Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
22 treff
Bokmålsordboka
9
oppslagsord
tørrskodd
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som har holdt føttene tørre
Eksempel
hun kom seg
tørrskodd
over myra
;
gå tørrskodd fra garasjen til leiligheten
Artikkelside
tørrlegge
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
gjøre tørr
;
lede bort væte fra
;
jamfør
tørrlagt
(1)
Eksempel
tørrlegge
myra
i overført betydning
: forby salg og skjenking av alkohol innenfor et visst område
Eksempel
byen ble helt tørrlagt etter innføringen av skjenkeforbudet
Artikkelside
innpå
preposisjon
Betydning og bruk
inn på
Eksempel
komme innpå veien
;
kjøre innpå rampen
brukt som
adverb
tre biler slipper innpå ved grønt lys
inne på
Eksempel
myra lå langt innpå vidda
;
ligge
innpå
åsen på tømmerhogst
;
i talen kom han innpå det som hadde skjedd
brukt som
adverb
jeg har appen, men er ikke så ofte innpå
opp til, inntil, like ved, nær
Eksempel
innpå 30 personer var innom
;
skogen lå like
innpå
husene
;
vi kom helt
innpå
elgen
;
ha noen tett
innpå
livet
brukt som
adverb
komme så nær innpå som mulig
;
ha gjenboere tett innpå
Faste uttrykk
gå innpå noen
om sak, hendelse
eller lignende
: gjøre noen trist og nedtrykt
kritikken gikk innpå henne
hale innpå
ta innpå
;
nærme seg
konkurrenten haler innpå i den siste bakken før mål
helle innpå
drikke, særlig alkohol, i store mengder
hive innpå
spise eller drikke fort og mye
komme innpå noen
bli godt kjent med noen
det var vanskelig å komme innpå ham
legge innpå
spise mye
snakke innpå om
ymte om, nevne
;
snakke frampå om
ta/dra innpå
minske et forsprang
;
nærme seg
konkurrentene tok
innpå
Artikkelside
tue
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
þúfa
Betydning og bruk
rund og liten forhøyning i skogbunn, myr
eller lignende
Eksempel
hoppe tørrskodd fra
tue
til
tue
i myra
;
sette seg på ei tue
som etterledd i ord som
bærtue
jordtue
oppbygd haug
Eksempel
bygge tue
som etterledd i ord som
maurtue
Faste uttrykk
liten tue kan velte stort lass
selv en liten sak kan ha en stor innvirkning
sitte på hver sin tue
bare bry eller konsentrere seg om seg selv og sine egne saker
partene sitter på hver sin tue og nekter å samarbeide
sitte trygt på sin tue
ikke risikere noe
;
ha sitt på det tørre
Artikkelside
kliss klass
Betydning og bruk
brukt for å betegne gjentatt klissete lyd
;
Se:
kliss
Eksempel
kliss klass, sa det da vi vasset gjennom myra
Artikkelside
kliss
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
klisse
Betydning og bruk
seig, klissete masse
Eksempel
sirup er noe
kliss
sentimental, søtlaten uttrykksmåte, framferd
eller lignende
Eksempel
romanen kan karakteriseres som sentimentalt
kliss
Faste uttrykk
kliss klass
brukt for å betegne gjentatt klissete lyd
kliss klass, sa det da vi vasset gjennom myra
Artikkelside
huske
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
trolig
lydord
Betydning og bruk
bevege opp og ned
;
gynge
(
2
II
, 1)
Eksempel
huske
et barn på kneet
;
vi fikk virkelig
husket
oss på overfarten
være i bevegelse opp og ned
;
bevege seg opp og ned
Eksempel
myra
husket
stygt under oss
;
båten
husket
i bølgene
Artikkelside
kultivere
verb
Vis bøyning
Opphav
gjennom
fransk
cultiver
,
eller
middelalderlatin
cultivare
;
se
kultur
Betydning og bruk
bearbeide jord eller annen natur for å få avling
;
dyrke
(1)
Eksempel
kultivere myra
drive fram planter
;
dyrke
Eksempel
kultivere
prydbusker
utvikle og odle fram en planteart eller dyrerase
Eksempel
kultivere fram nye saueraser
i overført betydning
: holde ved like
;
pleie
(
2
II
, 4)
, dyrke
;
forme
(2)
, skape
Eksempel
kultivere sine kontakter
;
han kultiverte rollen som nerd
;
de prøver å kultivere fram en forståelse mellom folkene
Artikkelside
myr
