Avansert søk

75 treff

Bokmålsordboka 37 oppslagsord

ung

adjektiv

Opphav

norrønt ungr; jamfør yngre og yngst

Betydning og bruk

  1. som har forholdsvis lav alder;
    som er mellom barndom og moden voksen alder
    Eksempel
    • unge mennesker;
    • hun er ung og uerfaren;
    • være ung av år;
    • den unge generasjonen;
    • de unge voksne
    • brukt som substantiv:
      • underholdning for unge og gamle
  2. som gjelder livsfase for personer i nokså lav alder
    Eksempel
    • gjøre bitre erfaringer i så ung alder;
    • hun viser stor sikkerhet, tross sine unge år
  3. som særpreger ungdom;
    ungdommelig
    Eksempel
    • holde seg ung og slank;
    • være ung til sinns
  4. om person: som har lav alder i forhold til en annen eller en viss norm
    Eksempel
    • være for ung til å ta førerkort;
    • unge besteforeldre
  5. brukt som substantiv: personer som hører til en ny generasjon
    Eksempel
    • de unge bodde i annen etasje og de gamle i første
  6. om vekst, fenomen, institusjon: nokså nylig blitt til;
    nokså ny
    Eksempel
    • unge skudd om våren;
    • kybernetikk er en ung vitenskap;
    • natta er ung

normal 2

adjektiv

Opphav

av latin normalis ‘laget etter vinkelmål, vinkelrett’, av norma; jamfør norm

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • følge normal framgangsmåte;
    • normal nedbørmengde
    • brukt som adverb:
      • etter fem minutter pustet hun normalt igjen
  2. som har fulle åndsevner;
    tilregnelig, psykisk frisk
    Eksempel
    • han er ikke helt normal

toleranse

substantiv hankjønn

Uttale

toleran´se eller  toleranˊgse

Opphav

gjennom fransk; fra latin tolerantia

Betydning og bruk

  1. evne til å tåle mat, medisiner eller tilsetningsstoffer;
    tåleevne
    Eksempel
    • ha lav toleranse for noe
  2. overbærenhet overfor andres oppfatninger og oppførsel
    Eksempel
    • vise toleranse i livssynsspørsmål
  3. tillatt avvik fra en norm
    Eksempel
    • skruer med en toleranse på 1/1000 mm

standardisering

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å fastsette en norm eller standard (1, 2) for noe
Eksempel
  • standardisering av behandling av sykdommer;
  • standardisering og effektivisering

standardisert

adjektiv

Opphav

av standardisere

Betydning og bruk

som har blitt lagd etter en standard (1, 2) eller fastsatt norm
Eksempel
  • standardisert metode;
  • alle butikkene har standardisert interiør

taoisme

substantiv hankjønn

Opphav

av (primært han-)kinesisk dao ‘vei, norm, prinsipp

Betydning og bruk

kinesisk religion og filosofi som hovedsakelig bygger på et skrift av Laozi

tilnærmet, tilnærma

adjektiv

Betydning og bruk

som ligger nær opp til (men som ikke samsvarer helt med) mønster, norm, verdi eller lignende
Eksempel
  • det var glatt og tilnærmet nullføre
  • brukt som adverb:
    • svare tilnærmet riktig

Faste uttrykk

  • tilnærmede tall
    tall som er avrundet til heltall

regel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fra latin regula ‘linjal, rettesnor’; jamfør regle

Betydning og bruk

  1. norm (1) som en retter seg etter;
    Eksempel
    • følge spillets regler;
    • han ble straffet for å ha brutt reglene;
    • det er en uskrevet regel at en rydder plassen sin før en går
  2. forhold som stadig gjentar seg
    Eksempel
    • hun har gjort det til en fast regel å stå tidlig opp i helgene

