Avansert søk

798 treff

Bokmålsordboka 308 oppslagsord

N 1, n 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

bokstaven og språklyden n
Eksempel
  • stor N;
  • liten n

N 2

symbol

Betydning og bruk

  1. symbol for newton
  2. symbol for grunnstoffet nitrogen
  3. symbol for nord (1, 1)

pronomen

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin ‘i stedet for et nomen’

Betydning og bruk

i grammatikk: substantivisk eller adjektivisk ord som får betydingsinnhold fra et ord eller et uttrykk i den språklige sammenhengen, eller fra noe(n) som det blir vist til i den aktuelle situasjonen
Eksempel
  • ‘du’, ‘den’, ‘man’ og ‘hvem’ er eksempler på pronomen

Faste uttrykk

  • personlig pronomen
    pronomen brukt for å vise til en grammatisk person (4)
    • ‘vi’ og ‘meg’ er eksempler på personlig pronomen
  • refleksivt pronomen
    pronomenet seg som viser tilbake på subjektet i setningen, for eksempel i ‘han satte seg’, ‘de greide seg selv’
  • resiprokt pronomen
    pronomenet hverandre som uttrykker et gjensidig forhold mellom to eller flere
  • ubestemt pronomen
    pronomenet en (1 eller man (2 som har en uspesifisert referanse

varetekt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av ivareta

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • ha noe(n) i sin varetekt
  2. Eksempel
    • sitte i varetekt

mett

adjektiv

Opphav

norrønt mettr; beslektet med mat

Betydning og bruk

  1. som ikke er sulten;
    som har fått nok næring
    Eksempel
    • spise seg mett;
    • nå er jeg passe mett;
    • mette og fornøyde reiste vi videre
  2. som har fått det en trenger av noe;
    tilfreds, tilfredsstilt
    Eksempel
    • være mett av inntrykk etter en lang reise;
    • hun var slett ikke mett på medaljer

Faste uttrykk

  • magen blir mett før øynene
    brukt for å uttrykke at maten ser så god ut at en vil ha mer enn det magen har plass til
  • mett av dage/dager
    tilfreds med hva en har fått gjort i livet
    • nå fikk hun dø i fred, gammel og mett av dage;
    • men denne artisten er ikke mett av dager ennå
  • se seg mett på
    betrakte noe(n) helt til en er tilfreds;
    få nok av
    • jeg har sett meg mett på utstillingen nå;
    • de kunne ikke se seg mette nok på den utrolige utsikten

kataton

adjektiv

Uttale

katato´n

Betydning og bruk

stivnet

sarin

substantiv hankjønn

Uttale

sariˊn

Opphav

av navnet til oppfinnerne Schrader, Ambros, Ritter og Linde

Betydning og bruk

svært skadelig nervegass, regnet som masseødeleggelsesvåpen

saloon

substantiv hankjønn

Uttale

saluˊn

Opphav

fra engelsk, samme opprinnelse som salong

Betydning og bruk

om amerikanske forhold: kneipe, skjenkested

salangan

substantiv hankjønn

Uttale

salangaˊn

Opphav

av øynavnet Salanga ved Malakka

Betydning og bruk

fugl av seilerfamilien som lever i Sørøst-Asia og Australia

savne, sakne

verb

Opphav

norrønt sakna; beslektet med sake (3

Betydning og bruk

  1. være uten;
    mangle
    Eksempel
    • ikke savne noe;
    • vi savner et teater her i byen
  2. oppdage at en har mistet noe, at noe er borte
    Eksempel
    • savne lommeboka si;
    • to mann er savnet i fjellet
    • brukt som substantiv:
      • de savnede er funnet i god behold
  3. kjenne (smertelig) lengsel etter noe(n)
    Eksempel
    • savne selskap;
    • være dypt savnet

Nynorskordboka 490 oppslagsord

N 1, n 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

konsonantlyden og bokstavteiknet n
Døme
  • stor N;
  • liten n

N 2

symbol

Tyding og bruk

  1. symbol for måleininga newton
  2. symbol for grunnstoffet nitrogen
  3. symbol for nord (1, 1)

olboge 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt ǫl(n)bogi, al(n)bogi; av alen (1 og boge

Tyding og bruk

  1. midtre ledd på armen
    Døme
    • støyte olbogen;
    • krabbe på kne og olbogarkrype på alle fire
    • del av erm som dekkjer olbogen
      • slite hol på olbogen
  2. del av erm som dekkjer olbogen
    Døme
    • slite hol på olbogen
  3. røyrstykke forma som ein olboge (1, 1);
    jamfør kne (5)

Faste uttrykk

  • ha spisse olbogar
    komme seg fram;
    vera frekk og pågåande;
    gjere karriere utan å ta omsyn til andre

ikkje ha nubbekjangs

Tyding og bruk

ikkje ha sjanse i det heile;
Sjå: n

tussete

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • bli heilt tussete av bråket;
  • vere tussete etter noko(n)heilt vill

fortura

adjektiv

Opphav

av ture (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • bli heilt fortura av bråket;
    • vere heilt fortura i el. etter noko(n)vill etter

skort

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skortr m, skort n

Tyding og bruk

det at noko manglar;
jamfør skorte (2
Døme
  • skort på pengar;
  • ei tid med skort på råvarer

pronomen

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin ‘i staden for namnet’

Tyding og bruk

i grammatikk: substantivisk eller adjektivisk ord som får tydingsinnhald frå eit ord eller eit uttrykk i den språklege samanhengen, eller frå noko(n) som det blir vist til i den aktuelle situasjonen
Døme
  • 'eg', 'ein' og 'kven' er døme på pronomen

Faste uttrykk

  • personleg pronomen
    pronomen brukt for å vise til ein grammatisk person (4)
    • ‘han’ og ‘deg’ er døme på personlege pronomen
  • refleksivt pronomen
    pronomenet seg som viser tilbake på subjektet i setninga, til dømes i ‘han sette seg’, ‘dei greidde seg sjølve’
  • resiprokt pronomen
    pronomenet einannan eller kvarandre som uttrykkjer eit gjensidig tilhøve mellom to eller fleire
  • ubunde pronomen
    pronomenet ein (1 som har ein uspesifisert referanse

bensin

substantiv hankjønn

Uttale

bensiˊn

Opphav

av tysk Benzin; av benzo

Tyding og bruk

flyktig og lett tenneleg væske som er ei blanding av fleire hydrokarbon, og som særleg er nytta til drivstoff
Døme
  • bensin kan framstillast med å destillere jordolje;
  • fylle bensin

Faste uttrykk

  • helle/kaste bensin på bålet
    få ein situasjon til å eskalere;
    forsterke ein verknad
    • partiet kasta bensin på bålet med rasistiske utsegner;
    • påstanden heller bensin på bålet

skjære

substantiv hokjønn

Opphav

truleg samanheng med norrønt skæri n fleirtal; av skjere (3

Tyding og bruk

reiskap til å klippe med;