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
mýrr
;
beslektet
med
mose
(
1
I)
Betydning og bruk
fuktig og flatt landområde med planter som bygger opp et lag med
torv
(1)
Eksempel
dyrke opp en
myr
;
myra må grøftes
som etterledd i ord som
hengemyr
moltemyr
torvmyr
Artikkelside
Nynorskordboka
13
oppslagsord
tørrleggje
,
tørrlegge
,
turrleggje
,
turrlegge
tørrleggja, tørrlegga, turrleggja, turrlegga
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
gjere tørr
;
leie væte bort frå
;
jamfør
tørrlagd
(1)
Døme
tørrleggje
myra
;
elva er tørrlagd etter reguleringa
i overført tyding: forby sal og skjenking av alkohol innanfor eit visst område
Døme
byen vart tørrlagd etter innføringa av skjenkeforbodet
Artikkelside
tue
,
tuve
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
þúfa
Tyding og bruk
rund topp på marka
;
liten kuve
Døme
hoppe frå
tue
til
tue
i myra
;
setje seg på ei tue
som etterledd i ord som
bærtue
grastue
jordtue
oppbygd haug
Døme
samle høyet i
tuer
som etterledd i ord som
høytue
maurtue
Faste uttrykk
lita tue kan velte stort lass
sjølv ei lita sak kan ha ein stor innverknad
sitje på kvar si tue
berre bry eller konsentrere seg om seg sjølv og sine eigne saker
aktørane sit på kvar si tue og snakkar ikkje saman
sitje trygt på tua si
ikkje risikere noko
;
ha sitt på det tørre
Artikkelside
kliss
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
klisse
Tyding og bruk
seig, kleimete masse
Døme
sirup er noko kliss
tilgjord, kleisen uttrykksmåte eller framferd
Døme
filmen var berre noko kliss
Faste uttrykk
kliss klass
brukt om gjenteke klissete lyd
kliss klass sa det da vi vassa gjennom myra
Artikkelside
kave
3
III
kava
verb
kløyvd infinitiv:
kava
Vis bøying
Opphav
norrønt
kafa
‘dukke’
;
samanheng med
kav
(
1
I)
Tyding og bruk
slå eller fekte rundt seg med armar og bein
;
gjere ivrige rørsler med armar og bein
Døme
han kava rundt i vatnet
;
ho kavar seg gjennom myra
streve
(1)
;
slite
(
2
II
, 4)
,
bale
(1)
Døme
han kavar mykje med barna
Faste uttrykk
kave seg opp
bli stressa
;
ause seg opp
du kavar deg opp over ingenting
;
han kava seg veldig opp før eksamen
Artikkelside
gynge
2
II
gynga
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
gammalfrisisk
gunga
‘gå’
;
samanheng
med
gang
Tyding og bruk
pendle att og fram
;
disse, huske
Døme
gynge seg i ein stol
;
gynge seg i ei disse
;
gynge att og fram
duve
(1)
opp og ned
;
vogge, rugge
Døme
båten gyngar på vatnet
;
båten gyngar opp og ned
;
brua gynga under oss
;
myra gynga under oss
Faste uttrykk
på gyngande grunn
i ein usikker situasjon eller tilstand
leiaren for verksemda innrømmer at dei er på gyngande grunn
Artikkelside
kliss klass
Tyding og bruk
brukt om gjenteke klissete lyd
;
Sjå:
kliss
Døme
kliss klass sa det da vi vassa gjennom myra
Artikkelside
busk
substantiv
hankjønn
buske
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
buskr
Tyding og bruk
etter måten låg, fleirårig plante med trevorne greiner som greinar seg nær jorda
Døme
tre og buskar
;
ha buskar med bær i hagen
;
myra veks att med buskar og kratt
lite tre som liknar ein
busk
(1)
Artikkelside
kringgå
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
ringe inne
;
gå rundt
Døme
beitedyra kringgjekk myra
Artikkelside
myr
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
mýrr
;
samanheng
med
mose
(
1
I)
Tyding og bruk
fuktig og flatt landområde med planter som byggjer opp eit
torvlag
Døme
dyrke opp ei myr
;
dei arbeider med å grøfte myra
som etterledd i ord som
hengjemyr
moltemyr
søkkjemyr
Artikkelside
flake
3
III
flaka
verb
kløyvd infinitiv:
flaka
Vis bøying
Tyding og bruk
dekkje eller demme med
flake
(
1
I)
eller
fjøler
Døme
flake myra
Artikkelside
1
2
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100