Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
573 treff

Bokmålsordboka 251 oppslagsord

N 1, n 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

bokstaven og språklyden n
Eksempel
  • stor N;
  • liten n
Artikkelside

N 2

symbol

Betydning og bruk

  1. symbol for newton
  2. symbol for grunnstoffet nitrogen
  3. symbol for nord (1, 1)
Artikkelside

zirkon

substantiv intetkjønn

Uttale

sirkoˊn

Opphav

gjennom fransk eller italiensk; fra persisk zargun ‘gyllen’

Betydning og bruk

krystalliserende, hardt, brunt eller gulrødt mineral (1)
Artikkelside

xylofon

substantiv hankjønn

Uttale

sylofo´n

Opphav

av xylo- og -fon (1

Betydning og bruk

slaginstrument med kromatisk (1) avstemte trestaver som en slår på med små køller av tre eller plast
Eksempel
  • spille xylofon
Artikkelside

velin

substantiv intetkjønn

Uttale

veliˊn eller  velenˊg

Opphav

fra fransk ‘kalveskinn, pergament’; av gammelfransk veel ‘kalv’

Betydning og bruk

fint, pergamentlignende papir
Artikkelside

veng

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vængi n

Betydning og bruk

kahytt akterut på jekt og lignende
Eksempel
  • en stor jekt med romslig veng
Artikkelside

terning

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt ten(n)ingr, trolig av lavtysk terninc; fra latin quaternio ‘firer i terningspill’

Betydning og bruk

  1. kubisk spillebrikke med (oftest) seks like sider der hver side har mellom én til seks prikker
    Eksempel
    • spille med terninger;
    • kaste terningene
  2. lite, mer eller mindre kubisk stykke av noe, for eksempel av en matvare
    Eksempel
    • skjære kjøttet i terninger

Faste uttrykk

  • terningen er kastet
    avgjørelsen er tatt;
    jamfør loddet er kastet
  • trille terning
    • anmelde med terningkast (2)
      • hvis jeg skulle trille terning, hadde konserten fått terningkast tre
    • avgjøre noe tilfeldig
      • de må ha trillet terning for å komme til denne avgjørelsen
Artikkelside

biogen

adjektiv

Uttale

biogeˊn

Opphav

av bio- og -gen (2

Betydning og bruk

  1. av organisk (1) opphav
  2. som er nødvendig for å bygge opp og/eller opprettholde organisk liv
Artikkelside

genuin

adjektiv

Uttale

genu-iˊn

Opphav

fra latin ‘medfødt, ekte’; av genus

Betydning og bruk

Eksempel
  • genuine grunnstoffer;
  • genuin interesse;
  • genuine behov
Artikkelside

-ant 1

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som -ant (2; jamfør -ent (1

Betydning og bruk

suffiks brukt for å betegne noe(n) med en bestemt egenskap;
i ord som demonstrant og okkupant
Artikkelside

Nynorskordboka 322 oppslagsord

N 1, n 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

konsonantlyden og bokstavteiknet n
Døme
  • stor N;
  • liten n
Artikkelside

N 2

symbol

Tyding og bruk

  1. symbol for måleininga newton
  2. symbol for grunnstoffet nitrogen
  3. symbol for nord (1, 1)
Artikkelside

kva

pronomen

Opphav

norrønt hvat n; eigenleg n av kven (2

Tyding og bruk

særleg om ting:
  1. brukt som (substantivisk) spørjeord i direkte spørsmål:
    Døme
    • kva sa du?
    • kva er klokka?
    • kva har det med saka å gjere?
    • kva skal gjerast?
    • om eg ikkje gjer det, kva da? – korleis blir det da?
    • kva no? – korleis skal vi ordne oss no?
    • kva med å ta bussen? – skal vi kanskje ta bussen?
    • vi blir til i morgon, kva? – ikkje sant?
    • kva for (ei) bok les du på?
    • kva for (nokre) bøker har du lånt?
    • som adjektiv:
      • kva bok les du på?
      • kva slag(s) ost liker du best? – jamfør slag II og slags
  2. brukt som (substantivisk) spørjeord i usjølvstendige spørjesetningar:
    Døme
    • ho sa ikkje kva ho heitte;
    • veit du kva? – veit du det same som eg veit?
    • nei, veit du kva! – no går du for langt, dette er for drygt
  3. brukt som ubunde relativord med allmenngjerande tyding:
    Døme
    • gjer kva du vil for meg;
    • dei betaler kva det skal vere;
    • koste kva det koste vil;
    • det er utruleg kva du kan få deg til å seie
Artikkelside

zirkon

substantiv inkjekjønn

Uttale

sirkoˊn

Opphav

gjennom fransk eller italiensk; frå persisk zargun ‘gyllen’

Tyding og bruk

krystalliserande, hardt, brunt eller gulraudt mineral
Artikkelside

xylofon

substantiv hankjønn

Uttale

sylofo´n

Opphav

av xylo- og -fon (1

Tyding og bruk

slaginstrument med kromatisk (1) stemde trestavar som ein slår på med små køller av tre eller plast
Døme
  • spele xylofon
Artikkelside

velin

substantiv inkjekjønn

Uttale

veliˊn eller  velenˊg

Opphav

frå fransk ‘kalveskinn, pergament’; av gammalfransk veel ‘kalv’

Tyding og bruk

fint, pergamentliknande papir
Artikkelside

-ning 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt -ning(r), opphavleg av -ing i grunnord der stamma endar på -n, til dømes likning, mørkning

Tyding og bruk

suffiks brukt til å lage substantiv av verb;
Artikkelside

terning

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt ten(n)ingr, truleg av lågtysk terninc; frå latin quaternio ‘firar i terningspel’

Tyding og bruk

  1. kubisk spelebrikke med (oftast) seks like sider der kvar side har mellom éin til seks prikkar
    Døme
    • spele med terningar;
    • kaste terningane
  2. lite, meir eller mindre kubisk stykke av noko, til dømes av ei matvare
    Døme
    • skjere kjøt i terningar

Faste uttrykk

  • terningen er kasta
    avgjerda er teken;
    jamfør loddet er kasta
  • trille terning
    • melde med terningkast (2)
      • om eg skulle trille terning, hadde konserten fått terningkast tre
    • avgjere noko tilfeldig
      • dei må ha trilla terning for å kome til denne konklusjonen
Artikkelside

biogen

adjektiv

Uttale

biogeˊn

Opphav

av bio- og -gen (2

Tyding og bruk

  1. av organisk (1) opphav
  2. som trengst til å byggje opp og/eller halde oppe organisk liv
Artikkelside

autogen

adjektiv

Uttale

æutogeˊn

Opphav

av auto- og -gen (2

Tyding og bruk

som er oppstått av seg sjølv

Faste uttrykk

  • autogen trening
    treningsmetode som tek sikte på å oppnå avslapping gjennom sjølvhypnose
Artikkelside