Faste uttrykk

  • etter alle kunstens regler
    nøyaktig slik noe skal gjøres;
    svært grundig
  • gyllen regel
    klok og god regel
    • det er en gyllen regel ikke å legge igjen verdisaker i bilen
  • i regelen
    som oftest;
    vanligvis
  • ingen regel uten unntak
    det fins alltid enkelte tilfeller der regelen ikke gjelder
  • som regel
    som oftest;
    til vanlig

normere

verb

Betydning og bruk

  1. fastsette eller gjelde som norm
    Eksempel
    • en ren beskrivelse kan virke normerende
  2. få til å samsvare med en norm;
    standardisere
    Eksempel
    • normere skrivemåten av et ord

Faste uttrykk

  • normerte prøver
    standardiserte prøver i skolen med landsnormer og detaljerte fasiter

lov 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra dansk, av norrønt lǫg, flertall av lag, opprinnelig ‘det som er lagt’; jamfør lag-

Betydning og bruk

  1. rettsregel som er vedtatt av myndighetene i samsvar med grunnlov og sedvanerett
    Eksempel
    • heling er forbudt ved lov;
    • i lovs form;
    • bryte loven;
    • vedta en lov;
    • ha vært i konflikt med loven
  2. brukt som etterledd i sammensetninger: ord for en type rettsregel
  3. rettsreglene som gjelder i et land eller på et saksområde
    Eksempel
    • etter norsk lov;
    • alle er like for loven;
    • lov og rett;
    • lov og orden
  4. i bibelspråk: (samling av) påbud fra Gud til menneskene
    Eksempel
    • lov og evangelium;
    • loven og profetene
  5. vedtekt(er) for et lag eller en organisasjon
    Eksempel
    • foreningens lover
  6. setning eller formel som uttrykker et forhold som på visse vilkår er konstant
    Eksempel
    • økonomiske lover;
    • Parkinsons lov;
    • Verners lov
  7. Eksempel
    • det er en uskreven lov
  8. brukt som adjektiv: lovlig, tillatt
    Eksempel
    • det er lov;
    • det er ikke lov

Faste uttrykk

  • lov og dom
    rettergang
    • sitte fengslet uten lov og dom
  • lovens lange arm
    politiet, rettsvesenet
    • de ble innhentet av lovens lange arm

Nynorskordboka 38 oppslagsord

ung

adjektiv

Opphav

norrønt ungr; jamfør yngre og yngst

Tyding og bruk

  1. som har nokså låg alder;
    som er mellom barn og fullvaksen
    Døme
    • eit ungt miljø;
    • ei ung kvinne;
    • han er ung og urøynd;
    • vere ung av år;
    • den unge generasjonen;
    • dei unge vaksne
    • brukt som substantiv:
      • både unge og gamle har møtt fram
  2. som gjeld livsfase for personar i nokså låg alder
    Døme
    • slå igjennom i ung alder;
    • i mine unge dagar;
    • ha røynt mykje i sitt unge liv
  3. som særpregar ungdom;
    ungdommeleg
    Døme
    • vere ung og sprek;
    • vere ung av sinn
  4. om person: som har låg alder i høve til nokon annan eller til ei viss norm
    Døme
    • vere for ung til å gå av med pensjon;
    • unge besteforeldre
  5. brukt som substantiv: personar som høyrer til ein ny generasjon
    Døme
    • dei unge bur i gamlehuset, kårfolket i nyhuset
  6. om vokster, fenomen, institusjon: nokså nyleg tilkomen, nokså ny
    Døme
    • ungt gras;
    • ung skog;
    • ein ung stat;
    • ein ung vitskap;
    • eit ungt skriftspråk;
    • natta er ung

lov 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

frå dansk, av norrønt lǫg, fleirtal av lag, opphavleg ‘det som er fastsett’; jamfør leggje (6)

