ned
    • eg må få ned denne tanken på papiret før eg gløymer han
  • gullkanta papir
    (etter engelsk gilt-edged paper) sikkert og gjerne statsgarantert verdipapir som gjev stor forteneste
  • ha/få papir på
    ha eller få gyldig dokument på noko
    • ho hadde gyldige papir på opphald;
    • dei fekk papir på kompetansen
  • på papiret
    i teorien
    • på papiret er dette ein god plan, men han lèt seg ikkje gjennomføre
  • stein, saks, papir
    leik eller spel mellom to personar der begge samstundes med handa viser teikn for stein, saks eller papir, og kvart teikn vinn over eit av dei to andre moglege teikna
    • dei avgjorde saka med ein runde stein, saks, papir
Artikkelside

druse 3

drusa

verb

Tyding og bruk

  1. kaste eller sparke hardt og målretta;
    Døme
    • han druste ballen opp i vinkelen;
    • druse til broren sin
  2. slå eller sparke hardt;
    Døme
    • druse til ballen
  3. falle tungt;
    Døme
    • druse i bakken;
    • i neste augeblink druste det mektige dyret ned i sjøen igjen
  4. storme fram;
    Døme
    • vi druser i veg;
    • bandet druste til med ein god gammal slager
  5. Døme
    • det druste halm ned på henne;
    • glitteret druste ned på papiret
Artikkelside