Bokmålsordboka
tein 2
substantiv hankjønn eller intetkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en tein | teinen | teiner | teinene |
intetkjønn | et tein | teinet | tein | teinateinene |
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en tein | teinen | teiner | teinene |
intetkjønn | et tein | teinet | tein | teinateinene |