Tyding og bruk

  1. rettsregel som er vedteken av styresmaktene i samsvar med grunnlov og sedvanerett
    Døme
    • bryte lova;
    • vedta ei lov;
    • i lovs form;
    • lov om målbruk i offentleg teneste;
    • heling er forbode etter lova
  2. brukt som etterledd i samansetningar: ord for ein type rettsregel
  3. samling av rettsreglar som gjeld i eit land eller på eit saksområde
    Døme
    • gjeldande norsk lov;
    • alle er like for lova;
    • lov og rett;
    • lov og orden
  4. i bibelmål: (samling av) påbod frå Gud til menneska
    Døme
    • lova og profetane
  5. vedtekt(er) for eit lag eller ein samskipnad
  6. setning eller formel som uttrykkjer eit forhold som på visse vilkår er konstant
    Døme
    • økonomiske lover;
    • Parkinsons lov
  7. Døme
    • uskrivne lover for takt og tone
  8. brukt som adjektiv: lovleg, tillaten
    Døme
    • det er lov;
    • det er ikkje lov å gjere det og det

Faste uttrykk

  • lov og dom
    rettargang
    • bli fengsla utan lov og dom
  • lovas lange arm
    politiet, rettsvesenet
    • dei vart innhenta av lovas lange arm

toleranse

substantiv hankjønn

Uttale

toleran´se eller  toleranˊgse

Opphav

gjennom fransk; frå latin

Tyding og bruk

  1. evne til å tole mat, medisinar tilsetjingsemne;
    Døme
    • ha høg toleranse for noko
  2. det å bere over med meiningane eller åtferda til andre;
    Døme
    • vise toleranse i livssynsspørsmål
  3. tillate avvik frå ei norm
    Døme
    • gjenga har ein toleranse på 1/1000 mm

standardisering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å fastsetje ei norm eller ein standard (1, 2) for noko
Døme
  • standardisering av utdanninga;
  • dei håper at standardiseringa skal senke utgiftene

standardisert

adjektiv

Opphav

av standardisert

Tyding og bruk

som har blitt laga etter ein standard (1, 2) eller ei fastsett norm
Døme
  • standardiserte prøver;
  • eit standardisert forløp for medisinsk behandling

taoisme

substantiv hankjønn

Opphav

av (primært han)-kinesisk dao ‘veg, norm, prinsipp’

Tyding og bruk

kinesisk religion og filosofi som hovudsakleg byggjer på eit skrift av Laozi

tilnærma

adjektiv

Tyding og bruk

som ligg nær opp til (men som ikkje samsvarer heilt med) mønster, norm, verdi eller liknande
Døme
  • verksemda fekk tilnærma monopol på marknaden
  • brukt som adverb:
    • svare tilnærma rett;
    • ei tilnærma umogleg oppgåve

Faste uttrykk

  • tilnærma tal
    tal som er avrunda til heiltal

regel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, frå latin regula ‘linjal, rettesnor’; jamfør regle (1

Tyding og bruk

  1. norm (1) som ein rettar seg etter;
    Døme
    • klassa har reglar for god åtferd;
    • ho følgjer alltid reglane;
    • det er ein uskriven regel at bursdagsbarnet har med kake på jobben
  2. tilhøve som stadig tek seg opp att
    Døme
    • han har gjort det til ein fast regel å ta trappa i staden for heisen

Faste uttrykk

  • etter alle kunstens reglar
    etter god skikk for det som skal gjerast;
    svært grundig
  • gyllen regel
    klok og god regel
    • det er ein gyllen regel aldri å gå frå eit brennande lys
  • i regelen
    som oftast;
    vanlegvis
  • ingen regel utan unntak
    det finst alltid enkelte tilfelle der regelen ikkje gjeld
  • som regel
    som oftast;
    til vanleg

normere

normera

verb

Tyding og bruk

  1. fastsetje eller gjelde som norm;
    jamfør normalisere
    Døme
    • studiet er normert til tre år
  2. få til å samsvare med ei norm;
    Døme
    • normere skrivemåten av eit ord

Faste uttrykk

  • normerte prøver
    standardiserte prøver i skulen med landsnormer og detaljerte fasitar

verdinorm

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • bruke dollaren til verdinorm
  2. i overført tyding: norm for moral og etikk
    Døme
    • ha Bibelen til verdinorm